Eline Lønnå, redaktør i Magasinet for fagorganiserte

eline.lonna@lomedia.no

1. april får vi svaret på om LO og NHO under Riksmeklerens oppsyn kommer til en enighet i lønnsoppgjøret, eller om det blir streik. For første gang på lenge er det knyttet endel spenning til et mellomoppgjør, etter at LO har gjort det klart at denne gangen er forventningen et lønnsløft som monner. Fellesforbundets Jørn Eggum har argumentert for en lønnsvekst over 4 prosent, basert på arbeidsgivernes anslag om at industrien kan få en produksjonsvekst på 6–8 prosent i år.

p

Det har vært flere magre år for arbeidstakersiden. Mange har til og med opplevd reallønnsnedgang når prisene har steget mer enn lønningene. LO har dokumentert at de lavest lønnede nå har mindre kjøpekraft enn de hadde for ti år siden. Høytlønte og middels lønte har hatt en økning, men den fattigste tidelen av arbeiderne henger etter. Forskjellene øker og øker.

Forventningene forhandlerne i LO skal innfri er derfor både en merkbar lønnsøkning for alle, med et særlig løft for de lavtlønte. I år er kravet et ekstra tillegg for alle grupper som tjener under 90 prosent av industriarbeiderlønn, altså alle som tjener under 429.000 kroner året.

Nok en gang er søkelyset rettet mot de ansatte innenfor hotell og restaurant, som ser ut til å bli en ekstra hard nøtt å knekke for Riksmekleren. NHO krever at lavlønnstillegg bare skal gå til ansatte som ikke har lokal forhandlingsrett. Denne retten oppnådde arbeidere i hotell og restaurantbransjen etter en tre uker lang streik i 2016. Men resultatene har uteblitt, da arbeidsgiversiden trass i rekordoverskudd har blånektet å gi lokale tillegg og også i mange tilfeller har sabotert forsøkene på reelle lokale forhandlinger.

p

Nok en gang er det avgjørende at styrken i organisasjonen kommer alle til gode i et lønnsoppgjør, og at LO klarer å løfte de aller nederste mest. Det er viktig både for den enkelte arbeidstaker og for et arbeidsliv der alle har ei lønn det er mulig å leve av.