LØSNING: Norsk Industri-sjef Jørn Lier-Hansen, medmekler Hilde Lund, Fellesforbundet-leder Jørn Eggum og riksmekler Mats Ruland fortalte om løsning i meklingen og presenterte resultatet like før klokka 23 fredag kveld på Thon Hotel Opera.
Håvard Sæbø
Lønnsoppgjøret:
Slik ble resultatet i frontfaget: 50 øre til alle, mer til lavtlønte
Økonomien i oppgjøret er sånn passe, men lavtlønte tekstilarbeidere får et historisk løft, mener Jørn Eggum.
eline@lomedia.no
torgny@lomedia.no
Årets lønnsoppgjør i industrien endte med et generelt lønnstillegg til alle på 50 øre timen, om lag 1.000 kroner året, fra 1. april. Lavtlønte i tekstilindustrien får også et særskilt tillegg på 1,50 kroner. Minstelønnssatsene øker mellom 7,50 og 8,50 kroner.
Oppgjøret legger føringer for resten av tariffoppgjørene i norsk arbeidsliv.
– Fellesforbundet har anbefalt denne løsningen, og Norsk Industri aksepterer den. Rammen er på 1,7 prosent, sier Fellesforbundet-leder Jørn Eggum.
Det innebærer at det blir en svært forsiktig forbedring i norske arbeidstakeres kjøpekraft dette året, forutsatt at anslagene for prisveksten på 1,4 prosent holder stikk.
Kommentar: «NHO-direktørene oppførte seg som keisere, men ble til slutt avkledd»
– Det blir en kjøpekraftforbedring, selv om det økonomiske må sies å være helt passelig. Vi har vært særlig opptatt av fordeling og er glad for det jeg vil kalle et historisk løft for tekstilarbeiderne. Jeg vil si dette er en balansert løsning i en svært krevende og vanskelig tid. Vi både styrker konkurransekraften og unngår konflikt, sier Jørn Eggum.
Norsk Industris direktør Stein Lier-Hansen la vekt på at det satt langt inne å komme til enighet, og at riksmekler Mats Ruland måtte legge fram en skisse.
– Løsningen reflekterer at det er store ulikheter i næringslivet, derfor var det veldig viktig for oss med et lavt generelt lønnstillegg. Mye skal skje i de lokale forhandlingene ute på bedriftene, sier Lier-Hansen.
At resultatet kom 23 timer etter at fristen var gått ut, forteller om en vanskelig innspurt for å unngå konflikt. Hadde det blitt streik ville 27.000 arbeidere i Fellesforbundet og 1.000 i Parat lagt ned arbeidet.
Les også: Derfor tok det så lang tid
Tar en utgangspunkt i en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, som er 492.000 kroner, utgjør et generelt tillegg på 0,2 prosent omtrent 50 øre i timen. Det måtte bli resultatet for å komme opp i en total lønnsvekst på 1,4 prosent, siden det følger med en lønnsøkning fra mellomoppgjøret i fjor på 1,2 prosent.
Holder ikke nullen
I forkant av oppgjøret vakte det oppsikt at NHO krevde null, null, null. Null i generelt tillegg, null endringer i tariffavtalene og null i lokale forhandlinger som skal skje ute i bedriftene senere i høst.
Det siste kravet har blitt møtt med spesielt kraftig hoderysting, da det ikke tar hensyn til hvor ulikt koronakrisa har slått ut. Mens noen bedrifter sliter voldsomt, har andre hatt gode tider.
– NHOs vedtak gjorde at det tok lengre tid før vi kom på gli i meklingen, sier leder i Fellesforbundet Jørn Eggum til Magasinet for fagorganiserte når frontfagsoppgjøret er i havn. Vedtaket Eggum sikter til er vedtaket fra NHOs representantskap fra juni i år som sier at det skal gis null kroner i tillegg både sentralt og lokalt.
Saken fortsetter under bildet.
Håvard Sæbø
Norsk Industris Stein Lier-Hansen benekter at resultatet bryter med NHOs posisjon.
– Også de lokale oppgjørene bør bli moderate, det er viktig. Vi har lagt til grunn en gjennomsnittlig økning på 2 kroner i timen, men her vil det selvsagt variere veldig ut fra bedriftenes forutsetninger, sier Stein Lier-Hansen.
– Er det noen medlemmer som kommer til å miste jobben på grunn av tilleggene som blir gitt i dette oppgjøret?
– Nei, da ville vært veldig rart, sier Eggum. Men han er klar over at tilleggene innen teko (tekstilindustrien) vil bli ganske store.
– Godt gjennomslag på offshore
En annen vanskelig sak i innspurten av forhandlingene har vært kravet om en løsning i arbeidstidsspørsmålet for offshorearbeidere. Kravene har gått på å sikre at de ansatte har forutsigbarhet for når de skal jobbe og at fritiden beskyttes.
Les også: Disse tre kravene ville verfts- og offshorearbeiderne ha på plass
– Jeg er glad for at vi her har fått gjennomslag for en mye bedre praksis når det gjelder arbeidernes arbeidstid og fritid, sier Jørn Eggum.
Han mener det fra nå vil settes klare begrensninger på arbeidsgivernes frihet til å skalte og valte med offshorearbeiderne helt gratis.
– De kan maksimalt pålegge arbeidstakerne ekstraturer i friperioder tilsvarende 150 timer – alt over dette skal betales fortløpende med overtidstillegg. i tillegg kan de maksimalt la arbeidstakerne sitte hjemme uten arbeid og generere minustid i 75 timer før timene skal anses som arbeidet tid og inngå i årsverket
Forventer støy om sykepenger
Også forskuttering av sykelønn fra bedrift til ansatte har vært en viktig sak for Fellesforbundet. I dag er det mange bedrifter som forskjellsbehandler funksjonærer og arbeidere, og forskuddsutbetaler sykepengene til funksjonærer mens arbeiderne må gå veien om Nav.
– Kravet om at bedrifter skal forskuttere sykepenger ble ikke oppnådd. Men vi har fått på plass at det skal bli slutt på forskjellsbehandling av arbeidere og funksjonærer, sier Eggum.
Les mer: Frokostkokk Daniel fikk ikke sykepenger verken av bedriften eller Nav
Norsk Industris Stein Lier-Hansen tror det kommer til å bli mye strid om forskuttering av sykepenger blant arbeidsgiverne.
– Fellesforbundet fremmet forslag om at alle bedrifter skulle forskuttere sykepenger. Det ble det ikke noe av. I stedet ble det at alle i samme bedrift skal behandles likt. Det er to problemer knyttet til det. Det ene er at dette vil skape et stort byråkrati. Det andre er at det vil tære på bedriftenes likviditet, sier Lier Hansen.
Industrifagskolen får millioner
Koronakrisa har ført til at mange arbeidstakere har blitt permittert eller har mistet jobben. Det har økt behovet for å komme videre med etter- og videreutdanningsprogrammer, et krav som også involverer regjeringen.
I løpet av den siste dagen av meklingen var statsminister Erna Solberg i kontakt med partene og lovet at regjeringen bidrar med 50 millioner kroner til utdanning ved Industrifagskolen.
Uravstemning avgjør
Selv om partene har kommet fram til en løsning de anbefaler, betyr ikke det at det ikke kan bli streik. 24. september går resultatet ut til de 27.000 medlemmene Fellesforbundet har innen industrien, som skal si ja eller nei i uravstemning.
Blir det nei der, blir det normalt streik – eller en ny løsning partene kommer fram til etter ekstramøter.
Lønnsoppgjøret 2020
• Årets lønnsoppgjør ble satt på vent da landet ble stengt ned i mars på grunn av koronapandemien.
