JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
I MATFATET: Ellen Margareth Johansen stortrives som lærer i matfag på Frøya. Hun var tidligere servitør på Britannia Hotel i Trondheim.

I MATFATET: Ellen Margareth Johansen stortrives som lærer i matfag på Frøya. Hun var tidligere servitør på Britannia Hotel i Trondheim.

Håvard Sæbø

Kokk- og servitørelever på Frøya tar med seg handlelista ned til fjæra

Ute på en holme i Trøndelag sankes det tang og tare. Det er framtidige kokker og servitører som lærer å bruke alternative grønnsaker i matlagingen. For havet er et enormt spiskammer som vi bare har utnyttet en brøkdel av.
2018062609400020180628083514

hanne@lomedia.no

has@lomedia.no

FRØYA: Det blåser frisk bris med kuling i kastene. Men det stopper ikke elever og lærere ved Guri Kunna videregående skole i å ta seg et bad i havet utenfor Frøya, ytterst på trøndelagskysten.

Det er ikke direkte varmt i vannet, kanskje 10 grader. Men iført tørrdrakter og med sko på beina vasser restaurant- og matfag-elevene rundt i fjæra. De samler inn ulike arter tang og tare i flomålet. Noen svømmer over til andre skjær og plukker med seg ting de vil bruke i matlagingen etterpå.

Dette er en del av undervisningen ved skolen, som ligger midt i det matfatet norskekysten er.

OVERLEVERER: Matfagelev Karl-Eerik Nemvalts tar imot butare og sukkertare som lærer Ellen Margareth Johansen har plukket under vann.

OVERLEVERER: Matfagelev Karl-Eerik Nemvalts tar imot butare og sukkertare som lærer Ellen Margareth Johansen har plukket under vann.

Håvard Sæbø

Med tre fiskeoppdrettsaktører på Frøya og Hitra, har skolen fått til et godt samarbeid både om leveranser av fiskeråvarer til skolen og praksisplasser for elevene. Også en villsaufarm på Frøya samarbeider de med.

De tre lærene, Ellen Margareth Johansen, Kristin Kværnø Grøttan og Elisabeth Hammerstad Jensen, har vært på studietur til Sør-Korea der tang og tare er veldig vanlige ingredienser i kostholdet. Hjemme på Frøya eksperimenterer de fram nye oppskrifter sammen med elevene.

En marinbiolog ved skolen trår til og bistår i å finne egnede planter og dyr som kan tilberedes til mat.

Elever på yrkesfag får tilpasset engelsk, norsk og matte

Den blå planeten

BLÅ PLANET: Det var det ikoniske bildet av jorda, tatt på Apollo-ferden, som gjorde oss bevisste på at kloden vår er en blå planet.

BLÅ PLANET: Det var det ikoniske bildet av jorda, tatt på Apollo-ferden, som gjorde oss bevisste på at kloden vår er en blå planet.

Apollo

Det var vel ikke før det ikoniske bildet av jorda fra Apollo-ferden, at vi innså at vi lever på en blå planet. Hele 70 prosent av jorda er dekket av vann. Og de salte verdenshavene utgjør en veldig stor del av det. Men hele 90 prosent av det store, blå havet er ennå ikke utnyttet av mennesker. Det kan bli den nye ressursen for vår langstrakte sjønasjon, og redde verdens befolkning fra hungersnød.

For havet er en av de rikeste ressursene vi har i Norge, som har verdens nest lengste kystlinje, etter Canada. Hele 103.000 kilometer måler norskekysten, når alle fjorder er målt opp og alle øyer er regnet med. Det er to og en halv ganger rundt ekvator. Dessuten var det forutseende politikere som på 1970-tallet sikret oss 200 milsgrensen, og femdoblet dermed Norges areal.

Store på alger og plankton

På Fosenhalvøya i Trondheimsfjorden er store tanker fulle av små liv som sammen kan bidra til å dempe verdens matmangel. For disse småkarene er hoppekreps. De befinner seg nederst på næringskjeden og er den første maten til sild, torsk og tunfisk.

