Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

– Vi kan ikke sitte og vente på flere dødsulykker før det skjer noe, sier Dag-Einar Sivertsen, forbundssekretær i Fellesforbundet, til Magasinet for fagorganiserte.

I november 2017 omkom en bussjåfør i en frontkollisjon med en annen buss, der begge kjøretøyene så vidt kjørte i 30 km/t. I juni i fjor omkom en bussjåfør og føreren av en elbil i en frontkollisjon i Bergen, og så sent som 11. mars i år omkom en bussjåfør i en frontkollisjon med en annen buss på Stange i Innlandet fylke.

I alle ulykkene har fronten på bussen blitt trykket langt inn mot bussjåføren, og rapporten etter ulykken i 2017 konkluderte med at både lastebiler og personbiler har bedre kollisjonssikkerhet enn busser.

Tidsspørsmål før neste ulykke

Tidligere har samferdselsdepartementet henvist til felleseuropeiske regler og selskapene som lyser ut anbud for bussbransjen, for hvilke sikkerhetskrav som skal gjelde. Det kan ikke myndighetene gjemme seg bak lenger, mener Fellesforbundet, Yrkestrafikkforbundet og NHO Transport. Rett etter påske sendte de tre organisasjonene et brev til samferdselsminister Knut Arild Hareide, og ba om fortgang i arbeidet med å få på plass strengere krav.

– Vi har overhodet ingen flere sjåfører å miste, og vi kan ikke leve med en strategi som tilsynelatende bunner i et «håp» om at det ikke skal skje flere ulykker. Det er sannsynligvis bare et tidsspørsmål før neste dødsulykke kan dukke opp. Nå er det på høy tid at departementet ikke bare sier at de prioriterer dette arbeidet, men faktisk gjør noe. Vi føler at det går altfor tregt, sier Dag-Einar Sivertsen.

– Nå må Norge gå foran og vise at vi skal ha det beste sikkerhetsutstyret som er tilgjengelig, også for bussførere. Vi må tørre å stille krav nasjonalt, samtidig som vi jobber parallelt med det internasjonale arbeidet, fortsetter han.

Fått med deg denne? Bussjåfør Simen fikk kroppen knust i 30 km/t. Sjåføren i den andre bussen døde momentant

(Saken fortsetter under bildet)

VET NOK: – Vi trenger ikke nye rapporter om bussulykker. Vi vet mer enn nok om hvor dårlig sikkerheten er for sjåførene, sier forbundssekretær Dag-Einar Sivertsen i Fellesforbundet. Han er selv tidligere bussjåfør.

Roy Ervin Solstad

Savner fremdrift

Han er krystallklar på hva han mener om samferdselsmyndighetene dersom de nok en gang fraskriver seg ansvaret.

– Vi er ikke uenige i at det beste ville vært å få på plass nye internasjonale standarder, men om departementet svarer det samme som sist, viser det etter vårt syn bare at de ikke er så interessert i dette problemet som de påstår. Nå må de signalisere at nye sikkerhetskrav må på plass så fort som mulig. Vi vet mer enn nok om hvor dårlig sikkerheten er for sjåførene, og har ikke tid til å vente på flere ulykker eller ulykkesrapporter. Bussene må bli sikrere, og det kan ikke myndighetene lukke øynene for, påpeker han.

– Er det så ille at myndighetene sitter med blod på hendene i denne saken?

– Nei, et så sterkt uttrykk vil jeg ikke bruke, men vi savner fremdrift. Vi kan ikke bare sitte og vente på flere dødsulykker før det skjer noe, sier Dag-Einar Sivertsen.

Les også: Ulykken i Bergen skremmer Fellesforbundet: – Flere sjåfører vil dø dersom bussene ikke får bedre sikkerhetsutstyr

Viktig med forbedringer

Statssekretær i samferdselsdepartementet, Ingelin Noresjø, kan ikke berolige verken bussjåfører eller Fellesforbundet med at nye strengere nasjonale regler er rett rundt hjørnet.

– Statens vegvesen jobber med oppfølgingen av tilråding fra Statens havarikommisjon, om å vurdere bruk av nasjonale forskrifter som grunnlag for å heve kollisjonssikkerheten i buss i løyvepliktig transport i Norge. Det er imidlertid for tidlig å si noe konkret om når dette arbeidet vil kunne være ferdigstilt, skriver hun i en epost.

Noresjø er imidlertid enig i at sikkerheten for sjåfører ved kollisjoner, er for dårlig. Hun peker på at internasjonale krav kollisjonssikkerhet for andre kjøretøy har blitt styrket sammenlignet med kravene til busser, men at nye om automatiske nødbremser på busser, som innføres neste sommer, vil kunne redusere kraften i kollisjoner.

– Det er likevel dessverre slik at regelverket ikke har fått større forbedringer når det gjelder tekniske krav som beskytter sjåførplassen i busser. Som vi har sett av ulykkesbildet, er det viktig å få på plass slike forbedringer, understreker hun.

Les også: Den lille elbilen på bildet smadret bussen: – Sjåførenes sikkerhet ofres for å vinne anbud

INGEN HJELP Å FÅ: – Land som Storbritannia, Tyskland, Belgia, Italia, Australia, Tyskland og Frankrike mener dessverre at det er for få ulykker av denne typen til å kunne rettferdiggjøre harmoniserte og strengere krav til frontbeskyttelse i buss, skriver statssekretær i samferdselsdepartementet, Ingelin Noresjø, i en epost til Magasinet for fagorganiserte.

Torbjørn Tandberg

Internasjonal motstand

Statssekretæren legger til at bedre kollisjonssikkerhet for bussjåførene kan legges inn som særskilte krav i anbudene fylkeskommunene utlyser.

– Enkelte fylker har nå større oppmerksomhet om dette, men samtidig ser jeg at det er potensial for langt større bevissthet om denne utfordringen hos fylkene, med deres ansvar for denne delen av kollektivtransporten, skriver Noresjø.

Noen internasjonal drahjelp for å få på plass strengere regler, ser langt vanskeligere ut å få, forteller hun.

– Som en del av Statens havarikommisjons tilråding har Statens vegvesen igjen tatt denne utfordringen opp i FN-systemet – i World Forum for Harmonization of Vehicle Regulations – med ønske om strengere internasjonal regulering av kollisjonssikkerhet for buss. Dessverre så langt uten gjennomslag.

– Land som Storbritannia, Tyskland, Belgia, Italia, Australia, Tyskland og Frankrike mener dessverre at det er for få ulykker av denne typen til å kunne rettferdiggjøre harmoniserte og strengere krav til frontbeskyttelse i buss. Dette er vi selvfølgelig helt uenig i, men her er det 60 land som skal bli enige om prioriteringene for arbeidet i UNECE, forklarer Ingelin Noresjø.

Aktuelt: Lønnsoppgjøret: LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet