JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Pride 2022

Per var åpen homofil på arbeidsplassen: – Du måtte regne med kraftig trakassering

Per Østvold måtte lære seg å ta igjen med samme mynt da han begynte å jobbe i en «machoverden» på transportterminalen i 1976.
ALLIERTE: Unge homofile vil finne naturlige allierte på venstresiden, sier Per Østvold, tidligere leder i Norsk Transportarbeiderforbund.

ALLIERTE: Unge homofile vil finne naturlige allierte på venstresiden, sier Per Østvold, tidligere leder i Norsk Transportarbeiderforbund.

Håvard Sæbø

eline@lomedia.no

Da Per Østvold startet på logistikkbedriften Linjegods (i dag Schenker) i 1976, jobbet det ikke en eneste kvinne på transportterminalen. Langt mindre en åpen homofil.

Men Østvold hadde noen år tidligere valgt å være åpen om sin legning, etter å ha hørt homoaktivisten Kim Friele holde et flammende innlegg på Studentersamfunnet i Oslo.

– Jøss, dette er jo meg, tenkte jeg.

Han bestemte seg for å fortelle alle vennene om det, for det meste folk i det venstreradikale «suf-miljøet». Det gikk stort sett greit, i et miljø han beskriver som liberalt og progressivt.

– Men det var mange rare reaksjoner også. Av og til tenkte jeg at jeg like gjerne kunne fortalt dem at egentlig var jeg et romvesen.

En machoverden

Østvold ble kjapt tillitsvalgt på Linjegods på Alnabru i Oslo, og var en av dem som sto sentralt i den berømte «ville» (ulovlige) streiken der i 1976.

Vill streik: En ung Per Østvold under en konfrontasjon med politiet under den ulovlige streiken på Linjegods i Oslo i 1976.

Vill streik: En ung Per Østvold under en konfrontasjon med politiet under den ulovlige streiken på Linjegods i Oslo i 1976.

Stein Marienborg / Arbeiderbladet / Arbark

Terminalen var en machoverden, der veldig mange kollegaer åpenlyst var tilhengere av tradisjonelle kjønnsroller.

– Verken kvinners eller homofiles rettigheter var akseptert. Det er en direkte sammenheng her. Homofile kan ikke bli fri før kvinnene er det, sier Østvold.

Selv opplevde han at ryktet om at han var homofil gikk foran ham. På en måte var det greit å slippe spørsmål om kone og barn.

– Samtidig var det bare å regne med kraftig trakassering fra enkelte drittsekker. For meg var det opplagt at den eneste mulige måten å håndtere det på, var å ta igjen – enda kraftigere.

For eksempel, hvis en kollega gikk rundt og «advarte» nyansatte om at de måtte «passe rumpa si når Per var i nærheten» – da var det mest effektive svaret en direkte konfrontasjon med vedkommende – i andres påsyn.

Usynliggjøringen verst

Helt fram til 1972 var sex mellom menn forbudt i Norge. Men også etter at straffeloven ble endret, sto utfordringene i kø.

Noe av det som var vanskelig for mange, var usynliggjøringen. Det at ens egen seksuelle orientering og eventuelle parforhold var et ikke-tema både blant venner og på arbeidsplassen.

– Det plaget mange homofile og lesbiske, sier Østvold.

Han kjenner til mange triste skjebner, ofre for diskriminering og trakassering.

– På jobben ble det gradvis bedre, særlig da kvinnene begynte å komme inn.

Noe senere fikk terminalen en leder som erklærte at det ikke skulle være forbud mot å henge opp bilder av nakne damer i garderoben eller på pauserom, men heretter skulle det kun være lov å henge opp bilder av ens egen kone eller kjæreste. Da ble det en brå slutt på den praksisen.

– Det var mye som skjedde på syttitallet. Det var kvinnefrigjøring, EF-kamp og Vietnam-krigsmotstand. Men homosaken gikk det svært treigt framover med i fagbevegelsen, der Per Østvold nå raskt steg i gradene.

– Homofiles rettigheter var til de grader en ikke-sak.

Gledelig endring

Som hovedtillitsvalgt, og senere forbundssekretær og forbundsleder i Transportarbeiderforbundet (som nå er en del av Fellesforbundet) var han beskyttet mot det verste, rett og slett ved å ha makt.

– Jeg har ikke opplevd mye, men litt drit. Det meste skyldes uforstand og er ikke verdt å bruke energi på, sier Østvold.

Pensjonisten har vært med på hele reisen, fra avkriminaliseringen i 1972, til statsminister Jonas Gahr Støres unnskyldning til homofile for diskrimineringen de har opplevd, en unnskyldning som kom nå i vår.

– Det var rørende, Støre var ekte og troverdig, sier Østvold.

Østvold mener det skjedde en endring i LOs holdning under ledertida til Gerd-Liv Valla. Hun var opptatt av homosaken, fikk bevilget penger og deltok i Pride-paraden.

Fortsatt er det tynt med fagforeningsfaner i Pride-paradene, har Østvold observert.

– Hva kommer det av? Fanene blir jo lufta bare det er den minste mulighet ellers, sier han og utfordrer fagforeningskameratene til å steppe opp og vise seg på Pride.

Silje og Silje vil skjerme barna: – De trenger ikke vite at ikke alle aksepterer vår familie

Ikke evig framgang

Er det så bare fryd og gammen for homofile i 2022? Det er ingen grunn til å tro at kvinnekampen og homokampen er over eller at rettigheter er vunnet en gang for alle, sier Østvold.

– Homofile er en lettvint «fiendegruppe» å hausse opp, i hvert fall i machosamfunnene. Det er ganske sjokkerende å se hvor raskt tilbakeslaget kan komme, sier han med henvisning til økende undertrykking og forfølgelse av homofile i land som Russland og Ungarn.

Som en gammel ringrev på venstresiden, mener Østvold at unge homoaktivister også i dag må finne sine naturlige allierte.

– Dagens unge har andre problemer enn i min ungdomstid. Vi var mye reddere, og var takknemlige for hvert framskritt. Nå er homobevegelsen mye mer mangfoldig og sammensatt, det er mange flere bokstaver og mange flere som vil skifte kjønn.

Østvold ser at retten til mangfold er en problemstilling for mange unge, og støtter dem helhjertet.

– Det truer ingen andre at de får leve frie liv.

Les også: Jan Inge ble syk av å jobbe natt: – Du føler deg helt elendig

1972 – Straffeloven mot homoseksualitet oppheves. Lik lavalder for homo- og heteroseksualitet.

1977 – Norsk Psykiatrisk Forening fjerner homoseksualitet som sykdomsdiagnose

1993 – Stortinget vedtar partnerskapsloven som gir lesbiske og homofile par de samme rettigheter og plikter som heterofile ektepar. Unntatt er rett til adopsjon og mulighet til å inngå partnerskap i kirken.

1998 – Homofile og lesbiske inkluderes i en egen anti-diskrimineringsparagraf i arbeidsmiljøloven. Yrkesforbud innen trossamfunn fortsatt lovlig.

2008 – Stortinget vedtar felles ekteskapslov, assistert befruktning og adopsjonsprøvingsrett for lesbiske og homofile.

2016 – Lov om retten til endring av juridisk kjønn blir vedtatt. Kirken sier ja til likekjønnet ekteskap og skal lage ny, supplerende liturgi.

Kilde: Fri, foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold

Hva gjør du hvis du opplever trakassering?

Claus Jervell i tariffavdelinga i Fellesforbundet har i mange år jobbet mot trakassering av alle slag – også seksuell trakassering. Han har disse rådene til deg som opplever trakassering eller behandling som gjør deg utrygg eller at du mistrives:

1. Snakk med noen, ikke sitt alene. Det minsker trykket og du kan få gode råd. Klarer du å ta det opp med den personen som sier eller gjør ugreie ting, er det bra.