FORING OG STELL: Andreas Bergman passer på at temperaturen til algene er riktig. De skal bli mat til hoppekrepsene hos Cfeed i Vanvikan.

FORING OG STELL: Andreas Bergman passer på at temperaturen til algene er riktig. De skal bli mat til hoppekrepsene hos Cfeed i Vanvikan.

Håvard Sæbø

Problemet med dagens fiskefôr er at det gir høy dødelighet, lav tilvekst og dårlig kvalitet. Hoppekreps, derimot, gir 20-50 prosent økt overlevelse, økt vekst og en betydelig bedre kvalitet, ifølge administrerende direktør Tore Remman i Cfeed.

– Dette er sannsynligvis et av de mest innovative produktene innen marin fiskeoppdrett på årtier, sier han.

Hoppekrepsene har et kort liv, i løpet av 12 dager går de gjennom 12 stadier før de reproduserer seg. Fra Vanvikan sendes 2 mm store hoppekreps til mat for rensefisk som leppefisk og rognkjeks, som igjen blir brukt for å holde oppdrettslaks lusefri. Rensefisken liker dette fôret. Og klekte hoppekreps er ferskvare. Egg, derimot, har lenger holdbarhetsdato. Oppbevart i en hemmelig leirblandet væske, holder de lenge nok til at de kan eksporteres jorda rundt.

LANGT LØP: Sintef har forsket i mange år før de satte i gang produksjonen av hoppekreps i Vanvikan, forteller Tore Remman i Cfeed.

LANGT LØP: Sintef har forsket i mange år før de satte i gang produksjonen av hoppekreps i Vanvikan, forteller Tore Remman i Cfeed.

Håvard Sæbø

Også fôret til hoppekrepsen produseres i lokalene til Cfeed. Det er ulike typer alger. I høye rør tilføres de det som trengs for at de skal utvikle seg og vokse gjennom fotosyntesen. De må ha passe temperatur på vannet, passe lys og passe luft.

Bak satsingen står forskningsmiljøet i Sintef, som har jobbet med utviklingen av det i 15 år. Nå har produksjonen foregått i Vanvikan i fire år.

Trondheim leder i det teknologiske havrommet

Det er et møysommelig og langsiktig arbeid de teknologiske forskningsmiljøene i Trondheim driver som har sørget for at byen er blitt et globalt nav i forskning og utvikling av det meste som handler om utnyttelse av havet. NTNU og Sintef har samlokalisert sine hav-satsinger. Mens oljen er på hell, er det oppgang i akvakultur.

LANGSIKTIG: Det tar mange år med forskning ved prøving og feiling å komme fram til nye metoder å drive havbruk på, forklarer forskningsleder Leif M. Sunde i avdeling for sjømatteknologi i Sintef Ocean.

LANGSIKTIG: Det tar mange år med forskning ved prøving og feiling å komme fram til nye metoder å drive havbruk på, forklarer forskningsleder Leif M. Sunde i avdeling for sjømatteknologi i Sintef Ocean.

Håvard Sæbø

Sintef Ocean bidrar til en mer effektiv og bærekraftig utnyttelse av ressursene i havet gjennom teknologiutvikling og forskning. Den ledende posisjonen Norge har innen lakseoppdrett, kommer av et teknologisk forsprang.

– Vårt mål er å skape spin offs i den omkringliggende leverandørindustrien, sier forskningsleder Leif M. Sunde i avdeling for sjømatteknologi i Sintef Ocean. De jobber blant annet med nye forebyggende tiltak mot lakserømming, lakselus og dyrevelferd i oppdrettsvirksomhet. Sintef har sine prosjekter i samarbeid med forskningsrådet, og havbrukere.

I VANNET: Ragna Johanne Slettun har bestemt seg for å gå kjøkkenveien. At hun også må gå i vannet, er bare fint, mener hun. Her drar hun opp fingertang.

