Levi Henriksen gir ut «Jern & Metall»:
Levi Henriksen vil skildre arbeidets verdighet i sin nye novellesamling
Vi møter hverdag, kamp og kjærlighet. Og en jernbinder med en hjelm formet som en cowboyhatt og som vil gravlegges i matblikkboksen sin.
ARBEIDSLIVNOVELLER: Forfatteren Levi Henriksen er glad i noveller. Nå er han ute med samlingen «Jern & Metall».
Jan-Erik Østlie
jan.erik@lomedia.no
– Jeg skriver bøker om ti år også, hvis jeg har evnen da, sier Levi Henriksen som akkurat har utgitt novellesamlingen «Jern & Metall».
Julenovellisten
Levi Henriksen ga i 1999 ut ei bok med dokumentarer, men det var først i 2002-2003 – med de to novellesamlingene «Feber» og «Ned, Ned, Ned» – han virkelig slo gjennom. Siden har han skrevet i flere sjangre, men novellene har han regelmessig pleiet. Ikke minst julenovellene. Som han ikke bare har skrevet til ulike tidsskrifter og magasiner, men også gitt ut to hele samlinger av. Nå er han altså tilbake som novellist.
– Når jeg først starter med en novelle, kommer det gjerne flere, sier han. Likevel var det litt tilfeldig at det kom ei hel bok denne gangen, ei bok han har dedisert til sin redaktør gjennom mange år som nå går av med pensjon. Ja, Henriksen syns det er skremmende å miste en mann som han er så nær. Menneskelig og litterært.
– Hvilken sjanger liker du best?
– Jeg liker helst å se på meg sjøl som en allrounder. Det er jo en stor frihet i novellene. Har jeg et godt anslag, kommer resten i en novelle ganske lett. Novellen er underkjent, det er rart ikke flere oppdager denne sjangeren i disse klikktider, sier han.
• – Når toneangivende tenkere på høyresiden sier at mennesket er grunnleggende egoistisk, tar de feil
Ser betlehemsstjerna
Det er den amerikanske novelletradisjonen som står Henriksen nærmest. Han nevner forfattere som Richard Ford og Chris Offutt som store inspiratorer.
– Din nye samling Jern & Metall – hva er den røde tråden sånn tematisk?
– Arbeidsliv, svarer han kvikt. Og fortsetter:
– I videste forstand, altså. Jeg skriver om folk som trives med det de gjør, som finner en egen verdighet i arbeidet sitt. Jeg har aldri skrevet om en eneste akademiker. Men så kommer jeg da også fra foreldre som satte Gerhardsen og Jesus like høyt, forteller han. Og legger til at temaer som sorg og død også er tydelig tilstede i boka. Og jula, sjølsagt.
– Jeg er ikke noe spesielt julemenneske, men som forfatter får jeg mye gratis her fordi alle har et forhold til jula. Da kommer familiene sammen, da sniker ensomhetsfølelsen seg sterkest på for mange. Jula er ei vemodig tid, mener Henriksen som ikke legger skjul på at han har glede av disse julenovellene. Enn så lenge.
– Og sjøl om mange av dem er mørke i formen, ser du jo betlehemsstjerna ganske klart, sier han.
(Saken fortsetter under bildet.)
ARBEIDSLIVNOVELLER: Forfatteren Levi Henriksen er glad i noveller. Nå er han ute med samlingen «Jern & Metall».
Jan-Erik Østlie
Formbevisst
Dagsavisen kalte ham nylig for arbeiderklassenovellisten. Som gammel journalist lever han greit med det, han kjenner godt til yrkets behov for å kategorisere. Sette ting i båser.
– De kunne kalt meg verre ting. Jeg kommer jo fra arbeiderklassen, det er den jeg kjenner.
– Hva er arbeiderlitteratur for deg?
– Det er vel litteratur som handler om arbeiderklassen og skrevet av folk som kommer derifra. Jeg tenker for eksempel på forfattere som svenske Ivar Lo Johanson og vår egen Johan Falkberget.
Et artig grep i denne samlingen, og ganske uvanlig for novellesamlinger, er at den første og siste novellen handler om de samme personene – en far og en sønn, en trommeslager og en gitarist. Lest i sammenheng blir det en rørende historie. Og formmessig en sirkelkomposisjon. Henriksen forteller at han som musiker er ganske formbevisst, han er vant med at komposisjonen utgjør en helhet og at det skal henge sammen. De to novellene er ikke helt overraskende skrevet etter hverandre.
