JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

ISS vil ta over renholdet hos Thon

Romkappløpet

Stuepikene skal sørge for å gi gjestene et hyggelig opphold på et rent rom. Den jobben er mindre hyggelig enn de fleste gjestene er klar over. Vi har snakket med stuepiker som forteller om en jobb de blir syke av.
kampen mot klokka: Seks minutter på å rengjøre et borom, et kvarter på et avreiserom. Det blir mange rom i løpet av en arbeidsdag.

kampen mot klokka: Seks minutter på å rengjøre et borom, et kvarter på et avreiserom. Det blir mange rom i løpet av en arbeidsdag.

Håvard Sæbø

Hvor går grensen for hva en stuepike kan klare? En som vasker 17 rom per dag, greier sikkert 18–19, eller 20. Noen stuepiker får hver morgen utdelt en liste med over 30 rom som de skal rengjøre i løpet av 7,5 effektive timer. Hvor bra er det for rensligheten – og for helsa til stuepikene?

Det ble stor brudulje da TV2 i august avslørte at mange hotellrom i hovedstaden ikke er så rene som de burde være. Gamle rester av kroppsvæsker og hår kom til syne både her og der da kanalen endevendte rommene på jakt etter skitt.

Hotelldirektørene beklagde, og lovde bot og bedring. Fellesforbundets Tore Skjelstadaune raste: Ikke rart at rommene er skitne, når de som skal gjøre rent blir presset til å fly beina av seg.

Oslo ble også av reservasjonstjenesten hotel.info rangert som en av verdens skitneste hotell-hovedsteder. Tredje sist, bare overgått av Rio og London. Bergen kom litt bedre ut, og ble kåret til Norges reneste, men langt bak Tokyo på topp.

Romnorm i Bergen

Leder Djevat Hisenaj i Hordaland Hotell og Restaurant sier at de får mange henvendelser fra stuepiker som lurer på hvor mange rom de kan presses til å ta.

– Vi anbefaler medlemmene å holde seg til en romnorm, sier han.

Romnorm er en anbefaling fra fagforeningen om ikke å godta et bestemt antall rom per dag, men heller begynne i en ende, for så å jobbe seg grundig gjennom rom for rom. Hvis man mot slutten av dagen ser at man ikke rekker å bli ferdig, gir man beskjed til housekeeping om dette.

– For fem–seks år siden fikk vi henvendelser fra en del renholdere med spørsmål om det var lov at de først måtte stemple seg ut, for så å fortsette med å «gjøre seg ferdig» med rommene de hadde fått utdelt på morgenen. Vi har ingen akkordbestemmelse i Riksavtalen, så dette er klart ulovlig – i tillegg til at folk selvsagt skal ha betalt for tiden de jobber, sier Hisenaj.

Null respekt for jobben

Stuepike og klubbleder Lydia Ndayishimiye jobber ved Grand Terminus i Bergen. Hun har tidligere jobbet ved flere av byens hoteller, og sier at den samme praksis gjelder over alt:

– Vi blir behandlet uten respekt. Ingen verdsetter den jobben vi gjør, sier hun.

Det er de som skal sørge for at rommene og hotellet er rent, men som hun sier:

– Behandler du folk dårlig, gjør de en dårlig jobb. Vi får aldri skryt – vi hører bare noe det når det er noe galt.

Hverdagen på jobb består i å rengjøre minimum 17 rom. Det var en stund krav om 30 rom, men det gikk ikke. Mengden bo- og avreiserom varierer, men hun mener at det ikke blir tatt særlig hensyn til det.

Urettferdig romfordeling

– På hotellene er det husøkonomen som fordeler rommene. De som har et godt forhold til husøkonomen, slipper lettere unna enn andre, sier Ndayishimiye. Hun mener det ofte handler om etnisitet.

– Norske husøkonomer gir færre rom til norske stuepiker, på samme måte som baltiske gir færre til sine landsmenn, sier hun. Det er mye rasisme. Polske mot asiatiske.

Det er ingen stillingsannonser for stuepiker. Jobben får man som regel gjennom vennskap og kjennskap, og da blir det også fort bindinger av ymse slag, sier hun.

Nordmenn skygger banen

– Nesten ingen nordmenn finner seg i å bli behandlet på denne måten, sier Djevat Hisenaj. De finner seg fort andre jobber.

Uten en sterk klubbleder er det lite man får gjort for å få bukt med råkjøret mot stuepiker.

– I og med at det er mange nye landsmenn med begrenset kunnskap om hva de har krav på, er det ingen som tør å stå opp og kreve sin rett. De fleste er redde for å miste jobben, sier Lydia Ndayishimiye.

Blir syk av jobben

Klubblederen har også vært sykmeldt flere ganger i løpet av de ni årene hun har jobbet som stuepike.

– Det er hardt arbeid som sliter på kroppen. Familierom med ekstra senger og frokost på rommet, betyr ekstra arbeid for oss. Gamle hotell med tepper som skal støvsuges hjelper heller ikke. Ryggen min tåler ikke dette lenger, sier Ndayishimiye. Nå har hun bedt om å få tilrettelagt jobb – uten at ledelsen har gjort noe med det.

Hisenaj mener det hersker en ukultur i hele bransjen.

– Det går på kompetansen til dem som jobber der. Få har opplæring i hvordan man skal behandle ansatte. For å holde på folk må de ha motivasjon, men det finnes ikke i denne bransjen. Radisson har «Yes I can» som motto overfor gjestene. Hva med å prøve det overfor de ansatte også, foreslår han.

Radisson er for øvrig den eneste kjeden med personalsjef. På de andre hotellene havner alle personalsaker hos hotelldirektøren. Uten personalsjef blir det den som har sørget for at folk blir syke som skal følge opp sykefraværet.

– Mange kvier seg for å gå til legen for sykmelding. De som ikke er fast ansatt, blir trukket for de dagene de ikke er satt opp på vakt i 16-dagersperioden. Det kan bli dyrt, sier Lydia Ndayishimiye.

For mange er dette en jobb som gjør at de får innpass i det norske arbeidslivet. Mange kommer seg ikke videre, og havner tidlig i Nav-systemet som uføre.

Rovdrift

– Hva skjer når de har jobbet i årevis under et hardt arbeidspress? Da er de utslitte og havner på trygd. Hotellene kan drive rovdrift på ansatte, og sende regningen til fellesskapet når kroppene er utslitte, sier Hisenaj.

– Hotelleierne snyter gjestene for et produkt de har betalt for. Fokuset må tilbake på ordentlig renhold, og ikke bare alt snakket om hvor mange rom. Dette kan bare skje ved at det som nå foregår i kulissene kommer fram i lyset, sier han.

Dette er lønna

Vanlig timelønn for stuepiker ved 37,5 timers uke er 154,42.

Månedslønn etter fire år 25.016,-

Vi blir behandlet uten respekt.
Ingen verdsetter den jobben vi gjør

Lydia Ndayishimiye,

stuepike og klubbleder

Vi anbefaler medlemmene å holde seg til en romnorm

Djevat Hisenaj,

leder i Hordaland Hotell- og Restaurant

– Renhold er grunnsteinen

Hotelldirektør Kjetil Smørås ved Grand Terminus sier de tilstreber å følge regelverket og ønsker å ha et ryddig forhold til ansatte og tillitsvalgte.

– Det første vi gjorde da vi tok over hotellet i 2006, var å inngå en tariffavtale. Det er slik vi ønsker å drive, og Riksavtalen gjelder i alle våre virksomheter. Dersom noen mener at det er noe i avtaleverket vi ikke følger, så får de komme til oss, så skal vi rydde opp i det, sier han.

Smørås understreker at romrenhold er selve grunnsteinen i deres virksomhet.

– For oss er det først og fremst viktig at rommene blir rene. I dag benytter medarbeiderne i gjennomsnitt 29 minutter på hvert rom. Vi har et mål om å benytte 25 minutter på rom. Vi hører at andre hotellkjeder opererer med helt ned i 15 minutter per rom i gjennomsnitt.

– Hvordan fordeles rommene mellom stuepikene?

– Vi benytter et oversiktlig styringssystem som gir alle medarbeiderne like byrder. Dersom en medarbeider har hatt ekstra krevende rom, vil hun kunne be om hjelp fra andre for å bli ferdige med sin liste for dagen.

Smørås avviser påstandene om at relasjoner til hus-økonomen eller etnisitet skal ha noe å si for arbeidsbyrden.

– Dette strider fullstendig mot våre verdier og alt vi står for. Husøkonomen, som selv er fagorganisert, tar avstand fra slike påstander. Vi ser svært alvorlig på denne type uttalelser som tydelig må komme fra personer som ønsker å skade oss og vårt omdømme. Hos oss er alle like flotte mennesker, uansett hvor de kommer fra.

Smørås sier at det er utfordrende å tilrettelegge arbeidet slik at stuepikene unngår belastningsskader, men at de har gode rutiner for å følge opp sykmeldte.

– Vi legger til rette ved redusert arbeidsbelastning, for eksempel ved at arbeidstakerne arbeider halve dager. Noen ganger setter vi sammen to og to medarbeidere slik at de arbeider sammen i hele eller deler av dagen. Vi kaller inn til møte med lederen av avdelingen, og noen ganger bidrar også vår HMS-leder og verneombud samt sykepleier eller fysioterapeut fra vår bedriftshelsetjeneste. For langtidssykmeldte lager vi oppfølgingsplaner og følger opp dialogmøter med Nav og lege.