I VANNET: Ragna Johanne Slettun har bestemt seg for å gå kjøkkenveien. At hun også må gå i vannet, er bare fint, mener hun. Her drar hun opp fingertang.

Håvard Sæbø

– Vi vil bidra til glade lakser, ikke slappfisker, sier Sunde.


Ny, grønn industri

En annen høyteknologisk aktør i trønderhovedstaden er Siemens. 37 prosent av nybilsalget i Norge nå er el-biler. 7 av 10 ferjer kan bli lønnsomme med elektrisitet. Nå er det i gang produksjon av 60 elektriske ferjer for det norske markedet, og Siemens setter opp en fabrikk i Trondheim for marine batterier, ifølge administrerende direktør Anne Marit Panengstuen.

DYR FANGST: Det går med 1 liter olje for hver kilo torsk som fiskes på tradisjonelt vis.

DYR FANGST: Det går med 1 liter olje for hver kilo torsk som fiskes på tradisjonelt vis.

Håvard Sæbø

– For å fiske 1 kg torsk trengs 1 liter olje. Med elektriske fiskebåter kunne vi spart 180.000 tonn diesel, hevder Panengstuen, som mener at sammen med hybridisering av cruiseskip og frakteskip, så kan det bli den nye, grønne industrien for Norge.

Alt renner ut i havet

Langs vår lange kyst har det i alle år vært vanlig å dumpe søpla i havet. Ute av øye, ute av sinn. I fjordene la man søpla på isen om vinteren, og når isen smeltet ble søpla bare «borte». Det var vanlig å senke utrangerte båter. Det ligger mer enn 5.000 skipsvrak på havbunnen og lekker tungolje og diesel, mange av dem etter andre verdenskrig. Den kvikksølvlekkende ubåten ved Fedje er et av skipene. Men folk lar seg bevege av hendelser og endringer i naturen. Vi brukte DDT for å sprøyte mot malariamygg, og vi brukte asbest som isolasjon. Vi har PcB og flammehemmere. Og alt som havner på jorda, ender til slutt i havet, ifølge Tore Aunaas ved Sintef Ocean.

Plastvalen vekket Norge

I HVALMAGEN: Dette var det som tok livet av «plasthvalen» som ble funnet ved Sotra. Den hadde magen full av plast.

I HVALMAGEN: Dette var det som tok livet av «plasthvalen» som ble funnet ved Sotra. Den hadde magen full av plast.

Christoph Noever, Universitetet i Bergen

I januar 2017 strandet en seks meter lang gåsenebbhval på Sotra. Den var utsultet fordi mage og tarm var tilstoppet av over 30 plastposer og plastflak. Det ble en vekker for det norske folk. I vår gikk folk mann av huse for å bidra i ryddedugnaden ved sjøen og i skogen. Samtidig dukket det enorme problemet med mikroplast opp i debattene. Det er plastbiter som følger vassdragene og ender opp i havet, der de brytes ned til stadig mindre biter og blir spist av fisk og skalldyr og deretter kan havne i matfatet til Ola og Kari. En del mikroplast er også bestanddeler i tannkrem og hudpleieprodukter. Problemet er at det ikke forsvinner, i hvert fall ikke på veldig lang tid.

Mye av det som ble ryddet langs kysten i vår, er plast som stammer fra fiskerier, som tauverk, garn og rester av ødelagt redskap.

På Frøya plukker matfagelevene også med seg det de finner av plast mens de sanker tang på holmene. Det blir fraktet og kastet i konteiner på land.

Livet ved havet

Kystbefolkningen har alltid hatt et nært forhold til havet og de har levd av det de har klart å fange og sanke der. Ennå i dag er det unger som tjener gode penger på å skjære torsketunger under skreifisket i Lofoten og Vesterålen. I tidligere tider fikk guttungene utdanningen sin gjennom å bli med fedrene ut på fiske. I våre dager er det ikke bare å gå ombord i en fiskebåt og få seg jobb. Samtidig som produktiviteten i fiskeriene øker, så går antallet fiskere ned. Det er større båter nå, som krever en annen kompetanse enn før. Dermed er det ikke de sosiale nettverkene lokalt som gir deg jobb. Fiskerne kommer også fra helt andre land.

