JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Tariffavtale på Godt Brød Grünerløkka:

Godt Brød-tilsette får tariffavtale etter å ha trua med streik

Godt Brød Grünerløkka er den tredje avdelinga der tilsette må true med streik eller streike for ordna lønns- og arbeidsvilkår.
FAGRØRSLA I RYGGEN: Dei Godt Brød-tilsette på Grünerløkka har heile fagrørsla i ryggen, forsikrar leiar Merethe Solberg og organisasjonsarbeidar Svein-Frode Pettersbakken i Fellesforbundet avdeling 10.

FAGRØRSLA I RYGGEN: Dei Godt Brød-tilsette på Grünerløkka har heile fagrørsla i ryggen, forsikrar leiar Merethe Solberg og organisasjonsarbeidar Svein-Frode Pettersbakken i Fellesforbundet avdeling 10.

Tormod Ytrehus

tormod@lomedia.no

Fellesforbundet og Godt Brød vart torsdag einige om å signere tariffavtala forbundet kravde. Det stadfestar Fellesforbundet avdeling 10 overfor Magasinet for fagorganiserte.

Måndag var dei tilsette og Fellesforbundet i møte med arbeidsgivaren hos Riksmeklaren. Der vart dei ikkje einige om å opprette tariffavtale.

Forbundet varsla derfor at 14 medlemmer kunne bli tatt ut i streik frå 10. juni.

Les også: Camilla (25) og Miriam (24) slåss for tariffavtale i Godt Brød. Kampen har vart i over ti måneder

Fagorganisert ungdom

Dei fleste tilsette på Godt Brød er studentar i deltidsstillingar. Dei tilsette og fagforeininga varsla at dei ikkje kom til å gi seg før arbeidsgivaren hadde signert tariffavtale. Streikevestane var klare.

– Eg er imponert over ungdommen som står i frontlinja for eit organisert arbeidsliv, sa leiar Merethe Solberg i Fellesforbundet avdeling 10 til Magasinet for fagorganiserte tidlegare i veka.

Nydalen og Trondheim

I fjor streika tilsette på Godt Brød si avdeling i Nydalen for tariffavtale. Året før trua tilsette i Trondheim med streik.

Begge stadar gav arbeidsgivaren etter, men var ueinig med Fellesforbundet om kva overeinskomst som skulle gjelde. Arbeidsgivaren meinte Godt Brød er ein butikk, mens Fellesforbundet meinte verksemda er ein serveringsstad.

LO og NHO vart til slutt einige om at det var avtala for serveringsstadar, Riksavtala, som skal gjelde.

Les også: Ni ting du må vite om tariffavtaler

Fagrørsla i ryggen

Organisasjonsarbeidar Svein-Frode Pettersbakken understrekar kor viktig det er med ordna forhold i ein bransje der mange får sitt første møte med arbeidslivet. Støtteerklæringar kom inn frå fagorganiserte landet rundt.

– Heile fagrørsla står saman med dei.

Magasinet har vore i kontakt med dagleg leiar Stein Arve Bernes i Godt Brød Grünerløkka. Han ønsker ikkje å kommentere saka.

Kva er ei tariffavtale?

Ei tariffavtale er ei kollektiv avtale om lønns- og arbeidsvilkår, mellom ei fagforeining og ein arbeidsgivar. Avtala har reglar for mykje meir enn lønn, som for eksempel arbeidstid og medbestemming på arbeidsplassen.

Innhaldet varierer mellom dei ulike tariffavtalene, men den første delen er lik på tvers av bransjar. Dette er den såkalla Hovudavtala som slår fast spelereglane i samarbeidet mellom arbeidsgivarane og fagforeiningane.

Den andre delen er overeinskomsten, som blant anna inneheld reglane for lønna og er tilpassa den aktuelle bransjen. For Fellesforbundet-medlemmer i utelivet, er det Riksavtala som gjeld.

Dei første tariffavtalene i Norge vart inngått i 1870-åra og er ein grunnleggande del i organiseringa av det norske arbeidslivet.

Kjelde: FriFagbevegelse sitt tariffleksikon

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse

Kva er ei tariffavtale?

Ei tariffavtale er ei kollektiv avtale om lønns- og arbeidsvilkår, mellom ei fagforeining og ein arbeidsgivar. Avtala har reglar for mykje meir enn lønn, som for eksempel arbeidstid og medbestemming på arbeidsplassen.

Innhaldet varierer mellom dei ulike tariffavtalene, men den første delen er lik på tvers av bransjar. Dette er den såkalla Hovudavtala som slår fast spelereglane i samarbeidet mellom arbeidsgivarane og fagforeiningane.

Den andre delen er overeinskomsten, som blant anna inneheld reglane for lønna og er tilpassa den aktuelle bransjen. For Fellesforbundet-medlemmer i utelivet, er det Riksavtala som gjeld.

Dei første tariffavtalene i Norge vart inngått i 1870-åra og er ein grunnleggande del i organiseringa av det norske arbeidslivet.

Kjelde: FriFagbevegelse sitt tariffleksikon