2. Skriv ned alt. Helt konkret, hva skjedde, når, hvor, hvem sa hva. Spar på sms-er og lignende. Dette er viktig for oppfølging, du må ha fakta og dokumentasjon. Sjøl om du ikke vil gjøre noe nå, så kan saken utvikle seg. Det som starter som en enkelthendelse kan bli større og et gnagsår på sjela.

3. Tillitsvalgte på jobben skal være trygge personer. Arbeidsgiver har ansvar for at du har det trygt på jobben, men tillitsvalgte og verneombud skal hjelpe til, også på møter.

4. Arbeidsgiver har en handlingsplikt til å stoppe og forebygge trakassering. Definer hva som skal til for at du føler deg trygg, og ikke for eksempel går med en frykt for sleivete kommentarer.

Claus Jervell sier at forbundet jobber med å gi opplæring til tillitsvalgte for at de skal kunne hjelpe folk som opplever trakassering, og at dette skal inn i grunnopplæringa for tillitsvalgte.

Fellesforbundet har også en ressursperson på feltet i hver region.

– Målet er å få en kultur der alle kan være seg selv på jobben. Vi er alle forskjellige, og gode arbeidskamerater trenger ikke å være like.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

1972 – Straffeloven mot homoseksualitet oppheves. Lik lavalder for homo- og heteroseksualitet.

1977 – Norsk Psykiatrisk Forening fjerner homoseksualitet som sykdomsdiagnose

1993 – Stortinget vedtar partnerskapsloven som gir lesbiske og homofile par de samme rettigheter og plikter som heterofile ektepar. Unntatt er rett til adopsjon og mulighet til å inngå partnerskap i kirken.

1998 – Homofile og lesbiske inkluderes i en egen anti-diskrimineringsparagraf i arbeidsmiljøloven. Yrkesforbud innen trossamfunn fortsatt lovlig.

2008 – Stortinget vedtar felles ekteskapslov, assistert befruktning og adopsjonsprøvingsrett for lesbiske og homofile.

2016 – Lov om retten til endring av juridisk kjønn blir vedtatt. Kirken sier ja til likekjønnet ekteskap og skal lage ny, supplerende liturgi.

Kilde: Fri, foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold

Hva gjør du hvis du opplever trakassering?

Claus Jervell i tariffavdelinga i Fellesforbundet har i mange år jobbet mot trakassering av alle slag – også seksuell trakassering. Han har disse rådene til deg som opplever trakassering eller behandling som gjør deg utrygg eller at du mistrives:

1. Snakk med noen, ikke sitt alene. Det minsker trykket og du kan få gode råd. Klarer du å ta det opp med den personen som sier eller gjør ugreie ting, er det bra.

2. Skriv ned alt. Helt konkret, hva skjedde, når, hvor, hvem sa hva. Spar på sms-er og lignende. Dette er viktig for oppfølging, du må ha fakta og dokumentasjon. Sjøl om du ikke vil gjøre noe nå, så kan saken utvikle seg. Det som starter som en enkelthendelse kan bli større og et gnagsår på sjela.

3. Tillitsvalgte på jobben skal være trygge personer. Arbeidsgiver har ansvar for at du har det trygt på jobben, men tillitsvalgte og verneombud skal hjelpe til, også på møter.

4. Arbeidsgiver har en handlingsplikt til å stoppe og forebygge trakassering. Definer hva som skal til for at du føler deg trygg, og ikke for eksempel går med en frykt for sleivete kommentarer.

Claus Jervell sier at forbundet jobber med å gi opplæring til tillitsvalgte for at de skal kunne hjelpe folk som opplever trakassering, og at dette skal inn i grunnopplæringa for tillitsvalgte.

Fellesforbundet har også en ressursperson på feltet i hver region.

– Målet er å få en kultur der alle kan være seg selv på jobben. Vi er alle forskjellige, og gode arbeidskamerater trenger ikke å være like.