JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Vegard Norbye (til venstre) og Jimmy Israelsen fra Fellesforbundet på en noe uvanlig medlemsjakt på Svalbard..

Vegard Norbye (til venstre) og Jimmy Israelsen fra Fellesforbundet på en noe uvanlig medlemsjakt på Svalbard..

Erlend Angelo

På tokt for et organisert is-land

Alt er annerledes på Svalbard; været, naturen, lovene – men ikke fagorganiseringen. Den er bare litt vanskeligere.
2019050723160020190509125443

erlend@lomedia.no

harald@lomedia.no

LONGYEARBYEN: – Jeg kom til Svalbard i 2000 og hadde tenkt å bli i ett år, sier Frantz Vangen.

19 år senere er han der fortsatt, og ikke bare det: Frantz Vangen er «Fellesforbundet på Svalbard», ifølge Leif Petter Hansen fra avdeling 74. Vangen er frokostkokk på Funken Lodge, og tillitsvalgt i Hurtigruten Svalbard, et firma som eier og driver innen mange bransjer i det arktiske øyriket. Med 45 medlemmer er han leder for en stor klubb, men den er uoversiktlig. Medlemmene jobber på hotell, i scooterutleie, på bar…

– I tillegg er det veldig mye gjennomtrekk her. Både fordi det er mye sesongarbeid, og fordi folk flytter hit midlertidig, sier Vangen til Magasinet for fagorganiserte.

(Saken fortsetter under bildet)

UT MOT HAVET: Det er ikke noe å si på utsikten for frokostkokk og klubbleder Frantz Vangen.

UT MOT HAVET: Det er ikke noe å si på utsikten for frokostkokk og klubbleder Frantz Vangen.

Erlend Angelo

– Mange vil jo først sjekke hvordan de takler å bo her oppe før de bestemmer seg.

Flerkulturelt

Svalbard ble offsielt norsk i 1920. Under Versailles-forhandlingene etter første verdenskrig, ble man også enige om eierskapet over den polare øygruppa der mange land hadde drevet med fangst og kullgruver i århundrer. «Svalbard-traktaten» slo fast at Svalbard riktignok var underlagt norsk suverenitet, men med helt andre regler enn på det norske fastlandet. Alle land som har underskrevet traktaten har for eksempel lik rett til å drive næringsvirksomhet i området. Det vil si at den norske utlendingsloven ikke gjelder der.

Og dette har vært praktisert ikke-diskriminerende, slik at også folk fra land som ikke har skrevet under traktaten, kan få være på Svalbard så mye de vil. Den eneste betingelsen er at de kan forsørge seg. I dag er over en tredel av innbyggerne ikke-norske statsborgere. Den største gruppen er thailendere, etterfulgt av svensker og filippinere.

Spredt medlemskap

– Det er et par andre ting som også er veldig annerledes her oppe. For eksempel så gjelder ikke allmenngjøringen av tariffavtaler, som vi har på fastlandet, sier Leif Petter Hansen.

Hansen har vært på Svalbard «mellom åtte og seksten ganger» som organisasjonsarbeider i Fellesforbundets avdeling 74. Fram til 2010 hadde Norsk Arbeidsmandsforbund hevd på all organisering på Svalbard, på grunn av den dominerende gruvedriften. Etter det har flere forbund sluppet til.

(Saken fortsetter under bildeserien)

– Du kan si at vi har de samme utfordringene her som på fastlandet, men de blir mye tydeligere, sier Hansen.

– Det er stor gjennomtrekk, mange utlendinger som kvier seg for fagorganisering – og der også språket kan være et problem. I tillegg har vi altså en bedrift som Hurtigruten Svalbard, som driver med alt mulig sånn at våre medlemmer jobber på mange forskjellige steder. Og vi har bare en adresse på dem under Hurtigruten, så vi vet strengt tatt ikke hvor de er.

Scooterutleie

Dermed må de finnes. For eksempel har Fellesforbundets delegasjon hørt at det jobber medlemmer på Ingeniør G. Paulsen, eller IGP, en bedrift som driver scooterutleie nede ved havnen.

I tillegg til Hansen består delegasjonen av avdelingsleder Julie Wilhelmsen, organisasjonsarbeider Vegard Norbye og Jimmy Israelsen fra Fellesforbundets distriktskontor i Bodø. De to sistnevnte får jobben med å besøke IGP for å se om de finner medlemmer der.

Og det gjør de umiddelbart. Den unge mannen som spør om de vil leie scooter viser seg egentlig å være mekaniker, som vikarierer som kundebehandler etter at et scooteruhell har gjort ham midlertidig uskikket til fysisk mekanikerarbeid. Og Adrian Ruben Engan Brekk er medlem av Fellesforbundet.

– Vi meldte oss inn alle tre mekanikerne her, sier han.

Naturglede

Brekk er opprinnelig fra Høylandet i Namdalen, og havnet ved en tilfeldighet på Svalbard i januar 2018, etter at en kollega hadde søkt jobb.

– Mørketida her er streng, men jeg trives godt. Jeg er glad i å være ute i naturen, og det kommer godt med her, forteller han.

(Saken fortsetter under bildet)

UHELL: Adrian Ruben Engan Brekk forklarer Vegard Norbye (til venstre) og Jimmy Israelsen fra Fellesforbundet hvordan han havnet på krykker etter et snøscooteruhell. Til gjengjeld forteller de bilmekaniker Brekk om biloverenskomsten.

UHELL: Adrian Ruben Engan Brekk forklarer Vegard Norbye (til venstre) og Jimmy Israelsen fra Fellesforbundet hvordan han havnet på krykker etter et snøscooteruhell. Til gjengjeld forteller de bilmekaniker Brekk om biloverenskomsten.

Erlend Angelo

Også IGP er en del av Hurtigruten Svalbard, og Norbye og Israelsen har hørt at mekanikerne der går på hotell- og restaurantarbeidertariffen, den såkalte Riksavtalen – på lik linje med frokostkokk Vangen og andre som faktisk jobber på hotell og restaurant.

– Men dere skal jo på tariffavtalen for bilbransjen, forklarer Norbye og deler ut materiell til Brekk og mekanikerkollega Henning Hanssen.

Dermed er et viktig stykke organisasjonsarbeid i gang. Mekanikerne og forbundsdelegasjonen avtaler å holde kontakten.

Et stort stykke Norge

Å ta flyet til Svalbard midt i høysesongen er litt som å ta Holmenkollbanen i Oslo en vintersøndag. Det er fylt av mennesker i eksklusivt sportstøy. De skal på eventyr i villmarken. Turismen på Svalbard har vokst i takt med nedbyggingen av gruvedriften, og månedene februar til mai, hvor det er både dagslys og mulighet for snøscootertur, er de dyreste og mest ettertraktede. I sommersesongen kommer det mange cruisebåter, noe som ikke kaster så voldsomt av seg for lokalsamfunnet, siden cruiseturister bor, og stort sett spiser, på båten. I vinterhalvåret er det mørkt, bortsett fra nordlyset, som trekker et spesialinteressert klientell.

(Saken fortsetter etter bildeserien.)

Det andre som slår en på flyturen er hvor enormt Svalbard er. Det er et endeløst panorama av snøkledte fjellrygger og isbreer, som dekker et areal på 61.000 kvadratkilometer. Til sammenligning så er Danmark 43.000. Men der det bor nesten seks millioner mennesker i Danmark, bor det rundt 2500 på Svalbard. Og de bor langt fra resten av det europeiske kontinentet, med egne lover, lav skatt (skatten på Svalbard skal bare dekke det offentliges utgifter der, og kan ikke overføres til resten av Norge), og ikke flyforbindelse før på midten av 1970-tallet.

Det gjør noe med et samfunn, mener Leif Petter Hansen. Også bedriftskulturen og arbeidslivet.

– Svalbard har alltid vært et samfunn litt på siden av resten av samfunnet, et slags parallellsamfunn. De er vant til å ordne opp selv her oppe.