• «Få kommer ut av denne boka med buksa stort lenger oppe enn på anklene»
Årets bokomslag
Og kalle opp en novellesamling etter en av titlene på samlingens noveller, er ikke nyskapende – det har forfattere gjort før Henriksen. At det ble «Jern & Metall» er imidlertid langt fra tilfeldig.
– Jeg syns det er et fantastisk begrep, sier han og viser til bandet «Kjøtt» som en gang hadde en hit med navnet «Jern & Metall». Henriksen nevner også musikksjangeren Heavy Metall.
– Jern & Metall er dessuten en flott og kort tittel, og dermed helt ulik mange av mine andre boktitler, sier han.
(Saken fortsetter under bildet.)
Særlig stolt er han av bokomslaget som er gjort av en den walisiske kunstneren og musikeren Jon Langford, en mann han i utgangspunktet ikke kjente, men som han sjøl tok kontakt med.
– Ett av årets bokomslag, sier han om den saken.
Lenge leve papirboka
– Kan vi si at boka di er en hyllest til hverdagsmennesket?
– Hva er et hverdagsmenneske? Er vi ikke alle det? svarer han retorisk.
Og han har kanskje rett i det. Et annet spørsmål er hvor mye som i dag skrives skjønnlitterært om det livet vi alle lever, hvor relevant diktningen er for deg og meg.
– Altfor mange forfattere har kanskje ikke vært noe annet enn forfatter. Men alle skriver om det de kan noe om, nært det livet de sjøl lever. Og enkelte norske forfattere skriver veldig lange bøker om ingenting, sier han som debuterte da han var 38 år gammel.
Mer og mer av hans virksomhet er å snakke om bøker, ikke å skrive dem. Og ved siden av sitt skjønnlitterære forfatterskap er han også sang- og låtskriver – han spiller i band.
– Jeg har nok dessverre inntrykk av at det kommer ut færre og færre litterære bøker. Ei bok har lengre levetid enn mye annet som står på trykk. Derfor håper jeg folk også i framtida vil kjøpe papirboka. Kanskje er jeg naiv, men jeg tror den vil overleve, sier Levi Henriksen.
• Mikael Wiehe slår mot høyre og venstre: – Vi kan ikke kompromisse med høyrepopulismen
Bokutdrag fra novellen «Annie Proulx»
«Selv om jeg forsto at dette var godhjertet erting fra Evlyns side, har jeg aldri helt forstått at folk ser på håndverkere som enkelt møblert i toppetasjen. At de som gjør manuelt arbeid ikke er i stand til å komme opp med sine egne assosiasjoner og tankerekker for å forstå sin plass i verden. Å være boksmart gjør deg ikke nødvendigvis bedre skikket til å forstå hvordan ting henger sammen. Noen av de smarteste folka jeg noen gang har møtt, har jobbet ved siden av meg på stillaset. Det er folk som gjennom prøving og feiling har forstått hvordan tilværelsen fungerer, i hvert fall deler av den. Samtidig har noen av de suverent dummeste menneskene jeg har vært borti, opptjent nok vekttall til å gi en middels styrkeløfter prolaps.»
Enkelte norske forfattere skriver veldig lange bøker om ingenting
Levi Henriksen
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.
Flere saker
Bokutdrag fra novellen «Annie Proulx»
«Selv om jeg forsto at dette var godhjertet erting fra Evlyns side, har jeg aldri helt forstått at folk ser på håndverkere som enkelt møblert i toppetasjen. At de som gjør manuelt arbeid ikke er i stand til å komme opp med sine egne assosiasjoner og tankerekker for å forstå sin plass i verden. Å være boksmart gjør deg ikke nødvendigvis bedre skikket til å forstå hvordan ting henger sammen. Noen av de smarteste folka jeg noen gang har møtt, har jobbet ved siden av meg på stillaset. Det er folk som gjennom prøving og feiling har forstått hvordan tilværelsen fungerer, i hvert fall deler av den. Samtidig har noen av de suverent dummeste menneskene jeg har vært borti, opptjent nok vekttall til å gi en middels styrkeløfter prolaps.»
