Avisbud over hele landet kan glede seg over at dommen i Arbeidsretten kan bety etterbetaling av avslått eller avkortet mertidsarbeid, mener Fellesforbundet. Mediebedriftenes Landsforening mener dommen kun har praktisk innvirkning for Innlandet Distribusjon AS på Lillehammer.
Roy Ervin Solstad
Arbeidsrettssak om merarbeid:
Hundrevis av avisbud kan ha krav på etterbetaling, mener Fellesforbundet
Mediebedriftens Landsforening er ikke enig.
roy@lomedia.no
Mandag falt dommen i Arbeidsretten der Innlandet Distribusjon AS i Lillehammer sine rutiner, med å avkorte eller avvise avisbudenes krav om mertidsbetaling, ble kjent tariffstridig. Mertid er arbeidstid som går utover tiden en budrute er forhåndsberegnet å ta.
Nå mener Fellesforbundet at det finnes avisbud over hele landet som ikke har fått den betalingen de skal når de har jobbet lenger enn forhåndsoppsatt rutetid.
– De vil også ha krav på etterbetaling etter dommen, sier faglig sekretær, Sissel Karlsen.
Bakgrunn: Avisbudene jobbet tusen ganger uten betaling. Nå har de vunnet i retten
Kjenner til lignende saker
Dommen tok utgangspunkt i krav fra fem-seks avisbud, og inneholdt også et punkt om at avisbudene skal ha etterbetalt kravene sine. Bare kravene fra de fem-seks avisbudene vil beløpe seg til rundt 100.000 kroner, men Fellesforbundet mener dommen ikke begrenser etterbetaling til bare disse budene. I dommen heter det nemlig at:
"Krav som er avslått eller avkortet i strid med den tarifforståelsen Arbeidsretten har lagt til grunn, vil være tariffstridige og arbeidsgiver vil være tariffrettslig forpliktet til å etterbetale de berørte arbeidstakerne."
– Det er flere bud som har fått avvist sine krav om mertid også på Lillehammer, påpeker Karlsen.
Hun understreker at dommen ikke bare gjelder bedriften på Lillehammer, men alle avisbudmedlemmer med tariffavtale i bedriften som ikke har fått mertid.
– Vi kjenner til lignende problemer i så godt som alle firmaene. Et avisbud fra en annen kant av landet fortalte i Arbeidsretten at de fikk beskjed om at det ikke var lov å skrive mertid, men som etter kontakt med forbundet fikk presset igjennom at dette kunne føres opp. Vi har også mange utenlandske bud som ikke klarer å ta tak i problemet. Det kan derfor være flere hundre avisbud som har krav på etterbetaling, sier Karlsen.
Hun innrømmer imidlertid at det vil kreves dokumentasjon for å kunne fremme krav om etterbetaling av mertid.
– Vi har en del utlendinger som ikke har krevd mertidsbetaling fordi de har fått beskjed om at de ikke kan skrive mertid. Vi har også folk som har gitt opp å skrive opp mertiden. Da har vi et problem, for dokumentasjon vil være viktig, sier hun.
Avsløring: Selskap stjal lønn fr ansatte, men fikk likevel nye oppdrag fra Postnord
Faglig sekretær i Fellesforbundet, Sissel Karlsen, er fornøyd med dommen fra Arbeidsretten, men frykter arbeidsgiversiden vil forsøke å bagatellisere den.
Roy Ervin Solstad
– Husk å registrere mertiden
Karlsen er uansett sikker på at man vil finne avisbud med dokumentasjonen i orden.
– Det vil ikke bli enkelt, og vi kan nok få en del saker inn for forliksrådet, men vi vil nok også finne folk med full oversikt over tidligere innleverte mertidskrav. Mye har nok skjedd muntlig på natta, men det kan finnes eposter eller meldinger som kan brukes som dokumentasjon. Det må sees på i hvert enkelt tilfelle, sier hun.
Karlsen mener likevel at det aller viktigste blir å dokumentere og kreve betalt for mertid framover.
– Dersom avisbudene jobber mertid, må de skrive det opp, slik at de får betalt for jobben de gjør. Jeg frykter at arbeidsgiversiden vil prøve å bagatellisere dommen ved å hevde at de fremdeles kan avslå eller avkorte krav om mertidsbetaling, men når Arbeidsretten var enstemmig, burde de skjønne at heller ikke NHO er enige i at de kan fortsette som før, sier hun.
Karlsen vil nå sørge for at både Fellesforbundets avdelinger, samt medlemmer innen avisbudbransjen får informasjon om hvordan Arbeidsrettsdommen skal forstås, og hva de bør gjøre med krav om etterbetaling og videre registrering av mertidsarbeid.
– Det beste ville være hvis man enten lokalt eller sentralt kom fram til en felles mal for hvordan mertidsarbeid skal registreres. Da ville man sluppet mange framtidige konflikter, sier Sissel Karlsen.
Mye lest: Når folk ikke rekker ferga, får bryggemannskapet ofte skylda. En gang fikk Cato en pistol mot hodet
Mediebedriftens Landsforening er ikke enig
Leder for juridisk avdeling i Mediebedriftenes Landsforening (MBL), Pernille Arneberg Børset, skriver i en epost at de ikke kjenner seg igjen i virkelighetsbeskrivelsen, om at bud har fått beskjed om ikke å fremme mertidskrav eller har følt seg truet til ikke å fremme slike.
Hun mener dommen ikke vil ha praktisk betydning utover den konkrete tvistesaken i Lillehammer, og at avsnittet i dommen som sier at arbeidsgiver vil være tariffrettslig forpliktet til å betale berørte arbeidstakere dersom mertidskrav er blitt avslått eller avkortet i strid med Arbeidsrettens tariff-forståelse, ikke kan sees på isolert.
– Etter vårt syn må det avsnittet selvfølgelig leses i sammenheng med resten av dommen. Vi vil for eksempel peke på avsnitt 67 der det fremgår at arbeidsgivere nettopp kan avslå ubegrunnede krav og krav som ikke er bevist at er reelle mertidskrav. Fra vår side er det derfor viktig å presisere at dommen i det vesentlige ikke synes å ha stor praktisk betydning utover den konkrete tvistesaken og at dommen heller ikke tar stilling til om og hvor mye som skal tilbakebetales til det enkelte bud, skriver Pernille Arneberg Børset i MBL.
Mye delt: Sosial dumping, ropte Ringnes-ansatte. Nå er 200 arbeidsplasser reddet
– Vil gjelde alle med reelle krav
Sissel Karlsen mener MBL tolker dommen feil.
– Fellesforbundet mener dommen gir viktige avklaringer som vil få stor praktisk betydning. Mange avisbud har dessverre opplevd å få avvist mertidskrav, og mange har derfor også sluttet å fremme krav. Det er ikke riktig at arbeidsgiver fortsatt kan avslå krav etter eget skjønn. Det er kun i de situasjoner hvor avisbudet fremmer krav uten faktisk å ha arbeidet utover den fastsatte arbeidstiden at et krav kan avslås. Slike fiktive krav vil selvsagt aldri kunne danne grunnlag for mertidskrav. Det sentrale er altså at avisbud som arbeider utover fastsatt arbeidstid også vil få betalt den faktiske tiden de arbeider, sier Karlsen.
Hotell- og restaurant-arbeidarar tapte lønnskamp i Arbeidsretten: – Vi får klar beskjed om at vi ikkje er så mykje verd, seier tillitsvalde Inger
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer