Roy Ervin Solstad

res@lomedia.no

Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Det ble klart da forbundsstyret i Fellesforbundet mot fire stemmer vedtok å innstille for forbundets representantskapsmøte neste uke å bevilge nesten to millioner kroner til de fire partiene. Arbeiderpartiet stikker av med brorparten av støtten med 1.480.000 kroner. SV får 253.000 kroner, Senterpartiet 127.000 kroner og Rødt 100.000 kroner.

p

Fordelingen gjøres i år som tidligere etter en nøkkel som tar utgangspunkt i partienes innbyrdes størrelse (med unntak av Rødt) rundt 2005.

Ap ville tapt mest

Den er langt unna partienes innbyrde størrelse i dag. Dersom utgangspunktet hadde vært resultatet fra Stortingsvalget i 2017, ville nemlig Arbeiderpartiet med sine 27,4 prosent fått over 320.000 kroner mindre i valgkampstøtte og endt opp med 1.157.000 kroner fra Fellesforbundet. Både SV og Rødt ville fått to tusen kroner mer og kunne bokført henholdsvis 255.000 kroner og 102.000 kroner inn på valgkampkontoen sin fra Fellesforbundet, mens Senterpartiet ville fått 436.000 kroner, ikke 127.000 kroner som de har fått bevilget nå.

Hadde utgangspunktet vært den siste landsdekkende meningsmålingen som TV2 presenterte 13. juni, ville forskjellene blitt enda større. Der fikk Ap 24,2 prosent, SV 6,7 prosent, Sp 11,6 prosent og Rødt 5,6 prosent. Det ville gitt henholdsvis 981.000 kroner til Ap, 272.000 kroner til SV, 470.000 kroner til Sp og 227.000 kroner til Rødt. Arbeiderpartiet ville med andre ord tapt nesten en halv million kroner i valgkampstøtte om ikke fordelingsnøkkelen var hentet fra den gang partiet hadde godt over 30 prosent oppslutning.

Initiativ fra Valla

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet sier til Magasinet for fagorgansierte at det var daværende LO-leder, Gerd Liv Valla som tok initiativ til å forsterker fagbevegelsens engasjement for å få et regjeringsskifte ved valget i 2005.

p

– Det valget var første gang vi ga støtte til andre enn Ap, og størrelsen på støtten økte betraktelig. Siden den gang har vi ikke endret på fordelingsnøkkelen, bare justert for prisveksten, forklarer han.

Frisk debatt

På dagens forbundsstyremøte deltok også fem fra tidligere Transportarbeiderforbundet for første gang. NTF har tidligere vært motstandere av partistøtte, men ingen av de fem tok ordet under debatten. De har talerett, men ikke stemmerett i overgangsperioden fram til landsmøtet til høsten.

– Jeg tolker det som at de aksepterer partistøtten i Fellesforbundet, sier Eggum.

Saken skapte likevel stor debatt, og mange i forbundsstyret ønsker å diskutere partistøtten videre. Det ble argumentert både mot Senterpartiet og Rødt. Ingen argumenterte mot Ap og SV, men selv om flere tok til orde for at forbundet skulle bruke pengene på egen valgkamp var det kun fire som stemte mot innstillinga om partistøtte.

Historisk vedtak

Eggum mener dagens vedtak i forbundsstyret er historisk.

– Dette er første gang vi går inn for partistøtte til Rødt, og vi har også med oss representanter fra Transport som tradisjonelt har vært mot partistøtte, sier Eggum.

Han viser til at man ser gode resultater av samarbeid med Rødt lokalt i viktige byer som Oslo, Trondheim og Tromsø, og at det gjør det enklere å støtte Rødt når de droppet omtalen av ledere i LO som «pamper» og har vedtatt å respektere fredsplikten som ligger i Hovedavtalen.

p

– Vi trenger alle disse partiene med på laget fram mot det viktige 2021-valget, sier Eggum.

Både Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet hadde søkt Fellesforbundet om valgkampstøtte. Det hadde ikke Rødt gjort, men de skal likevel få støtte dersom representantskapsmøtet i Fellesforbundet følger innstillingen fra forbundsstyret.

– Går representantskapet inn for dette, trenger vi bare kontonummeret til Rødt, fleiper forbundsleder Jørn Eggum.

Glad for anerkjennelsen

Leder i Rødt, Bjørnar Moxnes er glad for støtten fra Fellesforbundet.

– Det betyr mye for oss. Både pengene, men også symbolverdien ved at vi får en anerkjennelse for den jobben vi gjør. Jeg tror nok særlig innsatsen vår mot sosial dumping, at vi har sloss for økt organisasjonsgrad, og den industrialiseringen vi har tatt til orde for, er blitt lagt merke til i Fellesforbundet, sier Moxnes.

Han tror også det faktum at et sterkt Rødt vil være avgjørende for rødgrønne flertall i det kommende kommune- og regionsvalget.

p

– Alle som leser målingene ser jo at i alle de store byene og regionene blir det et borgerlig flertall uten oss, og et rødgrønt flertall med Rødt. Målet vårt er å bruke kommunene og regionene som en motkraft mot regjeringen og en motor mot sosial dumping. Det må vi gjøre sammen med fagbevegelsen, avslutter Bjørn Moxnes.