• 3. august startet Fellesforbundet og Norsk Industri opp igjen forhandlingene i tariffoppgjøret for Industrioverenskomsten, den konkurranseutsatte industrien omtalt som frontfaget. Dette oppgjøret legger føringer for resten av privat sektor og oppgjøret i offentlig sektor fra 1. september.
• Senere samme brøt Fellesforbundet forhandlingene, som dermed gikk til frivillig mekling hos Riksmekleren. 16. august brøt forbundet også disse forhandlingene, og Riksmekleren måtte kalle inn partene til tvungen mekling.
• Samtidig varslet Fellesforbundet at de ville ta ut 27.000 medlemmer i streik fredag dersom partene ikke blir enige innen midnatt. YS-forbundet Parat tar ut i overkant av 1.000 medlemmer.
• Årets oppgjør er et hovedoppgjør. Det betyr at det er mulig å forhandle om flere ting enn lønn, at hele overenskomsten kan forhandles om.
• NHOs representantskap vedtok 26. juni krav om ingen lønnstillegg eller endringer som øker kostnadene. De oppfordrer også partene til å avstå fra lønnstillegg i lokale forhandlinger.
• Hovedkravet fra Fellesforbundet i årets oppgjør er å sikre kjøpekraft til alle, i tillegg til lokale lønnstillegg i bedrifter som går bra. Forbundet har kjørt fram to velferdskrav, forskuttering av sykepenger og velferdspermisjon for å delta i konferansetimer i barnehage. Et annet krav er å avtale en rotasjonsordning for dem som jobber offshore.
Lokale forhandlinger
I Industrioverenskomsten heter det at lokale forhandlinger skal gjennomføres på grunnlag av den enkelte bedrifts økonomiske virkelighet. Dette innebærer at partene lokalt skal legge til grunn
• bedriftens økonomi
• produktivitet
• fremtidsutsikter
• konkurranseevne
• den aktuelle arbeidskraftsituasjon
Lønnsoppgjøret 2020
• Årets lønnsoppgjør ble satt på vent da landet ble stengt ned i mars på grunn av koronapandemien.
• 3. august startet Fellesforbundet og Norsk Industri opp igjen forhandlingene i tariffoppgjøret for Industrioverenskomsten, den konkurranseutsatte industrien omtalt som frontfaget. Dette oppgjøret legger føringer for resten av privat sektor og oppgjøret i offentlig sektor fra 1. september.
• Senere samme brøt Fellesforbundet forhandlingene, som dermed gikk til frivillig mekling hos Riksmekleren. 16. august brøt forbundet også disse forhandlingene, og Riksmekleren måtte kalle inn partene til tvungen mekling.
• Samtidig varslet Fellesforbundet at de ville ta ut 27.000 medlemmer i streik fredag dersom partene ikke blir enige innen midnatt. YS-forbundet Parat tar ut i overkant av 1.000 medlemmer.
• Årets oppgjør er et hovedoppgjør. Det betyr at det er mulig å forhandle om flere ting enn lønn, at hele overenskomsten kan forhandles om.
• NHOs representantskap vedtok 26. juni krav om ingen lønnstillegg eller endringer som øker kostnadene. De oppfordrer også partene til å avstå fra lønnstillegg i lokale forhandlinger.
• Hovedkravet fra Fellesforbundet i årets oppgjør er å sikre kjøpekraft til alle, i tillegg til lokale lønnstillegg i bedrifter som går bra. Forbundet har kjørt fram to velferdskrav, forskuttering av sykepenger og velferdspermisjon for å delta i konferansetimer i barnehage. Et annet krav er å avtale en rotasjonsordning for dem som jobber offshore.
Lokale forhandlinger
I Industrioverenskomsten heter det at lokale forhandlinger skal gjennomføres på grunnlag av den enkelte bedrifts økonomiske virkelighet. Dette innebærer at partene lokalt skal legge til grunn
• bedriftens økonomi
• produktivitet
• fremtidsutsikter
• konkurranseevne
• den aktuelle arbeidskraftsituasjon
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer