JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjør i august:

I mars ville Eggum sikre kjøpekraften og gi ekstra til lavtlønte. Dette sier han nå

I begynnelsen av august starter tariffoppgjøret opp igjen. Til tross for krisetider, står lederen i Fellesforbundet fast på kravene fra mars.
Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, mener lavtlønte bør kunne vente seg reallønnsvekst i årets tariffoppgjør.

Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, mener lavtlønte bør kunne vente seg reallønnsvekst i årets tariffoppgjør.

Håvard Sæbø

torgny@lomedia.no

– Vi skal sikre kjøpekraften for våre medlemmer, og vi skal ha lavlønnstillegg til de som tjener dårlig, slår leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, fast,

Magasinet for Fagorganiserte møter forbundslederen to måneder etter at årets tariffoppgjør startet og to måneder før det kommer til å starte opp igjen.

3. august møtes Fellesforbundet og Norsk Industri. Da tar de opp igjen tråden i frontfagsforhandlingene som ble lagt ned 14. mars.

(10. mars:) Fellesforbundet står fortsatt på lønnskravene: – Industrien hadde et godt resultat i 2019

Økt usikkerhet

– Hva er forskjellig fra situasjonen i mars og nå?

– Den største forskjellen er usikkerheten. Vi vet ikke hvor dyp krisa kommer til å bli, internasjonal handel kommer tilbake på gammelt nivå.

– Har det vært aktuelt å hoppe over tariffoppgjøret i år?

– Nei, svarer Eggum kontant. Han viser til at det er fire år siden sist det var oppgjør, og et tariffoppgjør tar for seg mye mer enn kroner og øre.

Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) legger fram en rapport 16. juni, og en rett etter at oppgjøret starter. Når de foreligger kan Eggum være mer presis.

Ikke fire prosent

Før oppgjøret stoppet opp i mars, snakket forbundslederen om et tillegg på fire prosent. Han innrømmer at det nok ikke er aktuelt med så store tillegg. Usikkerheten er for stor.

Det er store forskjeller fra bransje til bransje for Fellesforbundet.

– Det hjalp godt for sysselsettingen i industrien at oljepakka kom på plass, men samtidig ser vi at industrien på Raufoss og Kongsberg, som eksporterer til bilindustrien i Europa, har store problemer. Byggebransjen har nesten gått som normalt, men det er et problem hvis det ikke kommer i gang nye prosjekter. Industrien som produserer byggevarer har hatt mer enn nok å gjøre. Busstrafikken har stoppet opp. Hver bransje har sine utfordringer.

Pengemaskiner

– Du sier at lavtlønte bør få lavlønnstillegg, i tillegg til å sikre kjøpekraften. Den største gruppen lavtlønte i forbundet er de som jobber i hotell- og restaurant. Denne bransjen har vært hardest rammet under koronapandemien. Er du ikke redd for at det kommer til å bli mange konkurser?

– Kjedene i denne bransjen har en svært komplisert eierstruktur. Uansett hvor bra et hotell går, vil resultatet bli nær null fordi kjeden vil regulere husleia etter omsetningen. Når koronarestriksjonene blir lettet, vil kurs- og konferansehotellene komme opp i full drift. Flyplasshotellene er reine pengemaskiner, men de private «bunadshotellene» vil nok slite, medgir Eggum.

Nytt offshorebilag

I mars ble endringer i offshorebilaget varslet som en av de viktigste sakene i frontfagsoppgjøret.

– Er det fortsatt viktig å få endret offshorebilaget?

– Ja, hvis vi ikke gjør noe, står vi foran mange krevende rettssaker. Det er ikke noe som skaffer oss så mye trøbbel som denne delen av overenskomsten. Den er ikke tilpasset måten vedlikeholdsoppdragene blir utført på i dag. Hele bilaget må fornyes. Det må bli mer presist.

Ikke mer til sykepleiere

– Heltene under koronakrisa har vært ansatte i offentlig sektor, for eksempel sykepleierne, betyr ikke det at de fortjener større tillegg enn andre?

– Nei, frontfagsmodellen har tjent oss alle bra over tid. Den hjelper oss til å ha orden i eget hus, og at ingen enkeltgruppe bryter ut, svarer Eggum, og viser til at sykepleierne fikk større tillegg enn andre ved forrige oppgjør.

Han avviser også at frontfaget sementerer lønnsforskjellene og er til hinder for likelønn.

Likelønn

– I privat sektor er det likelønn. Der det er forskjeller mellom kvinner og menns lønnsnivå kan være i funksjonær sjiktet som vi ikke forhandler om. Mens i offentlig sektor er det store forskjeller mellom sammenlignbare manns- og kvinneyrker.

Siden det er fire år siden sist det var forbundsvistoppgjør, er det mange forslag til endringer i tekst. Eggum trekker fram tre saker. For det første må alle tariffavtalene revideres, slik at de er tråd med likestillingsloven som ble endret fra nyttår. For det andre må det bli mulig å få velferdspermisjon for å delta på konferansetime i barnehagen.

Klassekampkrav

– Så er det et klassekampkrav, forskuttering av sykepenger. I dag får funksjonærene samme lønn om de blir syke eller ikke, bedriften forskutterer. I mange bedrifter må arbeiderne vente på utbetalingen fra Nav. Arbeidere og funksjonærer må likebehandles, slår Eggum fast.

– Blir det streik?

– Det er det opp til forhandlingsutvalgene å bestemme, men historien med frontfaget er at vi finner fram til en enighet. Fellesforbundet og Norsk Industri har en tett dialog og samarbeider godt, avslutter forbundslederen.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse