Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Hvis det blir streik, går Fellesforbundet inn med alle ressurser de har. Det har vært vanlig i streiker å bare ta ut noen av de som er omfattet av konflikten. Men slike taktiske hensyn har Norges største forbund i privat sektor skjøvet til siden. Med noen få små unntak har forbundet varslet at alle skal ut i streik.

Det betyr at 27.000 medlemmer av Fellesforbundet kler på seg streikevesten, stiller seg i fabrikkporten og sørger for at virksomhetene stopper med en gang.

Samleside: Vi følger lønnsoppgjøret - her får du de siste nyhetene

Sjekk lista: Her kan det bli storstreik fredag

Tjener mye penger

Det er Norsk Industri og Fellesforbundet som forhandler i det som kalles frontfaget. Hva partene blir enige om i dette oppgjøret er viktig. Dette resultatet blir avgjørende for den økonomiske rammen for resten av årets tariffoppgjør også i offentlig sektor.

YS-forbundet Parat tar ut sine 1026 medlemmer hvis det blir streik.

Det er knyttet stor spenning til utfallet av meklingen hos Riksmekleren der Fellesforbundet og Norsk Industri møtes. Pandemisituasjonen har gitt stor usikkerhet. Noen virksomheter lever på kanten av stupet, mens andre bedrifter har aldri tjent så mye penger da pandemien har åpnet nye markeder.

Les også: «Minstelønna ligger på et desperat lavt nivå»

Økt kjøpekraft

Fellesforbundets krav til økonomi er å styrke medlemmenes kjøpekraft. Lønnsveksten fra i fjor vil uten videre gi en lønnsvekst på 1,2 prosent. De siste tallene for prisstigningen viser en prisvekst på 1,4 prosent. Hvis en skal øke kjøpekraften, er en derfor nødt til å heve lønna med minst 0,2 prosent. Et null-oppgjør vil gi nedgang i kjøpekraften. Det kan ikke Fellesforbundet tåle.

Samtidig har NHO krevd nulloppgjør. Lønnsoppgjøret var opprinnelig fastsatt til mars, men ble utsatt på grunn av pandemien. I juni gjorde derfor NHO om på sitt forhandlingsopplegg. Arbeidsgiverorganisasjonen vedtok at årets lønnsoppgjør måtte gjennomføres uten sentrale tillegg, ingen endringer som fører til større kostnader og nei til lokale forhandlinger.

Hvis dette blir resultatet er det ganske trolig at 27.000 medlemmer fra Fellesforbundet vil legge ned arbeidet.

Les også: Permitterte skal også streike

Likt for arbeider og funksjonærer

Fellesforbundet har også fremmet krav om at lavlønnsgruppene i industrien skal få et eget lavlønnstillegg. Tidligere har det vært gitt til de tariffavtalene som har et gjennomsnitt på under 90 prosent av industriens lønnsnivå.

Siden det er fire år siden sist partene kunne forhandle detaljene i avtalen, er det flere andre krav. To krav som ikke angår de fleste, men som er viktig for dem det gjelder, er forskuttering av sykepenger og rett til fri for å delta i konferansetime i barnehagen.

I dag er det i mange bedrifter forskjell mellom arbeidsfolk og funksjonærer når det gjelder sykepenger. Mens funksjonærene ikke merker noen forskjell på utbetalingene ved sykdom, bedriften legger ut for sykepengene etter arbeidsgiverperioden på 16 dager, må arbeiderne vente til Nav har ferdig behandlet søknaden. Hvis det skjer en feil kan en person bli gående uten inntekt i flere måneder. Magasinet for fagorganiserte møtte kokken Daniel Smolarz som opplevde denne forskjellsbehandlingen på kroppen.

Offshore-problemer

Deltakelse i konferansetime i barnehagen er et likestillingskrav, at det også skal være mulig for de som jobber i industrien å følge opp sine små barn.

Forbundet har også fremmet krav om å starte arbeidet for en etter- og videreutdanningsreform.

Et felt der det er stor strid er det såkalte Offshorebilaget. Dette bilaget til tariffavtalen omfatter de som jobber offshore. Offshore-arbeidere går på rotasjonsordninger. Dette er gjerne 14-28-rotasjon, to ukers arbeid og fire uker fri med 12 timers skift når en er i arbeid.

De fleste av Fellesforbundets medlemmer jobber innen ISO-fagene: isolasjon, stillas og overflatebehandling. Mange av disse oppdragene er kortere enn 14 dager, så det er vanskelig å få til en vanlig rotasjonsordning. I stedet opplever Fellesforbundets medlemmer stadig vekk at friperioder forkortes eller flyttes på kort varsel. Dette skaper et uoversiktlig privatliv og mye frustrasjon. Halvparten av uenighetene som kommer til forbundet, er knyttet til dette bilaget.

Les også: Disse tre kravene vil verfts- og offshorearbeiderne ha på plass

Endret arbeidsdag

Norsk Industri har kommet med et hovedkrav, og det er å endre normalarbeidsdagen. I dag skal normalarbeidstid være i tidsrommet fra 06 om morgenen til klokka 17 på ettermiddagen. Norsk Industri vil utvide til klokka 19 på kvelden. Det vil gjøre at bedrifter kan forskyve skift slik at de avsluttes så sent som klokka 19 på kvelden uten at det utløser tillegg for ubekvem arbeidstid.

Fristen for meklingen er ved midnatt, natt til fredag. Men det er vanlig at vanskelige meklinger trekker ut til morgenen dagen etter, av og til lengre.