Steinar Krogstad i Fellesforbundet og Nordisk bygg- trearbeiderføderasjon frykter forenkling av arbeidslivsregler fra EU.
Sissel M. Rasmussen
Frykter EU fjerner arbeidsmiljøkrav
EU jobber for å fjerne reguleringer i arbeidslivet. Flere useriøse aktører kan komme inn på markedet, frykter arbeidstakernes organisasjoner.
torkjell.tradal@lomedia.no
Dersom EU får det som de vil, skal bedrifter i Europa få færre regler å forholde seg til i framtiden. Med et såkalt Refit-program (Regulatory Fitness and Performance Programme) ønsker EU å forenkle byråkratiet og reguleringa av arbeidslivet.
Regelverket skal trimmes og en rekke direktiver og reguleringer, blant annet innen markeds-, miljø- og arbeidsmiljøbestemmelser, skal gjennomgås og slankes. Ved å fjerne de «administrative byrdene» mener EU at bedriftene vil få det lettere, spare penger og øke produktiviteten. I tillegg vil det gjøre det lettere for EU å innføre nye regler.
Men regelforenkling innen arbeidsmiljø og -rettigheter ønskes ikke velkommen alle steder.
– Vanvittig tankegang
– Vi frykter at dette fører til at flere useriøse bedrifter får konkurransefordeler, sier forbundssekretær i Fellesforbundet, Steinar Krogstad.
Han er Fellesforbundets representant i Nordisk bygg- og trearbeiderføderasjon (NBTF), som i en uttalelse går hardt ut mot det de mener er planer om deregulering.
Hva som blir det endelige resultatet av Refit-programmet er usikkert, men så langt er følgende klart:
- EU har stoppet ulike initiativer som skulle hindre sykdom på jobben. Planlagt lovgivning som omhandler muskel- og skjelettsykdommer, tobakk og kreftfremkallende stoffer i arbeidsmiljøet blir ikke lenger noe av.
- Bestemmelsene i arbeidstidsdirektivet, deltidsdirektivet og vikarbyrådirektivet er under evaluering.
- Både sykelønnsordninger og arbeidsgivernes informasjonsplikt overfor arbeidstakerne når det gjelder kontrakter skal evalueres.
Ifølge Ulrik Spannow i det danske Bygge- Anlægs- og Trækartellet, ønsker EU også å begrense såkalt «gold plating» – at enkelte land har et høyere beskyttelsesnivå enn det som kreves av den europeiske lovgivningen. Et slikt land kan være Norge. Vanvittig, mener Krogstad i Fellesforbundet og NBTF.
– At regulering av arbeidslivet hindrer vekst er en vanvittig tankegang. I Norge har vi holdt stand mot deregulering og jeg mener et organisert arbeidsliv og maktbalanse gir suksess og lik konkurranse. Det er samfunn med balanse mellom partene har mest fleksibilitet og produktivitet, mener Krogstad.
Også arbeidsgiverne advarer
EU-forenklingene er primært rettet inn mot små- og mellomstore bedrifter, som i EU-skala vil si bedrifter med under 250 ansatte. NBTF mener EU er på ville veier når unionen ønsker forenkling av reglene innen arbeidsmiljø og -rettigheter, og føderasjonens moderorganisasjon i Europa omtaler EU-politikken som en politisk skandale.
– Bedriftene med under 250 ansatte utgjør 99% av byggenæringen. En ting er å fjerne unødvendig byråkrati, men her angriper man arbeidstakere og arbeidsmiljø. Hvis bedriftene i Europa i framtiden vil få færre krav å forholde seg til, vil det kunne føre til at det blir lettere for de useriøse å drive, mener Krogstad.
Han peker på erfaringer fra blant annet Latvia, der deregulering etter finanskrisen ifølge Krogstad førte til at de ansatte jobber lenger ned i kontraktkjeden, kontraktmangel, dårligere arbeidsmiljø og flere arbeidsulykker.
Også administrerende direktør i BNL, Jon Sandnes, mener det er viktig at ikke flere useriøse kommer på banen.
– Vi er for en forenkling av arbeidslivet, men det må ikke bli en lavterskelpolitikk som gjør rommet for de useriøse enda større, sier Sandnes.
– Blant annet ønsker vi at det stilles kvalifikasjonskrav til foretakene i byggenæringen. Får vi regjeringen til å sette krav til kvalifikasjoner vil man kunne forenkle mange områder, mener BNL-sjefen.
Lover å følge med
Kristian Dahlberg Hauge er statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet. Han sier det regjeringen ønsker å ha høy produktivitet samtidig som den sikrer høy arbeidsmiljøstandard og arbeidstakernes rettigheter.
– Det er ingen motsetning mellom disse målene og mulige forenklinger. De siste årene er det gjennomført en stor regelverksforenkling, uten vesentlige materielle endringer i reglene.
Hauge påpeker at det ennå ikke er fremmet konkrete forslag til endringer, men lover at departementet skal følge nøye med på prosessene rundt Refit-programmet.
– Vi er epresentert i en rekke organer som gir oss mulighet til å fremme norske interesser og synspunkter. Regjeringen er opptatt av å sikre at det skal være et handlingsrom for nasjonale ordninger på arbeidslivsområdet, forsikrer Hauge.
– Det er reglenes innhold som er avgjørende. En viktig begrunnelse for forenklinger er at regelverket skal bli lettere for virksomhetene å forstå, og dermed følger. Regjeringen er opptatt av regelverket som skal hindre useriøse aktører og uakseptable lønns- og arbeidsvilkår skal være målrettet og treffsikkert. De useriøse skal lukes ut, men det må ikke føre til at alle de som driver seriøst pålegges urimelige byrder, avslutter Hauge.
«Smart regulering» er EUs navn på regulering og lovgivning av næringslivet uten unødvendige «administrative byrder», der næringslivet blir hørt i utformingen av reglene.
Gjennom Regulatory Fitness and Performance Programme (Refit-programmet) ønsker EU å overhale direktiver og lovgivning, slik at bedriftene i EU får færre og enklere regler å forholde seg til.
EU vil fjerne 30% av reguleringene de mener er byrder. Dette vil ifølge EU føre til at bedriftene sparer penger og øker produktiviteten.
Lovgivningen som gjennomgås gjelder alle områder i næringslivet, deriblant arbeidsmiljø- og arbeidstidsbestemmelser.
Kilde: http://ec.europa.eu/smart-regulation
«Smart regulering» er EUs navn på regulering og lovgivning av næringslivet uten unødvendige «administrative byrder», der næringslivet blir hørt i utformingen av reglene.
Gjennom Regulatory Fitness and Performance Programme (Refit-programmet) ønsker EU å overhale direktiver og lovgivning, slik at bedriftene i EU får færre og enklere regler å forholde seg til.
EU vil fjerne 30% av reguleringene de mener er byrder. Dette vil ifølge EU føre til at bedriftene sparer penger og øker produktiviteten.
Lovgivningen som gjennomgås gjelder alle områder i næringslivet, deriblant arbeidsmiljø- og arbeidstidsbestemmelser.
Kilde: http://ec.europa.eu/smart-regulation
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin