Krav om minstelønn
Her kan du bli nekta skjenkebevilling, om ikkje dei tilsette har lovfesta minstelønn
Staten meinte krav om minstelønn for å få skjenkebevilling er ulovleg. No kan tre sørlandskommunar ha funne ei ny løysing.
FANN LØYSING: Staten sette ein stoppar for at Horten kommune kan nekte serveringsstadar skjenkebevilling, dersom dei ikkje betaler den lovfesta minstelønna i bransjen. Risør, Tvedestrand og Kristiansand kan ha funne ei alternativ.
Colourbox
tormod@lomedia.no
– Vi er spente på om nokon køyrer ein lovlegskapskontroll hos Statsforvaltaren, for dette er ein floke som mange kommunar har slite med, seier kommunestyrerepresentant for Raudt i Risør, Andrew Windtwood, til Magasinet for fagorganiserte.
I slutten av april fekk han fleirtal i kommunestyret for denne formuleringa i den alkoholpolitiske planen til kommunen:
«Bevillingssøker skal i søknadsprosessen redegjøre for om serveringsstedet betaler sine ansatte etter tariff. Redegjørelsen vil være ein del av grunnlaget for kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av bevillingssøknad etter alkoholloven § 1-7a.»
Staten sa nei
Bakgrunnen er ein lovlegskapskontroll av eit vedtak i Horten kommune, om at «det settes krav om avlønning etter minstelønn av virksomheter med serveringsbevilling».
Vedtaket er ulovleg, konkluderte Statsforvaltaren i Agder i fjor.
Statsforvaltaren kunne «ikke se at det er adgang til å stille vilkår om krav til minstelønn for de ansatte hverken etter serveringsloven eller etter alkoholloven».
Hovudgrunnen var at vedtaket «ikke oppfyller saklighetskravet om at dette vilkåret vil bidra til å begrense tilgjengeligheten og skadevirkningene av alkoholholdig drikk som er lovens hovedformål».
I blant anna overnatting-, servering- og cateringverksemder er minstelønna i tariffavtala såkalla allmenngjort. Altså: Det er ulovleg for arbeidsgivarar å betale tilsette mindre.
Ei rekke norske kommunar har vedtatt krav om å betale tilsette denne minstelønna, knytt til skjenkebevilling.
Les meir: Staten stoppar krav om minstelønn for å ha skjenkebevilling
Nytt minstelønn-krav
– Eg er heilt einig med Statsforvaltaren i at det ikkje er eit lovleg vedtak, det var derfor vi ønska å finne ei anna løysing, seier Windtwood i Risør.
Formuleringa i vedtaket i Risør er henta frå eit forslag om universell utforming knytt til skjenkebevilling, som vart vedtatt på same kommunestyremøte. Tilrettelegging for folk med funksjonsnedsetting er lovfesta gjennom likestillings- og diskrimineringslova, og Windtwood seier den politiske sekretæren i kommunen jobba med same problemstilling som i vedtaka om minstelønn knytt til skjenkebevilling.
– Det er ikkje i seg sjølv eit vilkår for å få skjenkebevilling, det opnar ikkje lova for. Men det kan inngå i den heilskaplege skjønnsvurderinga.
– Dette handlar om næringsomsyn og omdømmeomsyn for kommunen. Det handlar om at vi ikkje ønsker at useriøse nyetablerte skal konkurrere med seriøse etablerte, og at vi vil ha eit rettferdig og seriøst arbeidsliv i kommunen.
– Det er vel heller ikkje noko som står i vegen for at kommunen tipsar Arbeidstilsynet dersom ein serveringsstad ikkje kan dokumentere lovleg lønn?
– Nei, absolutt ikkje.
Windtwood har også hatt kontakt med ordførar Marianne Landaas i nabokommunen Tvedestrand, som i fjor fremma eit forslag om minst allmenngjort tarifflønn eller tariffavtale for å ha skjenkebevilling.
– Enkelte vil kanskje seie at vedtaket vårt er veikare, men da må ein gå inn for å endre alkohollova, meiner Windtwood i Risør.
– Vi kallar dette Risør-modellen, og håpar fleire kommunar følger etter.
Tvedestrand og Kristiansand
Allereie har dei to sørlandskommunane Tvedestrand og Kristiansand følgt etter.
Begge har hatt utfordringar etter lovlegskapsvurderinga av vedtaket i Horten.
10. mai fatta kommunestyret i Tvedestrand eit einslydande vedtak som i Risør, etter forslag frå ordførar Marianne Landaas i Høgre og varaordførar Vidar Holmsen Engh i Arbeidarpartiet.
I fjor haust behandla formannskapet i Tvedestrand eit forslag om å «innføre et krav til skjenkesteder med kommunal skjenkebevilgning at bedriften skal betale de ansatte minst allmengjort tarifflønn, eller ha tariffavtale med de ansatte, for å inneha kommunal skjenkebevilgning og at brudd på dette kan på selvstendig grunnlag medføre at bevilgningen trekkes tilbake». Behandlinga i kommunestyret i Tvedestrand vart derimot sette på vent etter at Statsforvaltaren i Agder kontakta kommunen, og viste til lovlegskapskontrollen av vedtaket i Horten.
18. mai følgde bystyret i Kristiansand på med same vedtak som i Risør, etter forslag frå Ap, SV og Raudt.