Nordsjøens underklasse

Ny blå industri

Utviklingen av blå, eller havbasert industri går veldig fort. Green shipping er blitt et begrep i de kretser. Nå produseres det elektriske ferjer for norske fjorder, og det elektriske turistskipet Future of the fjords er blitt en snakkis som også har medført nyutvikling av flytebrygger med batteribank for elektriske turistbåter. Sammen med Siemens' etablering av en maritim batterifabrikk i Trondheim, så begynner denne industrien å bli produktiv og lønnsom.

Rederiforbundet er på banen og snakker om vindskip. Fordi skip er effektiv frakt av gods. Og fordi dette gir Norge mulighet til å være en signalnasjon.

– Aldri har det vært snakket mer om havet. Folk spør etter miljøvennlige skip. Det må være et krav i markedet. Vi har folk og penger, vi bare mangler et klart mål. For Norge er på flere områder navet i utviklingen av havet, sier Tor Christian Sletner i Rederiforbundet.

SUNT OG KORTREIST:  Pål Kristian Hjelen spiser fjærehinne.

SUNT OG KORTREIST: Pål Kristian Hjelen spiser fjærehinne.

Håvard Sæbø

Havfarming

TEKNOLOGI: Simrads første ekkolodd ble utviklet under andre verdenskrig. Nå har Kongsberg Maritime begynt å knytte til seg samarbeidspartnere for å videreutvikle teknologi for havbruk.

TEKNOLOGI: Simrads første ekkolodd ble utviklet under andre verdenskrig. Nå har Kongsberg Maritime begynt å knytte til seg samarbeidspartnere for å videreutvikle teknologi for havbruk.

Håvard Sæbø

Kongsberg Maritime AS har begynt å interessere seg for havbruk. Det er på teknologisida de knytter til seg samarbeidspartnere. Ifølge Egil Haugsdal som er president i virksomheten, så er det vanskelig for havbrukerne å vite hva de vil ha, fordi det de ikke vet at de trenger, ikke er oppfunnet ennå. På den store havkonferansen Ocean Week i Trondheim som NTNU og Sintef sto bak i mai, gikk han tilbake i historien og viste til at Simrads ekkolodd ble utviklet under krigen. På 1970-tallet ble den første biomassen estimert, altså mengden fisk ble anslått ved hjelp av måleinstrumenter. I dag har Kongsberg Maritime over 90 prosent av markedet for å utstyre forskningsfartøy.

Havbruk har hittil vært drevet av små enheter, men de store havfarmene vil endre dette, og bruken av sensorer vil endre hele havbruket, fordi da kan alle forholdene ved havbruket og fiskens velferd overvåkes og reguleres konstant, påpekte Haugsdal, og røpet at havfarming er framtida for Kongsberg Maritime.

Kongsberg har blant annet en av tre ubemannede, selvgående sjødroner som reiser rundt og samler inn data om miljøet i havet utenfor Nordland.

Det grenseløse havet

MATAUK: : Matfagelever ved Guri Kunna videregående skole på Frøya hopper i land på en holme i skjærgården, klare til å fylle bøtter og spann med havets frukter. Forfra ser vi Sindre Rafael Sæther, Ragna Johanne Slettun og Eirik Hammarvik Nilssen.

MATAUK: : Matfagelever ved Guri Kunna videregående skole på Frøya hopper i land på en holme i skjærgården, klare til å fylle bøtter og spann med havets frukter. Forfra ser vi Sindre Rafael Sæther, Ragna Johanne Slettun og Eirik Hammarvik Nilssen.

