Murer Geir Sollie har lagt ned mange dagsverk for å få orden på tjenestepensordninga i firmaet han jobbet i. Med offentlig kontroll av innebetalingene, kunne Sollie og hans kolleger hatt rett til en tjenestepensjon.
Torgny Hasås
Obligatorisk tjenestepensjon:
Murer Geir mistet pensjonsordninga fordi sjefen ikke betalte inn det han skulle
Murer Geir Sollie har brukt mye tid for å rydde opp i pensjonene til seg selv og kollegaene. Han endte opp uten den obligatoriske tjenestepensjonen. Fortsatt har ikke myndighetene løst problemet.
torgny@lomedia.no
I november 2016 fikk Geir Sollie medhold i Trondheim forliksråd om at arbeidsgiveren hans skulle betale ham 33.000 kroner. Sammen med ni andre kolleger hadde Sollie gått til sak mot arbeidsgiveren sin fordi han ikke hadde betalt inn det han skulle i obligatorisk tjenestepensjon. Nå skulle feilen rettes opp.
• Dette er snittlønna i 300 yrker
Utmeldt av pensjonsordningen
Sollie er murer og hadde jobbet i samme firma siden 1995. I 2002 ble det opprettet en ytelsesbasert pensjonsordning i firmaet han jobbet i. Året etter ble pensjonsordningen avsluttet, og skulle erstattes med en dårligere pensjonsordning, en innskuddsbasert ordning.
Fra 1. januar 2006 skulle alle bedrifter i privat sektor ha en slik tjenestepensjon. Fordi den er obligatorisk, kalles den obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Bedriften er forpliktet til å betale 2 prosent av lønna over folketrygdas grunnbeløp, 1G (96.883 kroner) inn i pensjonspremie.
Sollie var sikker på at alt var i orden, at pensjonsordningen var på plass. I januar 2012 ble pensjonsordningen overført til et nytt selskap. I oktober 2012 fikk alle ansatte et brev fra forsikringsselskapet. De ansatte var utmeldt fra pensjonsordningen fordi forsikringsselskapet ikke hadde mottatt noen betaling fra bedriften.
• De ansatte i 28 av 31 kontrollerte bedrifter fikk ikke tjenestepensjonen de hadde krav på
Detektivarbeid
– Det ble et detektivarbeid å finne ut hva som egentlig hadde skjedd og hva som var betalt inn. Fordi forsikringsavtalen var inngått mellom bedriften og forsikringsselskapet hadde vi ikke uten videre innsyn. Det har blitt bedre nå, nå ligger mer tilgjengelig på nettet, forklarer Sollie.
Det viste seg at bedriften hadde betalt inn altfor lite, og det var ingen som hadde reagert.
Det er Finanstilsynet som har ansvaret for å føre tilsyn med OTP. Men de fører ikke aktivt tilsyn på den måten at de oppsøker bedrifter for å undersøke om bedriften har opprettet en pensjonsordning. Tilsynet reagerer først hvis de får tips om at en bedrift ikke har opprettet en ordning. Da kontakter de bedriften, og ber dem opprette en OTP-ordning. Men de fører ikke noe tilsyn med om bedriften følger loven og betaler inn penger til ordningen.
Brev fra Siv Jensen
Arbeidstilsynet har kontakt med den mest useriøse delen av arbeidsmarkedet. Men dette tilsynet har ikke lov til å undersøke om det er opprettet en OTP-ordning i bedriften.
Stortinget vedtok i april i fjor å be regjeringa utrede om det er mulig å opprette en tilsynsordning med tilhørende sanksjoner som skal sørge for at bedriftene følger opp sin OTP-forpliktelser.
Ingenting skjedde med vedtaket før Arbeiderpartiets Arild Grande stilte spørsmål i Stortinget om hva som hadde skjedde. To uker etter Grandes spørsmål, sendte Finansdepartementet et brev til sine kolleger i Arbeids- og sosialdepartementet for å høre om det var mulig at Arbeidstilsynet kunne kontrollere om bedriftene hadde opprettet OTP.
Bør ikke utvides
I brevet ble det understreket at det bare var snakk om bedriftene hadde opprettet OTP, ikke om det hadde skjedd innbetalinger.
«Finansdepartementet (mener) at tilsynet med arbeidsgiveres etterlevelse av plikten til å ha en OTP-ordning ikke bør utvides til å gjelde arbeidsgivernes faktiske innbetalinger i ordningen. Tilsynet bør etter departementets vurdering fremdeles gå ut på å kontrollere om arbeidsgiverforetak oppfyller plikten til å etablere og ha en OTP-ordning», heter det i brevet.
Én av tre har justert lønna
Finansnæringen ønsker at det skal bli størst mulig innbetalinger av tjenestepensjon. Men de opplever at mange bedrifter ikke betaler inn det de skal, som Sollie opplevde med sin arbeidsgiver. Mange bedrifter regulerer heller ikke innbetalingene etter hvert som lønna øker.