Få tillitsvalgte

Klubbleder og frokostkokk Frantz Vangen innrømmer at det er ganske ensomt å være tillitsvalgt i Longyearbyen. Det er vanskelig nok å rekruttere folk til å bli medlemmer av Fellesforbundet, sånn som forholdene er, om han ikke skal få dem til å ta tillitsverv også. Men det er etter hvert flere forbund i byen, og et eget LO Svalbard-kontor, der Vangen sitter i styret.

Selv har han lang fartstid i fagbevegelsen.

– Jeg var medlem i Hotell- og restaurantarbeiderforbundet før jeg flyttet hit. Her ble jeg med i Arbeidsmandsforbundet, før de åpnet opp for andre forbund. Men allerede flere år før det jobbet jeg for at vi skulle ha samme lønnssatser her som i Fellesforbundet på fastlandet, forteller han.

Vegard Norbye oppfordrer Vangen til å dra på flere kurs, ikke minst sånn at han kan få mer kontakt med andre tillitsvalgte. For Fellesforbundet kan ikke ta sjansen på å miste sin «mann på Svalbard»

– Da jeg flyttet hit i 2001 var det veldig rolig om vinteren. Men nå er det trøkk her hele året, og det har kommet stadig flere hoteller, forteller Vangen.

Utfordringene står i kø.





{"435913":{"type":"m","url":"/image-3.435913.f334f1cc51","cap":"UT MOT HAVET: Det er ikke noe å si på utsikten for frokostkokk og klubbleder Frantz Vangen.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"435934":{"type":"m","url":"/image-3.435934.5b13547da0","cap":"UHELL: Adrian Ruben Engan Brekk forklarer Vegard Norbye (til venstre) og Jimmy Israelsen fra Fellesforbundet hvordan han havnet på krykker etter et snøscooteruhell. Til gjengjeld forteller de bilmekaniker Brekk om biloverenskomsten. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"84","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"Svalbard","closed":true,"place":"Hansen har vært på Svalbard «mellom åtte"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"Svalbard har alltid vært et samfunn litt på siden av resten av samfunnet, et slags parallellsamfunn. De er vant til å ordne opp selv her oppe.","place":"Og dette har vært praktisert ikke-diskri"},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}

Svalbard

Svalbard, samt Bjørnøya og Hopen, ble underlagt Norge gjennom Svalbardtraktaten i 1920. Men borgere fra alle land som har underskrevet traktaten har lik rett til å drive fangst og annen næringsvirksomhet der.

Øyene er visumfri sone, men med passplikt, også for nordmenn fra fastlandet.

Den største øya er Spitsbergen, der de permanente bosetningene ligger. Den største av disse er Longyearbyen, med drøyt 2000 innbyggere. Nest størst er Barentsburg, med russisk gruvedrift og et innbyggertall på rundt 400, de fleste fra Russland og Ukraina.

Fellesforbundets medlemsregister på Svalbard er (som nevnt i artikkelen) uoversiktlig på grunn av bedriftsstrukturene. Men forbundet har i underkant av 100 medlemmer der. I tillegg til Hurtigruten Svalbard, er det medlemmer i blant annet Svalbard Adventures, rørleggerfirmaet Assemblin og på restauranten Kroa.

Svalbard har alltid vært et samfunn litt på siden av resten av samfunnet, et slags parallellsamfunn. De er vant til å ordne opp selv her oppe.

Leif Petter Hansen, Fellesforbundet avdeling 74

{"435913":{"type":"m","url":"/image-3.435913.f334f1cc51","cap":"UT MOT HAVET: Det er ikke noe å si på utsikten for frokostkokk og klubbleder Frantz Vangen.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"435934":{"type":"m","url":"/image-3.435934.5b13547da0","cap":"UHELL: Adrian Ruben Engan Brekk forklarer Vegard Norbye (til venstre) og Jimmy Israelsen fra Fellesforbundet hvordan han havnet på krykker etter et snøscooteruhell. Til gjengjeld forteller de bilmekaniker Brekk om biloverenskomsten. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"84","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"Svalbard","closed":true,"place":"Hansen har vært på Svalbard «mellom åtte"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"Svalbard har alltid vært et samfunn litt på siden av resten av samfunnet, et slags parallellsamfunn. De er vant til å ordne opp selv her oppe.","place":"Og dette har vært praktisert ikke-diskri"},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}