Håvard Sæbø

Likevel er havet uten grenser, og det må internasjonale lover og begrensninger til for å hindre overutnyttelse. Opp gjennom historien har Norge vært en sjøfartsnasjon. Vikingene reiste langt, og på slutten av 1800-tallet var Norge verdens tredje største sjøfartsnasjon med 60.000 sjømenn. De siste 40 årene har vi hatt den havbaserte oljevirksomheten. Både oljen og oppdrettsfisken kommer fra havet. De er Norges største eksportartikler. Samtidig blir det gjort forsøk på å samle vind og bølger og utnytte det til energi. Overgang til elektrifiserte skip og ferjer er i full gang, og ikke bare går de på batteri, det er også i gang testing av autonome (førerløse) fartøyer. Og i tillegg er det planer for å drive ut andre mineraler enn olje og gass fra havbunnen.

Ny mat fra havet

Forsker Claire Runge fra UiT Norges arktiske universitet har sammen med forskere fra USA forsøkt å finne ut om vi kan gi en økende befolkning mer protein og redde planeten vår samtidig. Forskerne har funnet ut at hvis vi i fremtiden spiser mer fisk og annen sjømat dyrket i havet, så kan vi i stor grad redusere våre miljøeffekter på jorda. Vi kan redusere fotavtrykket vårt innen matproduksjon og redusere vår påvirkning på verdens økosystemer og biodiversitet, både i hav, ferskvann og på land.

Akvakultur, altså produksjonen av blant annet fisk, skjell og skalldyr, er den hurtigst voksende matindustrien i verden. Det dyrkes allerede mer biomasse i akvakultur enn det som fanges av villfangst i havet.

I VINDEN: Kokkelærer Elisabeth Hammerstad Jensen holder opp fingertare som skal brukes i maten på Guri Kunna videregående skole.

I VINDEN: Kokkelærer Elisabeth Hammerstad Jensen holder opp fingertare som skal brukes i maten på Guri Kunna videregående skole.

Håvard Sæbø

Mat med tang og tare

Vel tilbake på skolen blåser det fortsatt frisk bris, men ved Guri Kunna videregående skole er det fyr i tønnegrillen, og elevene kommer med store brett med havets frukter. De stiller opp med nydelige superburgere av kikerter og sukkertare, knapptangsalat med nye skudd fra blæretang. De griller lakseskiver pakket i blader av butang, og de drysser over tørket grisetang og med tapenade av tare og oliven.

ANRETNING: Tang og tare inneholder store mengder jod, som man ikke skal ha for mye av, men heller ikke for lite av.

ANRETNING: Tang og tare inneholder store mengder jod, som man ikke skal ha for mye av, men heller ikke for lite av.

Håvard Sæbø

Karl-Eerik Nemvalts går på vg2, og har både vært med i kokkekonkurranser der han har brukt tarekrydder, og introdusert det der han har vært i praksis. Han er ikke i tvil om at han fortsetter kjøkkenveien og sier: – Det er viktig å bruke ressursene vi har her på kysten. Det er sunn mat, sunn livsstil, bærekraftig, eksklusivt og kortreist.

