Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

I over ti år har minstelønnsgarantien i grossistoverenskomsten mellom Transportarbeiderforbundet/Fellesforbundet og Hovedorganisasjonen Virke gitt til dels store justeringer på minstelønna i bransjen. Justeringen som skjer med virkning 1. februar hvert år, tar utgangspunkt i gjennomsnittlig årslønn inkludert uregelmessige tillegg og bonuser i bransjen. Den nye timelønna etter «februarreguleringa» vil heretter ligge på 236,89 kroner timen.

Aktuelt: Det er brudd i årets lønnsoppgjør. Dette bør du vite

Coop- og utfasingseffekt

Det skyldes at garantien i år gir 2,30 kroner per time til alle. Det er et godt stykke under tallene fra de siste årene, og det har ulike årsaker, forteller Bjørn Anders Jonassen, tariffsekretær i Fellesforbundet til Magasinet for fagorganiserte.

– Mange hadde nok ventet et veldig høyt tillegg i år, siden spesielt matvaregrossistene har hatt veldig mye å gjøre, men overtid er ikke en del av beregningsgrunnlaget for justeringa. Vi ser derimot at den utfasingen av ulempetillegg og bonuser som vi ble enige med Virke om i fjor, har fått effekt. I tillegg er Coop en del av grunnlaget nå, og siden de lå under Virke-overenskomsten lønnsmessig, har nok det også påvirket. Det har derimot ikke den nye statistikken vi har brukt gjort, sier han.

(saken fortsetter under bildet)

MER Å HENTE: – Spesielt i en pandemi som vi har nå, der mange bedrifter har gått veldig bra, bør det være mulig å hente ut enda mer enn februarreguleringa har gitt tidligere gjennom lokale forhandlinger, sier Bjørn Anders Jonassen i Fellesforbundet.

Roy Ervin Solstad

Heldige med tidspunkt

Selv uten årets sentrale lønnsforhandlinger, vil man ifølge beregninger allerede være sikret mer enn 3,50 kroner timen før man begynner lokale forhandlinger. Det skyldes at det ble satt av 1,32 kroner timen som «starthjelp» i de lokale forhandlingene da partene ble enige om tariffoppgjøret i fjor høst.

– Vi har også beregnet at selv uten utfasing av ulempetillegg og bonuser, ville vi fått en utflating av minstelønnsjusteringa. Derfor tror jeg vi hadde flaks med tidspunktet vi inngikk denne avtalen. Det er ikke sikkert vi ville fått like mye igjen om vi hadde utsatt den avgjørelsen til 2022, sier Jonassen.

Nyttig info: Når får du den nye lønna di? Her er datoene i årets lønnsoppgjør

Forventet utvikling

De siste årene har februarreguleringa, som minstelønnsgarantien ofte kalles, ligget på mellom sju og ti kroner i timen, men de neste årene skal ulempetillegg og bonuser fases helt ut. I år blir bare 80 prosent av de to elementene regnet inn. Neste år blir det 60 prosent, deretter 40-, 20- og i 2025 er utfasingen gjennomført.

Ifølge Jonassen er dette en forventet utvikling, og en utvikling som kan gi enda mer penger til de ansatte.

– Spesielt i en pandemi som vi har nå, der mange bedrifter har gått veldig bra, bør det være mulig å hente ut enda mer enn februarreguleringa har gitt tidligere gjennom lokale forhandlinger. Spesielt hos matvaregrossistene ligger det en slik forventning, sier Jonassen.

Krever lokale tillegg

Skulle det ikke komme noe i lokale forhandlinger i år, lover Jonassen omkamp om utfasingen av ulempetillegg og bonuser.

– Det er ikke bare forventninger, men et krav fra Fellesforbundet om at grossistbransjen må levere i de lokale forhandlingene. Skjer det ikke noe, kommer det til å bli et krav fra vår side å gjeninnføre den gamle ordningen allerede i 2022, men vi har stor tro på at vi lokalt skal få gode tillegg i år, sier Jonassen.

Med større vekt på lokale forhandlinger, vil det også bli større forskjeller på lønnsnivået i bransjen, tror Jonassen.

– Det er nettopp det som er bra med de lokale forhandlingene. Nå kan man tilpasse seg økonomien på sin egen arbeidsplass. Utgangspunktet skal være bedriftens økonomi, produktivitet, lønnsomhet og framtidsutsikter, men de kriteriene er ferskvare. Derfor må det forhandles hvert år, men for å kickstarte de lokale forhandlingene ble det jo satt av ekstra midler til det denne gangen, påpeker han.

(Saken fortsetter under bildet)

POSITIV EFFEKT: Torgeir Kroken, leder i Hovedorganisasjonen Virke sin tariffavdeling, tror at lavere garantilønnsjustering kan ha en positiv effekt på antall bedrifter som vil gå inn på grossistoverenskomsten. – Jeg tror bedrifter vil være mer positive til den tariffavtalen nå, sier han.

Martin Guttormsen Slørdal

Ikke overrasket

Leder i tariffavdelinga i Hovedorganisasjonen Virke, Torgeir Kroken, sier til Magasinet for fagorganiserte at han ikke er overrasket over at årets justering ble langt lavere enn tidligere år.

– Vi så at det ville bli en stor nedgang, og det viser jo også hvilket momentum som har vært i de tilleggene, sier Kroken.

Han er enig med Jonassen i Fellesforbundet i at dette åpner for større lokale variasjoner og lokale tillegg.

– Dette er et løp vi har avtalt sammen med Fellesforbundet for å gi muligheter for lokale forhandlinger. Tidligere var det liten mulighet for å ta hensyn til den driftsmessige «strekken i laget», men nå kan vi i større grad ivareta både de som går bra og de som har større utfordringer, påpeker han.

Aktuelt: Butikkansatte går opp 500 kroner i måneden

Mer positiv

Foruten mer samarbeid og forhandlinger lokalt, tror Kroken at en lavere garantilønnsjustering kan ha en positiv effekt på antall bedrifter som vil gå inn på grossistoverenskomsten.

– Jeg tror bedrifter vil være mer positive til den tariffavtalen nå. Tidligere har alt blitt tatt ut på et tillegg som bedriftene ikke har hatt påvirkning på, og rammene sammenlignet med frontfaget har ofte blitt overskredet. Nå gis de tillitsvalgte og bedriftene bedre mulighet for å tilpasse lønnsutviklingen i tråd med rammer og de fire kriterier for lønnsdannelsen lokalt, avslutter Torgeir Kroken.

Les også: Ansatte i offentlig sektor fikk minst i fjor. I år krever Mimmi Kvisvik at de blir blant lønnsvinnerne