Lønnsoppgjøret:
Dette kan stoppe busstreiken: Slik vurderer de tvungen lønnsnemnd
Hver ettermiddag rapporterer Helsetilsynet om streiken kan føre til fare for liv og helse. Ut fra denne rapporten avgjør regjeringa om de skal stoppe streiken.
Leder for bransjerådet for bussbransjen i Felles forbundet, Per Ole Melgård, informerer sine kolleger om grunnlaget for streiken første streikedag.
Håvard Sæbø
torgny@lomedia.no
Hver ettermiddag under busstreiken sender Helsetilsynet en rapport til Helse- og omsorgsdepartementet om streiken medfører fare for liv og helse. Hvis så er tilfelle, kan regjeringa stoppe streiken med tvungen lønnsnemnd.
Siste: Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret
Helsetilsynet bygger sin rapport på tilbakemeldinger fra Fylkesmennene og Folkehelseinstituttet. Fylkesmennene er statens tilsynsorgan i de enkelte fylker. De har kontakt med helseforetakene og kommunene. Basert på disse meldingene melder fylkesmennene tilbake til Helsetilsynet om konsekvensene.
Siden busstreiken foreløpig bare omfatter Oslo og Viken, er det bare Fylkesmannen i Oslo og Viken som rapporterer til tilsynet.
Siste: Busstreiken er over. Her er resultatet
Kommentar: Det finnes noe som er enda kjipere enn busser som står
Smittesituasjonen
Det som skiller denne streiken fra tidligere streiker, er koronasituasjonen. Det gjør at også en vurdering av smittesituasjonen må med i rapporten. Denne oppgaven er det Folkehelseinstituttet som har.
– Vi følger med på utviklingen i smitterisikoen i Oslo og Viken som vanlig gjennom vår overvåking blant annet gjennom smitteregistre som Meldingssystem for smittsomme sykdommer og andre registre med data på kommunenivå, sier overlege Didrik Vestreheim i en epost til FriFagbevegelse.
Han legger til at Folkehelseinstituttet også får vurderinger av reisemønster i kollektivtrafikken fra Ruter og Vy. I tillegg gjør de en helhetsvurdering basert på ulike typer tilgjengelig informasjon om smittesituasjonen.
Historisk: Da bussjåførene gikk til streik for 22 år siden, overrasket de arbeidsgiverne og vant
Lønnsnemnd 123 ganger
Tvungen lønnsnemnd innebærer at regjeringa fremmer et lovforslag om at det er forbudt å streike. Stortinget behandler så lovforslaget. Det innebærer at de streikende må begynne å arbeide igjen. En egen nemnd, Rikslønnsnemnda, avgjør da hvordan den nye tariffavtalen blir. Siden 1953 har arbeidskamp blitt stoppet med tvungen lønnsnemnd 123 ganger. Siste streik som ble stoppe med tvungen lønnsnemnd var sykepleierstreiken i juni 2019.
Kommentar: Derfor bør du elske streik
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.
