Torkjell Trædal

torkjell.tradal@lomedia.no

En samlet grafisk bransje i Norge og Sverige klager nå til EU-kommisjonen, fordi de mener en grafisk bedrift i Polen har fått investeringsstøtte.

Fellesforbundet, Norsk Industri, Grafiska Företagens Förbund og fagforeningen GS mener de kan bevise at den polske innpakningsbedriften Drukarnia Dako i 2008 og 2009 fikk statsstøtte og EU-midler som er brukt på vanlige maskiner på fabrikken.

– Denne bedriften har fått investeringsstøtte på rundt 180 millioner kroner gjennom statsstøtte og EU-midler fra Polen. Dette har ført til at de har kunnet prise seg 30 prosent under norske og svenske bedrifter, mener Niels Edvard Killi i Fellesforbundet.

Omgår reglene

Saken startet da Trondhjems Eskefabrikk i fjor måtte si opp ansatte etter at de tapte et anbud til den polske bedriften. Anbudet fra Polen hadde vesentlig lavere produksjonskostnader, selv om man så bort fra lønnsforskjellene. Den grafiske bransjen i Norge og Sverige varslet i høst at de vurderte å klage, og nå ønsker de altså å prøve lovligheten av statsstøtten og bruken av penger fra EUs regionale utviklingsfond som den polske bedriften har fått.

Ifølge klagen er pengene fra utviklingsfondet og den polske staten tildelt bedriften gjennom et program for innovativ økonomi. Klagerne skriver imidlertid i klagebrevet at maskinene bedriften har kjøpt verken er innovative eller spesielt gunstige for miljøet.

Dermed er ikke pengene slett ikke tildelt etter kriteriene for programmet og det europeiske utviklingsfondet, mener de. Og det gir den polske bedriften konkurransefordeler.

– Her gis det støtte til å bygge opp mer kapasitet i en bransje der alle vet at det er for mye kapasitet. Utviklingsmidlene til EU er bra i mange sammenhenger, men vi stiller spørsmål ved det å gi EU-midler direkte til bedrifter på denne måten, forklarer Killi.

I tillegg ønsker de nordiske organisasjonene å få undersøkt om bedriften har omgått reglene hos det polske byrået for bedriftsutvikling for å få mer penger.

– Det er en øvre grense på i underkant av 80 millioner kroner per prosjekt. Her har én og samme bedrift søkt om penger til tre prosjekter og fått penger for alle. Til sammen har de fått en stor sum, og spørsmålet er om dette er lovlig, spør Killi.

Konsekvensen av pengetildelingen er at land med dårlige arbeidsforhold vinner, frykter han.

– Ordentlige bedrifter bygges ned og utkonkurreres. I stedet får land der det ikke er gode arbeidsforhold fordeler.

Enorme summer

Midlene som EU deler ut gjennom Det regionale utviklingsfondet er en del av EUs egen regionalpolitikk. De norske EØS-midlene er ikke en del av dette fondet.

Polen vil for perioden fra 2007 til 2013 ha mottatt rundt 45 milliarder euro fra utviklingsfondet. Totalt vil EU bruke 353 milliarder euro de kommende syv årene på regionalpolitikk, noe som tilsvarer en tredel av EUs budsjetter.

Disse enorme summene deles ut til landene på bakgrunn av fastlagte kriterier, forklarer regional- og kommunalråd ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel, Jan Edøy.

– Basert på et krystallklart regelverk som tar utgangspunkt i blant annet landenes befolkning, areal, brutto nasjonalprodukt og ledighet, fordeles pengene landene imellom. I Polen er for eksempel BNP per innbygger lavere enn 75 prosent av snittet i EU, og det gjør at Polen får ekstra overføringer, forklarer Edøy.

I landene opprettes det videre programmer basert på regelverk og mål EU har satt seg. Innenfor disse programmene kan ulike aktører søke penger. Det er innenfor et av de 21 programmene som var opprettet i Polen at Drukarnia Dako, den polske innpakningsbedriften, søkte og fikk støtte.

– EU godkjenner landenes programmer og skal se til at alle programmer er i tråd med det vedtatte regelverket. Reglene er klare og systemet er ment å være gjennomsiktig, forteller Edøy.

Derfor skal det også sendes inn rapporter og dokumentasjon fra programmene og gjennomføres kontroller fra EU-kommisjonen, som overvåker at reglene følges. Og det er altså disse reglene den nordiske grafiske bransjen mener er brutt når den polske bedriften har fått penger, ifølge klagen.

– Man er oppmerksomme på faren for misbruk av pengene i alle land og derfor betales pengene delvis ut som refusjoner etter at kostnader er dokumentert, opplyser Edøy.

– Like regler i Polen og Norge

Ifølge Edøy er det også andre ting enn kontroller i ettertid som skal gjøre vanskelig å jukse med tildelingene, selv om de som avgjør hvilke enkeltprosjekter som skal få tildelinger fra utviklingsfondet i EU sitter i de enkelte landene.

– Det er krav til at en sammensetning av myndigheter, parter i arbeidslivet og det sivile samfunn skal involveres i gjennomføringen av programmene. Det er ment å gjøre systemet mer transparent, sier Edøy.

Han kan ikke nok om konflikten mellom den grafiske bransjen i Norden og den polske bedriften til å uttale seg om den, men mener på generell basis at reglene tar høyde rettferdig konkurranse.

– Utgangspunktet er at bedrifter ikke skal være subsidiert i strid med regelverket. Hele systemet rundt tildeling av midler er bygget opp innenfor konkurranselovgivningen, og reglene til EU ligger til grunn for programmene som deler ut pengene. Dette er et premiss som gjelder i Polen, akkurat som i Norge, konstaterer Edøy.

Derfor skal alle godkjente prosjekter i prinsippet være innenfor regelverket, mener Edøy. Men problemstillingen der noen føler konkurransen er urettferdig er likevel kjent fra før.

– Konkurransevilkårene for å få et oppdrag i markedet skal i prinsippet ikke være skeivfordelt i mellom landene. Men det oppstår tilfeller der det er uenighet hele tiden. Dette er en klassisk problemstilling, fastslår Edøy.