Dette kunne vært et norsk industri-eventyr. I stedet har el-bilen havnet på museum

Håvard Sæbø

has@lomedia.no

Den siste som måtte gi opp, var Think. De klarte det nesten, men selskapet var rett og slett for tidlig ute med å satse på elektriske biler.

Fra den første Think Classic så dagens lys i 1999, ble det produsert rundt 1.500 biler ved fabrikken i Aurskog. De to siste årene før konkursen i 2011, ble produksjonen flyttet til Finland.

Mange mener at det er å strekke det litt langt å kalle den lille plastdoningen for en bil, men den siste prototypen Think lagde i samarbeid med Porsche i 2008, begynte å ligne en moderne elbil.

Hadde finansieringen holdt litt lenger, så hadde kanskje den stilige elbilen rullet rundt i hopetall. Men det ble bare med denne ene, som nå altså har havnet på museum.

Saken fortsetter under bildet.

LUFT I SVEISEN: Think som cabriolet. Den kunne sikkert blitt en suksess.

Erlend Angelo

Verdens første multivan

Museet inneholder alle høydepunktene fra en mangfoldig norsk kjøretøyhistorie.

Her finnes blant annet fabrikkeier og automobilpioner Clarin Mustads sekshjuling «Giganten» fra 1917. Navnet kommer av at doningen har plass til 12 personer og en vekt på nesten fire tonn.

Bilen bygde han i 1917, og alle setene måtte han ha for å få plass til de åtte barna. Han bygde senere bilen «Egoisten», med bare ett sete. Den var smal nok til å kunne forsere norske vinterveier med datidens brøytespor.

Saken fortsetter under bildet.

GIGANTEN: Med seks hjul og plass til 12 personer. Bygd i Norge i 1917 av Clarin Mustad.

Erlend Angelo

Mustad hadde sin første biltur på norsk jord allerede i 1906. På reisen fra Kristiania til Åndalsnes passerte han flere hundre hester og stoppet motoren for ikke å skremme dyrene. Han ble lei av å benytte sveiv for å starte motoren, så han fant opp et system hvor føreren kunne starte fra førersetet.

Sykkelnasjonen

Også norsk sykkelhistorie er godt representert i utstillingen, mye takket være donasjon fra arvingene etter Einar Støp-Bowitz. Han var Norges fremste sykkelsamler og grunnleggeren av sykkelverkstedet Den Rustne Eike i Oslo.

På 1900-tallet var det flere hundre fabrikker som produserte sykler i Norge. Det var ofte slik at hvis man eide en sykkel, var det lettere å skaffe seg jobb. Man kunne da også reise på sykkelferie.

Saken fortsetter under bildet.

  SYKKELNASJONEN: Det var mange hundre sykkelfabrikker i Norge på 1900-tallet. I 2000 forlot den siste norskproduserte DBS-sykkelen fabrikken i Sandnes.

Erlend Angelo

Det er registrert 1.300 norske sykkelmerker, men det antas at det kan være mange flere. I 2000 forlot den siste norskproduserte sykkelen DBS-fabrikken i Sandnes.

Modellbiler

De første bilene man støter på innenfor dørene, er av det mindre slaget.

Her har tidligere samferdselsminister Ketil Solvik Olsen donert 722 modellbiler fra samlingen sin. Sammen med nylig avdøde vegdirektør Terje Moe Gustavsen, sto han på for å få bevilget de 45 millionene som var nødvendig for å bygge et nasjonalt kjøretøymuseum.

Søke før hver kjøretur

De første bilene ble registret i Norge rundt 1900. I begynnelsen var det mange reguleringer, og den reisende måtte søke om tillatelse før hver kjøretur.

Det gjaldt fram til den første motorvognloven i 1912. Da ble også fartsgrensen hevet til 15 kilometer i timen i bystrøk, tett tåke eller mørke. Ellers var det 30 kilometer i timen som gjaldt.

Saken fortsetter under bildet.

NORGES DETROIT: Norsk Automobilfabrikk på Kambo utenfor Moss ble startet i 1916. Her jobbet det 50 ansatte med å produsere biler for Scania fram til 1921.

Erlend Angelo

Vanskelig å få kjøpt egen bil

De første bilene var svært dyre, og etter andre verdenskrig ble det innført kvoteordninger for å kjøpe bil. Man måtte søke, og ha en veldig god grunn for å få lov til å kjøpe bil. Bare 3-4 prosent av søknadene ble innvilget.

Først etter at restriksjonene på import av bil ble fjernet i 1960, ble bilen allemannseie. Da flommet landet over av tyske bobler, og i løpet av fire år ble antall personbiler doblet til drøyt 410.000.

Saken fortsetter under bildet.

TROLL: Én av de seks bilene som ble produsert på 50-tallet i Norge. Produksjonen ble startet av Per Kohl-Larsen for å omgå importforbudet av biler.

Erlend Angelo

Vanlige biler

Museet huser også biler som ikke kan kalles unike klenodier.

Det er mulig å få et gjensyn med en mengde pent brukte hverdagsbiler fra de siste tiårene, som blant annet Ford Sierra, Volkswagen Golf og Toyota Corolla.

Også kongehuset er representert med en 1951 Cadillac Fleetwood 75 Limousine, som var Kong Olavs favorittbil.

Mekka for bilentusiaster

Museet har blitt et samlingssted for veteranbilentusiaster og bilklubber som arrangerer klubbtreff.

Siden åpningen har allerede 80.000 vært innom den 2.000 kvadratmeter store utstillingen.

Et steinkast unna ligger også norsk vegmuseum og en 200 meter lang bergtunnel med fjellsprengningshistorie.