Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

I dag er timelønna for lastebilsjåfører rett under 176 kroner timen. Hvis man tar utgangspunkt i 1950 arbeidstimer i året, vil det gi drøyt 343.000 kroner i årslønn.

Det er nesten 135.000 kroner årlig under gjennomsnittet av hva en industriarbeider tjener (ca. 478.000 kroner), og nesten 90.000 under grensen for lavlønnstillegg. Dette tillegget utbetales til de tariffavtalene som tjener mindre enn 90 prosent av industriarbeideren.

• Sjekk lønna i ditt yrke her: Dette er snittlønna i over 350 yrker

Det finnes mange lastebilsjåfører som tjener bedre enn dette. Ofte skyldes det at sjåførene jobber veldig mye. Mange er også direkte tilknyttet grossist- eller spedisjonsbransjen.

Tariffavtalene i disse bransjene gir en langt høyere lønn. Disse avtalene har en minstelønnsgaranti som er koblet direkte til gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Når industrilønna går opp, følger minstelønna i grossist- eller spedisjonsbransjen automatisk med opp.

p

Fikk lite sist

En slik ordning må bransjerådsleder for gods i Fellesforbundet, Asgeir Ripe, foreløpig se langt etter for vanlige godstransportsjåfører i Norge. Derfor vil det være ren lønnsøkning som står øverst på kravlista før årets lønnsoppgjør.

– Vi må få økt kjøpekrafta til sjåførene. Melk og brød er ikke billigere for sjåfører enn for andre, påpeker han.

Det forrige oppgjøret hjalp heller ikke stort.

– Vi fikk lite da, så det må vi hente inn igjen i kommende oppgjør, sier Ripe.

Bedre lønn vil også gjøre det mulig å være både lastebilsjåfør og familiemann.

– Mange sjåfører er på veien og vekke fra familien ekstremt store deler av året. For rekrutteringa sin del burde det være mulig å drive med yrket man liker og er stolt av, samtidig som man kan være med familien mer enn annenhver helg og ha en anstendig lønn å leve av. Med bedre lønn vil vi kunne få flere sjåfører, siden det finnes mange som har gått over i andre jobber fordi de vil være mer hjemme, sier han.

Merker konkurransen

En av de store utfordringene lastebilsjåførene i Norge har, er konkurransen fra utenlandske sjåfører, lastebiler og selskaper. Kontroller viser at mange av disse ikke følger spillereglene og betaler sine sjåfører langt under det de skulle hatt når de kjører i Norge. Nå håper han at nye europeiske regler for såkalt kabotasjekjøring, det vil si innenlands transport utført av utenlandske transportører, skal styrke de norske sjåførenes konkurranseevne.

– Det er klart at vi merker konkurransen fra utenlandske aktører, men nå er det på trappene nye kabotasjeregler som gjør at også sjåfører som driver denne formen for tredjelandskjøring skal ha den lovpålagte minstelønna som vi har her i landet, forklarer Ripe.

Det vil bety at også utenlandske sjåfører skal ha minst 175,95 kroner timen som er satsen for minstelønna nå.

En rapport som ble publisert av Yrkestrafikkforbundet torsdag 20. februar og som ble gjennomført blant sjåfører på Svinesund i september i fjor, viser at ni av ti sjåfører som har kjørt mer enn 40 oppdrag i Norge, ikke får norsk minstelønn, og mer enhver tredje sjåfør totalt har under 1500 euro i måneden i lønn.

Få organiserte

Den «europeiske hjelpen» er til innstramminger er derfor svært velkommen, for Ripe må innrømme at han gjerne skulle sett at organisasjonsgraden var større innenfor bransjen, slik at man hadde kunnet gå til lønnsforhandlingene med større ryggdekning.

– Det er klart at det ikke er enkelt å sitte å forhandle med så lite folk i ryggen, så vi skulle gjerne hatt høyere organisasjonsgrad. Det er dessverre sånn at mange i denne bransjen kun tenker på seg og sitt, noe som gjør det vanskelig å jobbe sammen, sier han.

Siden forrige lønnsforhandlinger er imidlertid godssjåførene ikke bare en del av 20.000 transportarbeidere. Etter at Transportarbeiderforbundet gikk inn i Fellesforbundet har sjåførene fått rundt 140.000 fagforeningskamerater til i samme forbund. Hva slags effekt det vil få, tør derimot ikke Ripe å spå.

– Det er vanskelig å si. Vi er jo ikke flere godssjåfører selv om vi får sterkere ryggdekning, sier han.

Sentral vervekampanje

Hvis godsjåførene skal få større kraft og tyngde, understreker han at det kun er flere organiserte som gjelder. Derfor mener han at Fellesforbundet må sette i gang en målrettet vervekampanje rettet mot godsbransjen.

– Hadde vi vært flere ville vi fått mye større makt til å kunne påvirke slik at det ble bedre vilkår i bransjen, poengterer han.

Ripe forteller at han mener fire til seks personer burde jobbe heltid kun mot godsbransjen, der minst to var ute på veien til enhver tid.

p

– Det bør være et sentralt opplegg, for det hjelper ikke at ulike avdelinger og de regionale distriktskontorene til Fellesforbundet tar det. Her må man ha folk som er 110 prosent drilla, fordi man vil møte veldig skeptiske sjåfører ute på veien. Da må man vite hva man skal svare, sier han.

Ideen har vært spilt inn til både Transportarbeiderforbundet og Fellesforbundet, men noen konkrete planer har ikke Ripe sett. Ennå.

– Foreløpig har det ikke skjedd noen ting, men med kun 12–15 prosent organiserte i bransjen er potensialet enormt for nye medlemmer til Fellesforbundet, avslutter Asgeir Ripe.