ELINE LØNNÅ

eline@lomedia.no

Et fagforbund som råder sine medlemmer til å melde seg ut, det er ikke hverdagskost i LO.

Men det er nettopp det Fellesforbundets leder Jørn Eggum frykter at han må gjøre dersom Arbeidsretten dømmer i NHOs favør i saken som ble avsluttet i Arbeidsretten i Oslo onsdag.

Forklaringen er rett og slett at dersom NHO vinner, får de støtte for at et bemanningsbyrå som inngår egen tariffavtale ikke trenger å følge reglene for likebehandling. Disse reglene er laget for å sikre at det er lønnsnivået i innleiebedriften som gjelder for dem som arbeider der, enten de er innleide eller fast ansatte. NHO har i retten hevdet at tariffavtalen åpner for å gjøre unntak fra likebehandlingsreglene, mens Fellesforbundet sier at det på ingen måte er tilfelle. I praksis innebærer NHOs tolkning av reglene at det vil bli svært ulønnsomt å være organisert i bemanningsbyrå.

Dommen i denne saken vil få konsekvenser for en lang rekke områder også utenfor industrien, ettersom mange andre forbund tar inn de samme bestemmelsene som Fellesforbundet forhandler fram i frontfaget.

Les mer her: Dette skjedde første dag i retten.

Sjakk matt

– Forskjellen er dramatisk, og vinner NHO her snus absolutt alt på hodet. Å skru ned lønningene til bemanningsansatte er selvsagt ikke til deres fordel. Lønningene i bemanningsselskaper er så å si alltid minstelønn. Det vil ofte handle om store summer, rundt 40 til 50 kroner timen. Jeg vil ikke kunne gi noe annet råd enn å melde seg ut for å sikre seg likebehandling, sier Eggum.

Forbundssekretær Knut Øygard beskrev likebehandlingen av innleide som en bærebjelke i et system for å holde kontroll på bemanningsbransjen. Et ikke alltid like optimalt system, men tross alt et system.

– Vinner NHO er det helt ødeleggende for motivasjonen til å tegne tariffavtale og organisere seg. Hvem gidder å betale kontingent for å gå ned i lønn? Vi settes i sjakk matt i en slik situasjon.

NHOs advokat Margrete Meder argumenterte i retten for at det må være bra nok å være omfattet av Industrioverenskomsten, og at de tillitsvalgte i bemanningsbyråene kan forhandle fram lokale lønnstillegg akkurat som alle andre.

I en svakere stilling

Fellesforbundet understreket i retten at det ikke er jevnbyrdige forhold i et etablert verksted og i en bemanningsbedrift der de ansatte og tillitsvalgte er utenlandske. Det er langt røffere forhold i bemanningsbransjen, og vanskelig å forhandle om del i verdiskapningen når denne skjer på konstant vekslende steder og i fragmenterte prosjekter. At mange av de tillitsvalgte ikke er norske og verken har nettverk eller mulighet til jevn kontakt med alle sine medlemmer styrker heller ikke deres forhandlingsposisjon.

– Dessuten er det mange bransjer som ikke har lønnssatser spesifisert, og da er det helt i det blå hva de skal betale sine ansatte, sa Øygard.

Norsk Industris direktør Stein Lier-Hansen var derimot sikker på at ulikhetene i lønnsnivå mellom bemanningsbyråer og mer etablerte bedrifter vil jevne seg ut.

– Lønningene vil fort komme opp på nivå når systemene i bemanningsbedriftene profesjonaliseres, forklarte han i retten.

Vil bli mer lavlønnskonkurranse

Fellesforbundets Jørn Eggum er også bekymret for underskogen av mindre leverandører som vil måtte konkurrere på lavlønn, ikke på kompetanse, smarte ideer og produktivitet.

– De vil rett og slett bare forsvinne, de vil ikke klare konkurransen.

Virkeligheten polakken har i dag kan snart bli din.

Uenige om historien

Forhandlingene i Arbeidsretten viste med all tydelighet at de to partene Fellesforbundet og Norsk Industri ikke har samme oppfatning av sin nære historie. Hvem sa hva, hva mente de egentlig – og hva ble partene i virkeligheten enige om?

Tvisten om likebehandlingen handler i stor grad om hva som skjedde under tariffoppgjøret i 2012, og om den nye forskriften til arbeidsmiljøloven som kom i 2015 og ble del av Industrioverenskomsten. Burde Fellesforbundet og LO ha forstått at NHO og Norsk Industri forutsatte at framtidige forskrifter med unntak ville bli en del av tariffavtalen i og med at det ble vist til en paragraf i arbeidsmiljøloven?

Mens Stein Lier-Hansen hevdet det aldri var noen tvil om at de ikke ville godtatt den løsningen Fellesforbundet mener de kom fram til, framhevet Fellesforbundet på sin side at Norsk Industris nåværende tolkning ikke på noe tidspunkt under oppgjøret var tema – og at de uansett aldri ville gått med på den.

– For vår delegasjon var den friheten det ga at framtidige unntak ville gjøres gjeldende avgjørende, forklarte Stein Lier-Hansen.

– Nei, vi var enige. Den måten å forstå reglene på som nå er tvist i denne saken ble ikke nevnt på et eneste møte under forhandlingene i 2012, sa Jørn Eggum.

Likebehandling har vært tema i arbeidsretten flere ganger.

Oppkonstruert fra NHO

LOs advokat Edvard Bakke gikk så langt som å kalle den uenigheten Arbeidsretten nå skal ta stilling til for oppkonstruert, og noe NHO og Norsk Industri har kommet med i ettertid. I sin prosedyre la han vekt på at utgangspunktet for at reglene om likebehandlingen ble tatt inn i tariffavtalen var at Fellesforbundet hadde sagt nei til EUs vikarbyrådirektiv og ville sikre seg mot eventuelle konsekvenser av at det likevel ble innført i Norge.

Vikarbyrådirektivet møtte massiv motstand på Fellesforbundets landsmøte. Les om debatten i 2011 her.

– Likebehandling var derfor et særlig viktig område å beholde kontrollen over egne tariffavtaler. Det har mildt sagt formodningen mot seg at forbundet ville gå inn på en avtale der lovgiver i Oslo eller Brussel skulle styre utviklingen av bestemmelsene, sa LO-advokat Bakke.

Se også: Hopper-Jacobsen vil ha egen idrettslinje med yrkesfag

Les denne: Nordsjøarbeidere inn i Fellesforbundet