Sparebank 1 oppgir til FriFagbevegelse at én av tre bedrifter som har avtale med banken aldri har justert lønnsgrunnlaget i avtalen etter at de inngikk OTP-avtalen. Under halvparten av bedriftene (45 prosent) som har pensjonsavtale har justert lønnsnivået det siste året.
Digitaliseringsministeren
Ved siste regjeringsutvidelse ble Nikolai Astrup utnevnt til ny digitaliseringsminister. Et av regjeringens prestisjeprosjekter når det gjelder digitalisering, heter Digital Samhandling Offentlig – Privat (DSOP). Det er et samarbeid mellom offentlige myndigheter som Skatteetaten, Brønnøysundsregisterene, Nav og Politiet og Finansnæringa.
I dette samarbeidet har Finans Norge foreslått å bruke a-meldingene til å innrapportere OTP-innbetalingene. A-melding er en månedlig melding alle arbeidsgivere har plikt til å sende til Skatteetaten med opplysninger om lønn og innbetalt skatt. Ved å knytte dette a-meldingsskjemaet til innbetalt pensjonspremie er det lett for både arbeidstakere og eventuelle kontrollmyndigheter som Arbeidstilsynet, å undersøke hva som er innbetalt.
Med et slikt system kunne Geir Sollie og kollegaene hans enkelt ha oppdaget at arbeidsgiveren ikke hadde oppfylt sine forpliktelser.
• Bedriftene kan spare én milliard på å betale ut riktig tjenestepensjon, ifølge Finans Norge
Partssammensatt utvalg
Da Erna Solberg, Siv Jensen, Trine Skei Grande og Kjell Ingolf Ropstad var ferdig med den nye regjeringsplattformen hadde de med et punkt om OTP. Rett nok nevner de ikke ordet OTP, men teksten i plattformen lyder: «Regjeringen vil sette ned et partssammensatt utvalg for å vurdere pensjon fra første krone.»
Innskuddet til OTP er 2 prosent, men det er fire begrensninger. For det første gjelder den bare for arbeidstakere over 20 år, for det andre må stillingsandelen være over 20 prosent, for det tredje at en må være ansatt i minst ett år og for det fjerde at pensjonsopptjeningen gjelder bare for innskudd over 1 G (96.883 kroner).
Tar det politisk
Under tariffoppgjøret i fjor var et av LOs viktigste krav å få tjenestepensjon fra første krone. Arbeidsgiverne var totalt avvisende og LO fikk ikke gjennomslag. Da sa LO at «når vi ikke får gjennomslag i tariffoppgjøret, må vi ta det politisk».
Allerede 19. april i fjor fremmet SV og Arbeiderpartiet et forslag i Stortinget der de ber om at regjeringen sikrer at pensjonsopptjening starter fra første krone man får i lønn. I tillegg foreslo de to partiene at det gis pensjonsopptjening også for arbeidstakere under 20 år og for ansettelser kortere enn 12 måneder.
«Anne» og «Arne»
Fredag 24. september arrangerte finanskomiteen på Stortinget høring om forslaget. En av de som deltok var LO-leder Hans-Christian Gabrielsen. Han illustrerte urettferdigheten i dagens pensjonsssytem med å bruke to eksempler, «Anne» og «Arne».
«Arne» jobber med forsikring og tjener 64.000 kroner i måneden og har sju prosent pensjonsopptjening. Det betyr at hans arbeidsgiver setter av rundt 4.500 kroner i måneden til hans tjenestepensjon.
«Anne» jobber på hotell, med en månedslønn på 30.000 kroner. Med en pensjonsordning uten pensjon fra første krone og med lovens minimumsgrense på to prosent pensjonssparing, setter hennes arbeidsgiver av 5.000 kroner i året.
«Arne» tjener altså dobbelt så mye som «Anne», men han får ti ganger så mye pensjonsopptjening, mener LO.
Stortinget skulle ha behandlet forslaget fra Arbeiderpartiet og SV for lenge siden, men på grunn av regjeringsforhandlingene ble behandlingen utsatt, og komitéens innstilling blir lagt fram tirsdag.
Konkurs og ingen penger
For Geir Sollie spiller det ikke så stor rolle lenger hva Stortinget bestemmer. I mars 2017 gikk selskapet han jobbet i konkurs uten at firmaet hadde betalt det de skulle ifølge Trondheim forliksråd.
– Vi forsøkte å få pant i noen av firmabilene for å ha sikkerhet for det firmaet skyldte oss, men vi var for seint ute, sier Sollie resignert. Han mener at han har brukt minst et par måneds verk for å finne ut av det.
Etter konkursen har han begynt for seg selv som selvstendig murer. Da er han ikke lenger omfattet av loven om obligatorisk tjenestepensjon, men nå er han nøye med å sette av penger på egen hånd til pensjonen.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin