JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Industrimuseum

Her er lite forandret siden arbeiderne forlot fabrikken i 1976. Bli med inn i en av Norges første papirfabrikker

Fabrikken står fortsatt slik det sto da arbeiderne forlot det i 1976. I dag kan besøkende lære å bruke øks, håndsag og høre om papirets opprinnelse og historie i museet.
LEVENDE FORMIDLING: Museumsarbeider Trine E. Edvardsen forteller og synger om livet som ble levd på Ådalsbruk i Løten da papirindustrien gikk for fullt.

LEVENDE FORMIDLING: Museumsarbeider Trine E. Edvardsen forteller og synger om livet som ble levd på Ådalsbruk i Løten da papirindustrien gikk for fullt.

Håvard Sæbø

31.10.2019
14:52
12.11.2019 11:40

hanne@lomedia.no

Der det før var opptil 120 arbeidere i sving med papirproduksjon, er det nå tre heltidsansatte som tar vare på bygninger og maskinparken, og holder historia til Klevfos Cellulosefabrik levende for alle som vil høre på. Og det er ikke få. Nærmere 7.000 er innom årlig for å få med seg fortellinga om arbeidskarer som Kristian Berntsen, eller for å overvære musikkspillet «Arbesdaer» som har vært fast på programmet hver 1. mai siden premieren ved 100-årsjubileet i 1988.

Saken fortsetter under bildet.

KOMPLETT: Klevfos Industrimuseum består av en komplett fabrikk slik den sto da den ble stengt i 1976. Fabrikken ble først bygd i tre, men etter en brann i 1909 ble den bygd opp igjen i tegl.

KOMPLETT: Klevfos Industrimuseum består av en komplett fabrikk slik den sto da den ble stengt i 1976. Fabrikken ble først bygd i tre, men etter en brann i 1909 ble den bygd opp igjen i tegl.

Håvard Sæbø

En av de mange som la igjen mesteparten av livet sitt på Klevfos var nemlig Kristian Berntsen. I produksjonen ble kaustisk soda filtrert gjennom løs kalk. Kristian Berntsens jobb var å samle kalken i filtreringskaret, måke den opp i en vagg og trille den ut. Vaggen var som ei gruvevogn på skinner og han brukte både armene og kroppen for å skyve den, dag ut og dag inn. Han gjorde ikke noe vesen av det. Men da han stillferdig gikk ut av fabrikken med pensjon i lomma, måtte han erstattes av hele to og en halv mann.

Museumsarbeider Trine E. Edvardsen drar fram en gitar i Hollenderiet på museet og gir til beste ei vise om Kristian Berntsen fra musikkspillet «Arbesdaer»:

«Nansen gikk på ski
over Grønland,
Amundsen nådde polen i sør.
Helter fra historieboka,
dom vi nevne hvis noen spør.
Så glømme vi kænskje de mange,
de navnløse slitera’s hær,
Som trassig og stilt bygde lændet.
Det finnes tusen helter der.
Hæn Kristian Berntsen
trilte vaggen over ælva
og bygde seg en sydpol ta kælk.»

– Noen har regnet ut at Kristian Berntsen gjennom sine år med vaggen fra Filtreringshallen til tipp-plassen tilbakela ei strekning som tilsvarer en runde rundt ekvator. Og en tur tilbake igjen, med tom vogn, forteller Trine Edvardsen.

Saken fortsetter under bildene.

MASKINPAPIR: Digre ruller med maskinpapir (gråpapir) ligger igjen i fabrikken.

MASKINPAPIR: Digre ruller med maskinpapir (gråpapir) ligger igjen i fabrikken.

Håvard Sæbø

En sjetteklasse fra nabokommunen Stange har hele skoledagen sin på den gamle papirfabrikken den regntunge høstdagen Magasinet er på besøk. Elevene får være med erfarne skogsarbeidere på vedhogst i allmenningen, der de lærer om bruk av håndsag og øks. De får prøvd seg med barking, oppdeling og kløving, og de får lære om papirets opprinnelse og historie. Sjetteklassingene får også lage papir for hånd og de får omvisning i fabrikken.

Det var den ni meter høye fossen og det nærliggende industrianlegget AS Aadals Brug Jernstøberi & Mek. Verksted, etablert i 1840, som ga plasseringen av papirfabrikken. Og all skogen i Hedmark hadde selvfølgelig hovedrollen da de to grunnleggerne, skogeier og industrimann Helge Væringsaasen og ingeniør Søren Sørensen, med erfaring fra Ranheim, bygde opp det som var en av landets minste papirfabrikker. AS Klevfos Cellulosefabrik ble den første fabrikken i Norge som laget papir av egen cellulose og den var i drift i 88 år.

Mens arbeiderne på Aadals Brug hadde spesialkompetanse og stort sett kom utenfra, var de fleste Klevfos-folkene ufaglærte fra det lokale jord- og skogbruksproletariatet. Fabrikkarbeidet gikk etter hvert i arv fra far til sønn, og folk utviklet sterk identitet til både fabrikken og Ådalsbruk som bomiljø.

Tiden begynte å løpe fra fabrikken. Den ble aldri slått konkurs, og eksisterer fortsatt som eget foretak. Ved nedleggelsen i 1976 var Løten Almenning eneeier.

I 1980 ble fabrikken, boligene og store deler av fabrikktomta overdratt til Klevfos Industrimuseum som i 2003 ble slått sammen med Norsk Skogbruksmuseum til Norsk Skogmuseum.

Saken fortsetter under bildet.

KVINNFOLKÆRBE: Det var kvinnfolkarbeid å telle papirark som skulle pakkes og sendes ut fra fabrikken. Og det gikk i rasende fart.

KVINNFOLKÆRBE: Det var kvinnfolkarbeid å telle papirark som skulle pakkes og sendes ut fra fabrikken. Og det gikk i rasende fart.

Håvard Sæbø

Museet er nå inne i en fredningsprosess med Riksantikvaren. Det er store utfordringer for bygningsmassen på grunn av kjemikalier som tærer på murene. Det er sikret en del og bygd inn rom for administrasjon. I tillegg til en spesialhåndverker som jobber med å ivareta bygningsmassen, så driver de ansatte og ekstrahjelper med levende formidling av industri- og arbeiderhistorien, og livene til alle dem som har tjent til livets opphold for seg og sine i fabrikken, der papirmaskinene ble drevet av damp helt fram til virksomheten ble lagt ned. Og alt står som det sto den dagen i 1976.

– Ja, det er omtrent som at du venter at de skal komme tilbake på arbeid, sier museumsarbeider Trine E. Edvardsen.

Klevfos industrimuseum

• Del av Norsk Skogmuseum

• Offisielt åpnet i 1986

• 6.000–7.000 besøkende årlig

• Komplett fabrikk slik den framsto ved nedleggelsen med arbeiderbolig, bestyrerbolig, damanlegg, smie og verksted.

• Flere ganger årlig settes musikkspillet «Arbesdaer» av Tor Karseth opp i Hollenderiet.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
31.10.2019
14:52
12.11.2019 11:40