{"408988":{"type":"s","url":"/image-3.408988.1e4be4c96a","cap":"LANGT LØP: Sintef har forsket i mange år før de satte i gang produksjonen av hoppekreps i Vanvikan, forteller Tore Remman i Cfeed.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"408993":{"type":"m","url":"/image-3.408993.7e1978b7e3","cap":"FORING OG STELL: Andreas Bergman passer på at temperaturen til algene er riktig. De skal bli mat til hoppekrepsene hos Cfeed i Vanvikan.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"409001":{"type":"m","url":"/image-3.409001.b521cd191a","cap":"MATAUK: : Matfagelever ved Guri Kunna videregående skole på Frøya hopper i land på en holme i skjærgården, klare til å fylle bøtter og spann med havets frukter. Forfra ser vi Sindre Rafael Sæther, Ragna Johanne Slettun og Eirik Hammarvik Nilssen. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"409004":{"type":"m","url":"/image-3.409004.bbffc42f26","cap":"I VANNET: Ragna Johanne Slettun har bestemt seg for å gå kjøkkenveien. At hun også må gå i vannet, er bare fint, mener hun. Her drar hun opp fingertang.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"409008":{"type":"s","url":"/image-3.409008.b71478942d","cap":"OVERLEVERER: Matfagelev Karl-Eerik Nemvalts tar imot butare og syukkertare som lærer Ellen Margareth Johansen har plukket under vann.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"409013":{"type":"m","url":"/image-3.409013.e5de6e7bfd","cap":"I MATFATET: Ellen Margareth Johansen stortrives som lærer i matfag på Frøya. Hun var tidligere servitør på Britannia Hotel i Trondheim.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"409018":{"type":"m","url":"/image-3.409018.143ccbcb22","cap":"I VINDEN: Kokkelærer Elisabeth Hammerstad Jensen holder opp fingertare som skal brukes i maten på Guri Kunna videregående skole. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"409025":{"type":"m","url":"/image-3.409025.b0332e89bd","cap":"ANRETNING: Tang og tare inneholder store mengder jod, som man ikke skal ha for mye av, men heller ikke for lite av.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"409026":{"type":"m","url":"/image-3.409026.5cbd2909a5","cap":"SUNT OG KORTREIST: Pål Kristian Hjelen spiser fjærehinne.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"409027":{"type":"s","url":"/image-3.409027.b51770d65c","cap":"LANGSIKTIG: Det tar mange år med forskning ved prøving og feiling å komme fram til nye metoder å drive havbruk på, forklarer forskningsleder Leif M. Sunde i avdeling for sjømatteknologi i Sintef Ocean.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"409654":{"type":"s","url":"/image-3.409654.f6030bce5b","cap":"BLÅ PLANET: Det var det ikoniske bildet av jorda, tatt på Apollo-ferden, som gjorde oss bevisste på at kloden vår er en blå planet.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"409655":{"type":"s","url":"/image-3.409655.36f2cf6516","cap":"DYR FANGST: Det går med 1 liter olje for hver kilo torsk som fiskes på tradisjonelt vis.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"409656":{"type":"s","url":"/image-3.409656.9b2180a057","cap":"I HVALMAGEN: Dette var det som tok livet av «plasthvalen» som ble funnet ved Sotra. Den hadde magen full av plast.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"409663":{"type":"s","url":"/image-3.409663.f10e449edc","cap":"TEKNOLOGI: Simrads første ekkolodd ble utviklet under andre verdenskrig. Nå har Kongsberg Maritime begynt å knytte til seg samarbeidspartnere for å videreutvikle teknologi for havbruk.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411602":{"type":"s","url":"/image-3.411602.df811b3b44","cap":"I VINDEN: Kokkelærer Elisabeth Hammerstad Jensen holder opp fingertare som skal brukes i maten på Guri Kunna videregående skole.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"84","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f4","title":"Visste du at","closed":false,"place":"Store på alger og plankton"},{"type":"f4","title":"Spiselig tang og tare","closed":false,"place":"Dette er en del av undervisningen ved sk"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}

Visste du at

• 70 % av norsk eksport kommer fra havet
• 5 % av verdens mat kommer fra havet
• 50 % av verdens befolkning bor ved kysten
• 90 % av Norges befolkning bor mindre enn 10 km fra kysten
• 70 % av jorda består av vann
• 80 % av havet er mer enn 3.000 meter dypt
• 90 % av havet er uutnyttet

Marianegropa i Stillehavet er dypest, 11.000 meter under havoverflata.
Til og med der er det funnet mikroplast.

I Tyskland forskes det på avføringen til glassmaneter. Den lager nemlig et slim som egner seg til å samle opp mikroplast i havet.

Amerikansk kjemikalieindustri er dobbelt så stor som den blå industrien. Hvert år kommer det 5.000 - 7.000 nye kjemikalier.