Frykter at tempoet skrus opp

Leder i Fellesforbundets avdeling 10 i Oslo, Tore Skjelstadaune, liker slett ikke at renholdet settes ut til ISS.

– Det betyr bare at arbeidspresset på stuepikene vil øke ytterligere. De som i dag vasker 18 rom, vil fort få krav om å vaske 25. Greier de ikke det, vil advarslene hagle, og etter noen måneder vil oppsigelsene komme. For å øke profitten må færre hender gjøre samme jobben, sier Skjelstadaune. Han kaller utviklingen en moderne form for slaveri.

– Hele forretningsmodellen til ISS fører til at de sliter ut stuepikene for så å sende dem inn i Nav-systemet når de ikke lenger klarer tempoet, tordner han.

Skjelstadaune sier det er lite de kan gjøre for å hindre Thon i å outsource, men at de ikke vil gi seg uten kamp. Neste kjede ut er Radisson. Med den farten ISS holder nå, frykter han at det ikke tar mange årene før ISS vasker på 90 prosent av hotellene i Norge.

Avdelingslederen innkalte denne uka alle klubblederne til et møte hvor han informerte dem om hvordan de skal takle situasjonen.

– I første drøftelsesmøte med ledelsen er det viktig å be om innsyn i all relevant dokumentasjon, slik som anbudsdokumenter og eventuelle kontraktsforslag. Be også om økonomiske kalkyler og se på hvordan innsparinger foregår, rådet Skjelstadaune, som understreket at ISS ikke har noe å gjøre på et slikt møte.

– Hiv dem på gangen. Hvis ledelsen nekter å utlevere informasjon i henhold til hovedavtalens paragraf ni, så skriver dere uenighetsprotokoll og sender den til oss. Først da kan vi komme inn for å bistå i saken.

Problemet for Oslo Hotell og Restaurantarbeiderforening er at de bare har en håndfull oppegående klubber i Oslo. Nesten ingen møter opp på årsmøtene, og ingen vil være klubbleder. Det gir hotelleierne stort spillerom.

– Tillitsvalgte ved hotellene kommer til å få det tøft framover, men det er bare de som kan gjøre noe for å stoppe denne rovdriften på stuepiker, sier Skjelstadaune som gir dem følgende anbefaling: Begynn på jobben når du skal, og gå hjem når du skal. Lever tilbake rom som ikke er vasket. Det er det eneste språket arbeidsgivere forstår!

Men han er klar over at det ikke er alle som våger.

– De fleste stuepikene kommer fra en kultur hvor sjefens ord er lov, og derfor får dette systemet lov å fortsette.

Han rådet også de tillitsvalgte å kjøpe en liten notisbok for å notere hva som blir sagt i korridorene i tida framover. Uten slik dokumentasjon, kommer man ikke langt i en tvistesak.

Fra 18 til 27 rom over natta

I september ble Rica Oslo Hotel til Scandic Oslo City. Samtidig fikk stuepikene økt antall rom per dag fra 18 til 27.

– Det er et helt umenneskelig arbeidspress. Vi har fått beskjed om at bemanningen snart skal reduseres med 4-5 stuepiker, og at antall rom per dag da skal opp i 35, sier en stuepike som ikke ønsker navn eller bilde i Magasinet.

Bemanningen reduseres ved å si opp dem som ikke henger med i det nye tempoet, eller «effektivisering som følge av endringer i konsepter og arbeidsmetoder», som det heter i innkallingen til møtet hvor oppsigelsen skal drøftes.

Stuepiken sier at det ikke er mulig å vaske så rent som hun ønsker når antall rom er så høyt. Alle rommene må vaskes, og det er ikke mulig å levere tilbake rom som ikke er ferdig vasket ved arbeidsdagens slutt. Ledelsen i Scandic har laget en «standard» for tidsbruk. Seks minutter for et borom og 22 minutter for et avreiserom.

– Jeg vil invitere dem som har laget denne standarden til å komme hit og prøve ut teorien i praksis. Det er ikke mulig å holde et slikt tidsskjema gjennom en hel dag, sier hun.

Distriktsdirektør i Scandic Norge, Gry Eriksen, svarer på sin side at de behandler stuepikene hensynsfullt og at gjestene sjelden klager på renholdet. Hun sier at de har lykkes med å standardisere arbeidsrutinene, som igjen har gitt en enklere hverdag for stuepikene. Derfor har antall rom økt.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Dette er lønna

Vanlig timelønn for stuepiker ved 37,5 timers uke er 154,42.

Månedslønn etter fire år 25.016,-