Vedtaket i Kristiansand erstattar punktet i den alkoholpolitiske handlingsplanen, om at «det stilles som krav at det betales minst allmenngjort tarifflønn i alle virksomheter som tildeles skjenkebevilling». Den gamle formuleringa vart vedteken i 2020, og administrasjonen foreslo no at bystyret fjerna punktet etter lovlegskapsvurderinga av vedtaket i Horten.
Også i Arendal skal forslaget frå Risør opp i kommunestyret, fremma av representanten Jonny Ingebrigtsen i Raudt.
Heile vedtaket
Risør/Tvedestrand/Kristiansand «kommune er opptatt av seriøst arbeidsliv og å sikre at arbeidstakere i kommunens overnattings- og serveringsbransje lønnes etter tariff. Forskrift om tariffavtale for overnattings-, serverings- og cateringbransjen skal følges. Bevillingssøker skal i søknadsprosessen redegjøre for om serveringsstedet betaler sine ansatte etter tariff. Redegjørelsen vil være ein del av grunnlaget for kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av bevillingssøknad etter alkoholloven § 1-7a.»
Skjenkebevilling
Frå alkohollova:
«§ 1-1. Lovens formål.
Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer.»
«§ 1-7a. Kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av søknad om bevilling for salg eller skjenking m.v.
Ved vurderingen av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet ellers. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og personer som nevnt i § 1-7b første ledd er egnet til å ha bevilling.
Kommunen kan beslutte at det ikke skal gis mer enn et bestemt antall bevillinger til salg eller skjenking.»
«§ 4-3. Vilkår knyttet til bevillingen
Det kan settes vilkår for bevillingen i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler.»
Allmenngjort lønn
For overnatting-, servering- og catering-verksemder er minstelønna i tariffavtala mellom LO/Fellesforbundet og NHO/NHO Reiseliv allmenngjort gjennom forskrift. Lønna gjeld altså også i verksemder utan tariffavtale.
Allmenngjort lønn i overnatting-, servering- og catering-verksemder er per dags dato minst 175,47 kroner timen for arbeidstakarar over 20 år, og etter fire månader praksis for arbeidstakarar over 18.
Lønna er minst 114,08 kroner timen for arbeidstakarar som er 16 år, 123,58 for arbeidstakarar som er 17 og 137,84 for arbeidstakarar som er 18.
Formålet med allmenngjeringslova «er å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, og å hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet».
Den statlege Tariffnemnda vedtar allmenngjering, og dei store fagforbunda og arbeidsgivarforeiningane kan krevje allmenngjering av tariffavtalene sine.
Arbeidstilsynet kontrollerer at verksemdene følger dei allmenngjorte lønns- og arbeidsvilkåra, og kan pålegge verksemdene å gjere det.
Arbeidsgivarar kan straffast med bøter og fengsel dersom dei ikkje følger dei allmenngjorte vilkåra.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.
Flere saker
Heile vedtaket
Risør/Tvedestrand/Kristiansand «kommune er opptatt av seriøst arbeidsliv og å sikre at arbeidstakere i kommunens overnattings- og serveringsbransje lønnes etter tariff. Forskrift om tariffavtale for overnattings-, serverings- og cateringbransjen skal følges. Bevillingssøker skal i søknadsprosessen redegjøre for om serveringsstedet betaler sine ansatte etter tariff. Redegjørelsen vil være ein del av grunnlaget for kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av bevillingssøknad etter alkoholloven § 1-7a.»
Skjenkebevilling
Frå alkohollova:
«§ 1-1. Lovens formål.
Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer.»
«§ 1-7a. Kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av søknad om bevilling for salg eller skjenking m.v.
Ved vurderingen av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet ellers. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og personer som nevnt i § 1-7b første ledd er egnet til å ha bevilling.
Kommunen kan beslutte at det ikke skal gis mer enn et bestemt antall bevillinger til salg eller skjenking.»
«§ 4-3. Vilkår knyttet til bevillingen
Det kan settes vilkår for bevillingen i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler.»
Allmenngjort lønn
For overnatting-, servering- og catering-verksemder er minstelønna i tariffavtala mellom LO/Fellesforbundet og NHO/NHO Reiseliv allmenngjort gjennom forskrift. Lønna gjeld altså også i verksemder utan tariffavtale.
Allmenngjort lønn i overnatting-, servering- og catering-verksemder er per dags dato minst 175,47 kroner timen for arbeidstakarar over 20 år, og etter fire månader praksis for arbeidstakarar over 18.
Lønna er minst 114,08 kroner timen for arbeidstakarar som er 16 år, 123,58 for arbeidstakarar som er 17 og 137,84 for arbeidstakarar som er 18.
Formålet med allmenngjeringslova «er å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, og å hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet».
Den statlege Tariffnemnda vedtar allmenngjering, og dei store fagforbunda og arbeidsgivarforeiningane kan krevje allmenngjering av tariffavtalene sine.
Arbeidstilsynet kontrollerer at verksemdene følger dei allmenngjorte lønns- og arbeidsvilkåra, og kan pålegge verksemdene å gjere det.
Arbeidsgivarar kan straffast med bøter og fengsel dersom dei ikkje følger dei allmenngjorte vilkåra.
