ELINE LØNNÅ

eline@lomedia.no

Fellesforbundets landsmøte sier enstemmig ja til å beholde EØS-avtalen. Dette var en av de mest omdiskuterte sakene på årets landsmøte, og det var knytta stor spenning til hva LOs største forbund i privat sektor ville mene om EØS, etter at en rekke avdelinger hadde fremmet forslag om at Norge bør si opp avtalen.

Etter fem dager med debatt og dragkamp valgte de som ønsket et nei til EØS å trekke forslaget sitt, ut fra en vurdering om at det ikke kom til å få flertall. Neisiden var også fornøyd med at det kom fram sterk kritikk av utviklingen i EU og at problemene med EØS kommer tydelig fram i forbundets nye politikk.

Det ble også kjempet for å få vedtatt en mulighet for at forbundet endrer holdning dersom dommen i den viktige verftssaken blir tatt til Efta-domstolen og ender med tap der. Verftsdommen i Høyesterett slår fast at de allmenngjorte reglene for reise, kost og losji samt et utenbystillegg på 20 prosent av lønna på norske verft er i tråd med EU-retten, men EØS' overåkingsorgan ESA er ikke enig og vurderer for tida om det skal bli sak i Efta-domstolen.

Sikkerhetsventil

Det var et mindretall i redaksjonskomiteen for arbeidsliv som forsøkte å få landsmøtet med på å åpne for det de kalte en «sikkerhetsventil» dersom utviklingen i arbeidslivet forverres. De foreslo at landsmøte skulle vedta at «dersom Norge taper disse sakene, kan ikke Fellesforbundet se seg tjent med at EØS-avtalen videreføres».

– Det er både fornuftig og nødvendig å ha et virkemiddel for å verne den norske modellen, å kunne jobbe for en annen tilknytning til EU om det skulle være nødvendig, mente Ståle Knoff Johansen, som tilhørte mindretallet. Han presiserte at dette ikke var et forslag om å si opp EØS-avtalen, men et ønske om å holde på muligheten for å jobbe for det.

– Vi vil ikke ha en selvmordsknapp, kontret Steinar Krogstad, nestleder i forbundet

– Taper vi noen saker i Efta-domstolen eller Arbeidsretten så må forbundet stå fritt til å vurdere vi skal gjøre.

Landsmøtet var delt nesten nøyaktig på midten da det kom til avstemning. De som ønsket å vedta formuleringen fra mindretallet tapte med tre stemmer.

Eggum: Tydelige signaler

Den nyvalgte lederen Jørn Eggum er ikke i tvil om at summen av vedtak rundt arbeidslivet og EØS viser at forbundet opplever å være i en tilspisset situasjon.

– Vi er hardt råket, det er lavkonjunktur og vi sliter både med arbeidsgiverne og styresmaktene. Nå har landsmøtet kommet med vedtak som er veldig tydelige signaler til våre politiske venner. Vi må få bukt med økningen av innleie, og en klarere forståelse av hva som er en ordentlig bedrift og en ordentlig tariffavtale.

I sin oppsummering til landsmøtet sa Eggum at dersom det er sånn at ILOs konvensjoner og allmengjøring er umulig å gjennomføre innenfor EØS, så har vi ikke noe der å gjøre.

Men den nye forbundslederen er fornøyd med at det ikke ble flertall for det han mener ville være en «selvmordsparagraf» knytta til om ESA tar verftssaken til Efta-domstolen, fordi det ville låst mulighetene for hvordan man skal ta tak i en slik situasjon.

– Men den jevne avstemningen er et klart signal ut om at arbeidslivet har tilspisset seg.

Forsterket kritikk

Selv om Fellesforbundet gikk samlet ut av landsmøtesalen med et vedtak om å beholde EØS, skjerpes tonen både i kritikken av utviklingen i EU og i norsk arbeidsliv. Det slås fast at de dominerende kreftene i EU står for en politikk på arbeidslivsfronten som strider med fagbevegelsens interesser. Landsmøtet vedtok også at Fellesforbundet skal jobbe for at norske myndigheter går imot begrensninger i retten til å bruke kollektive kampmidler, det kollektive forhandlingssystemet og retten til nasjonal lønnsdannelse.

– Tydelige signaler til ledelsen

En av de mest sentrale på nei-siden inder landsmøtet var Steffen Høiland, som også kom inn i forbundsstyret. Han sier at han ikke synes det er riktig å si at noen av sidene «tapte».

– Avstemningen om den siste formuleringen var så jevn (229-226) at den ga et tydelig signal til den nye forbundsledelsen. Og den nye forbundslederen ga like klar tilbakemelding fra talerstolen om at han hadde tatt signalet.

Høiland mener det er en sannhet med modifikasjoner at Fellesforbundet sier «enstemmig ja» til EØS.

– Det er veldig mange forbehold i uttalelsene. Og det har vært det viktigste for oss: Å peke på alle utfordringene EØS fører med seg, og problemene det kan medføre for forbundet. Og dette gir uttalelsene tydelig uttrykk for.

Solidaransvar og søksmålsrett

Landsmøtet ga også den nye ledelsen en del klare vedtak i arbeidslivspolitikken som nå skal følges opp.

Blant de viktigste tiltakene forbundet skal jobbe for nå er:

• Allmenngjøring av tariffavtaler må bli enklere. Det bør ikke være dokumentasjonskrav, og en del bestemmelser i tariffavtalene må kunne allmenngjøres dersom en av partene krever det.

• Ansettelse uten garantilønn, såkalt nullprosentkontrakt, kan ikke regnes som ansettelse, og dette må klargjøres i lovverket

• Skjerping av reglene for innleie. Det var foreslått at det skulle bli ulovlig med bemanningsbyråer, men dette fikk ikke flertall

• Utvide perioden for solidaransvar til seks måneder

* Få tilbake retten til kollektiv søksmålsrett

• Forbedre ordningen for regionale verneombud innenfor hotell og restaurant

• Begrense Arbeidstilsynets rett til å innvilge arbeidstidsordninger

• Forbud mot NUF (norsk utenlandskregistrert foretak) og gjeninnføring av revisjonsplikt i småselskaper.

Mer fra Fellesforbundets landsmøte:

1,5 million til flyktningkrisa

Ungdommene seiret

Eggum klappet inn som ny forbundsleder

Kosetime med Støre

Eriksson fridde - olg fikk nei

– AFP-tap er en skam for fagbevegelsen

600 krevde handling mot krisa i industrien

Regulere eller forby bemanningsbransjen?

Fellesforbundet i strupen på bemanningsselskapene

Tyngt skyts i EØS-saken

Innleie i byggebransjen øker fortsatt

Landsmøteglimt fra første døgn

Hytteproblemer på Fellesforbundets landsmøte

– VM er vår beste sjanse i Qatar

Stort trøkk på ungdomssaken