Spiselig tang og tare

• Søl
• Pollpryd
• Knapptang
• Butare
• Grisetang
• Tarmgrønske
• Sukkertare
• Vanlig fjærehinne
• Grisetangdokke

{"408988":{"type":"s","url":"/image-3.408988.1e4be4c96a","cap":"LANGT LØP: Sintef har forsket i mange år før de satte i gang produksjonen av hoppekreps i Vanvikan, forteller Tore Remman i Cfeed.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"408993":{"type":"m","url":"/image-3.408993.7e1978b7e3","cap":"FORING OG STELL: Andreas Bergman passer på at temperaturen til algene er riktig. De skal bli mat til hoppekrepsene hos Cfeed i Vanvikan.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"409001":{"type":"m","url":"/image-3.409001.b521cd191a","cap":"MATAUK: : Matfagelever ved Guri Kunna videregående skole på Frøya hopper i land på en holme i skjærgården, klare til å fylle bøtter og spann med havets frukter. Forfra ser vi Sindre Rafael Sæther, Ragna Johanne Slettun og Eirik Hammarvik Nilssen. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"409004":{"type":"m","url":"/image-3.409004.bbffc42f26","cap":"I VANNET: Ragna Johanne Slettun har bestemt seg for å gå kjøkkenveien. At hun også må gå i vannet, er bare fint, mener hun. Her drar hun opp fingertang.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"409008":{"type":"s","url":"/image-3.409008.b71478942d","cap":"OVERLEVERER: Matfagelev Karl-Eerik Nemvalts tar imot butare og syukkertare som lærer Ellen Margareth Johansen har plukket under vann.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"409013":{"type":"m","url":"/image-3.409013.e5de6e7bfd","cap":"I MATFATET: Ellen Margareth Johansen stortrives som lærer i matfag på Frøya. Hun var tidligere servitør på Britannia Hotel i Trondheim.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"409018":{"type":"m","url":"/image-3.409018.143ccbcb22","cap":"I VINDEN: Kokkelærer Elisabeth Hammerstad Jensen holder opp fingertare som skal brukes i maten på Guri Kunna videregående skole. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"409025":{"type":"m","url":"/image-3.409025.b0332e89bd","cap":"ANRETNING: Tang og tare inneholder store mengder jod, som man ikke skal ha for mye av, men heller ikke for lite av.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"409026":{"type":"m","url":"/image-3.409026.5cbd2909a5","cap":"SUNT OG KORTREIST: Pål Kristian Hjelen spiser fjærehinne.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"409027":{"type":"s","url":"/image-3.409027.b51770d65c","cap":"LANGSIKTIG: Det tar mange år med forskning ved prøving og feiling å komme fram til nye metoder å drive havbruk på, forklarer forskningsleder Leif M. Sunde i avdeling for sjømatteknologi i Sintef Ocean.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"409654":{"type":"s","url":"/image-3.409654.f6030bce5b","cap":"BLÅ PLANET: Det var det ikoniske bildet av jorda, tatt på Apollo-ferden, som gjorde oss bevisste på at kloden vår er en blå planet.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"409655":{"type":"s","url":"/image-3.409655.36f2cf6516","cap":"DYR FANGST: Det går med 1 liter olje for hver kilo torsk som fiskes på tradisjonelt vis.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"409656":{"type":"s","url":"/image-3.409656.9b2180a057","cap":"I HVALMAGEN: Dette var det som tok livet av «plasthvalen» som ble funnet ved Sotra. Den hadde magen full av plast.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"409663":{"type":"s","url":"/image-3.409663.f10e449edc","cap":"TEKNOLOGI: Simrads første ekkolodd ble utviklet under andre verdenskrig. Nå har Kongsberg Maritime begynt å knytte til seg samarbeidspartnere for å videreutvikle teknologi for havbruk.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411602":{"type":"s","url":"/image-3.411602.df811b3b44","cap":"I VINDEN: Kokkelærer Elisabeth Hammerstad Jensen holder opp fingertare som skal brukes i maten på Guri Kunna videregående skole.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"84","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f4","title":"Visste du at","closed":false,"place":"Store på alger og plankton"},{"type":"f4","title":"Spiselig tang og tare","closed":false,"place":"Dette er en del av undervisningen ved sk"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}