TORKJELL TRÆDAL

torkjell.tradal@lomedia.no

Nå har jeg jobb ut måneden, forteller Kristoffer Randa og tar en slurk av kaffekoppen på kontoret til Fellesforbundets avdeling 7 i Larvik.

Bygningsarbeideren sitter ved siden av kollega og tillitsvalgt i bedriften han jobbet i, Tor Bjarne Christiansen.

– Bedriften hadde tapt flere anbud vi hadde håpet å få i byen, forklarer Christiansen.

Men da bedriften Helge Klyve AS ikke fikk jobbene, hadde de ikke nok arbeid til de ansatte. Noen av dem måtte derfor enten permitteres eller sies opp.

– Først var planen å permittere fire-fem mann. Men med permitteringsreglene som kom 1. januar har det blitt mye dyrere å permittere. Derfor ble bedriften nødt til å si opp i stedet, slår Christiansen fast.

– Jeg har stor respekt for valgene sjefen min tok, sier Randa, som nå er på utkikk etter ny jobb.

– Jeg var sist inn og da er jeg først ut. Men det er et turbulent marked og man vet ikke helt hvordan ting skal gå rundt framover.

Bedriftene betaler mer

De nye permitteringsreglene trådte i kraft fra nyttår. Nå må bedriftene betale lønn til de ansatte i 20 dager før Nav tar over med dagpenger. Før kom Nav inn i bildet etter ti dager. I tillegg blir dagpenger utbetalt i maksimalt 26 uker, i stedet for 30 uker. Dette gjør at det koster mer for bedriftene og at det innebærer større risiko å permittere.

Ifølge leder for avdeling 7 i Larvik, Rolf-Geir Hillestad, er det flere bedrifter som nå er nødt til å si opp de ansatte i stedet for å permittere dem.

– Jeg har hørt at det er årsaken til oppsigelser på andre bedrifter også, og jeg tror det er mørketall som ikke kommer fram, sier Hillestad.

Helge Klyve, daglig leder i Helge Klyve AS der Kristoffer jobbet, sier bedriften heller vil permittere enn å si opp.

– Men det er blitt så kostbart å permittere at det er vanskelig å unngå oppsigelser i dagens tøffe marked. Siden man ikke kan jobbe når man er permittert, er det fire uker med reine utgifter for bedriftene. Ved en oppsigelse kan man i alle fall jobbe ut tiden, forteller Klyve.

Ifølge bedriftseieren har bare én eller to ansatte blitt permittert i løpet av 27 år, og han er ikke glad for å måtte si opp ansatte.

– Vi følger ansienniteten når vi sier opp. Men det gjør også at vi mister de unge vi er opptatt av å ta inn som lærlinger og nyansatte. Vi mister kompetanse vi kunne hatt i lang tid framover, mener Klyve.

Frykter løsarbeidere

Fagbevegelsen og NHO har stått sammen for å få regjeringen til å reversere de nye reglene, men det er det lite trolig at regjeringen vil gjøre, tror leder i Fellesforbundet, Arve Bakke.

– Jeg tviler sterkt på om de vil gjøre det frivillig, sier han.

De håpet på en reversering ved revidert statsbudsjett i mai, men regjeringen stod fast på sitt. Bakke mener det er for tidlig å si om de fleste av dem som sies opp går ut i ledighet eller nokså rett inn i nye jobber. Så lenge problemene knyttet til permitteringsregelverket ikke gjelder så veldig mange, er det også lite press på regjeringen. Men det kan endre seg:

– Hvis det blir et visst volum kan det bli en bredere reaksjon.

Forbundslederen går ut fra at arbeidsministeren tenker at strammere regler for permittering skal kompenseres ved å gjøre det lettere å leie inn folk.

– Følgen kan bli store grupper av løsarbeidere, frykter Bakke.

Ved godt mot

I Larvik håper Kristoffer Randa på ny jobb så fort det lar seg gjøre.

– Jeg får lov til å bruke deler av arbeidstiden på å lete etter ledige jobber. Nå går jeg etter de seriøse og større bedriftene, forteller han.

– Men jeg er ved godt mot, så da løser det seg vel, sier Randa.

Det tror de andre rundt kaffebordet også.

– Flinke folk er det alltid bruk for, smiler avdelingsleder Hillestad.