Torkjell Trædal

torkjell.tradal@lomedia.no

Dersom EU får det som de vil, skal bedrifter i Europa få færre regler å forholde seg til i framtiden. Med et såkalt Refit-program (Regulatory Fitness and Performance Programme) ønsker EU å forenkle byråkratiet og reguleringa av arbeidslivet.

Regelverket skal trimmes og en rekke direktiver og reguleringer, blant annet innen markeds-, miljø- og arbeidsmiljøbestemmelser, skal gjennomgås og slankes. Ved å fjerne de «administrative byrdene» mener EU at bedriftene vil få det lettere, spare penger og øke produktiviteten. I tillegg vil det gjøre det lettere for EU å innføre nye regler.

Men regelforenkling innen arbeidsmiljø og -rettigheter ønskes ikke velkommen alle steder.

– Vanvittig tankegang

– Vi frykter at dette fører til at flere useriøse bedrifter får konkurransefordeler, sier forbundssekretær i Fellesforbundet, Steinar Krogstad.

Han er Fellesforbundets representant i Nordisk bygg- og trearbeiderføderasjon (NBTF), som i en uttalelse går hardt ut mot det de mener er planer om deregulering.

Hva som blir det endelige resultatet av Refit-programmet er usikkert, men så langt er følgende klart:

- EU har stoppet ulike initiativer som skulle hindre sykdom på jobben. Planlagt lovgivning som omhandler muskel- og skjelettsykdommer, tobakk og kreftfremkallende stoffer i arbeidsmiljøet blir ikke lenger noe av.

- Bestemmelsene i arbeidstidsdirektivet, deltidsdirektivet og vikarbyrådirektivet er under evaluering.

- Både sykelønnsordninger og arbeidsgivernes informasjonsplikt overfor arbeidstakerne når det gjelder kontrakter skal evalueres.

Ifølge Ulrik Spannow i det danske Bygge- Anlægs- og Trækartellet, ønsker EU også å begrense såkalt «gold plating» – at enkelte land har et høyere beskyttelsesnivå enn det som kreves av den europeiske lovgivningen. Et slikt land kan være Norge. Vanvittig, mener Krogstad i Fellesforbundet og NBTF.

– At regulering av arbeidslivet hindrer vekst er en vanvittig tankegang. I Norge har vi holdt stand mot deregulering og jeg mener et organisert arbeidsliv og maktbalanse gir suksess og lik konkurranse. Det er samfunn med balanse mellom partene har mest fleksibilitet og produktivitet, mener Krogstad.

Også arbeidsgiverne advarer

EU-forenklingene er primært rettet inn mot små- og mellomstore bedrifter, som i EU-skala vil si bedrifter med under 250 ansatte. NBTF mener EU er på ville veier når unionen ønsker forenkling av reglene innen arbeidsmiljø og -rettigheter, og føderasjonens moderorganisasjon i Europa omtaler EU-politikken som en politisk skandale.

– Bedriftene med under 250 ansatte utgjør 99% av byggenæringen. En ting er å fjerne unødvendig byråkrati, men her angriper man arbeidstakere og arbeidsmiljø. Hvis bedriftene i Europa i framtiden vil få færre krav å forholde seg til, vil det kunne føre til at det blir lettere for de useriøse å drive, mener Krogstad.

Han peker på erfaringer fra blant annet Latvia, der deregulering etter finanskrisen ifølge Krogstad førte til at de ansatte jobber lenger ned i kontraktkjeden, kontraktmangel, dårligere arbeidsmiljø og flere arbeidsulykker.

Også administrerende direktør i BNL, Jon Sandnes, mener det er viktig at ikke flere useriøse kommer på banen.

– Vi er for en forenkling av arbeidslivet, men det må ikke bli en lavterskelpolitikk som gjør rommet for de useriøse enda større, sier Sandnes.

– Blant annet ønsker vi at det stilles kvalifikasjonskrav til foretakene i byggenæringen. Får vi regjeringen til å sette krav til kvalifikasjoner vil man kunne forenkle mange områder, mener BNL-sjefen.

Lover å følge med

Kristian Dahlberg Hauge er statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet. Han sier det regjeringen ønsker å ha høy produktivitet samtidig som den sikrer høy arbeidsmiljøstandard og arbeidstakernes rettigheter.

– Det er ingen motsetning mellom disse målene og mulige forenklinger. De siste årene er det gjennomført en stor regelverksforenkling, uten vesentlige materielle endringer i reglene.

Hauge påpeker at det ennå ikke er fremmet konkrete forslag til endringer, men lover at departementet skal følge nøye med på prosessene rundt Refit-programmet.

– Vi er epresentert i en rekke organer som gir oss mulighet til å fremme norske interesser og synspunkter. Regjeringen er opptatt av å sikre at det skal være et handlingsrom for nasjonale ordninger på arbeidslivsområdet, forsikrer Hauge.

– Det er reglenes innhold som er avgjørende. En viktig begrunnelse for forenklinger er at regelverket skal bli lettere for virksomhetene å forstå, og dermed følger. Regjeringen er opptatt av regelverket som skal hindre useriøse aktører og uakseptable lønns- og arbeidsvilkår skal være målrettet og treffsikkert. De useriøse skal lukes ut, men det må ikke føre til at alle de som driver seriøst pålegges urimelige byrder, avslutter Hauge.