JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Tariffnemda usikker på utenbystillegget

Tariffnemda vil vite mer om tillegget på 20 prosent av lønna for arbeid utenbys, før den vedtar fortsatt allmenngjøring på verftene.
VERFT: Skal uorganiserte, gjerne utenlandske, arbeidere på norske verft fortsatt være beskyttet av en allmenngjort tariffavtale? Det tar Tariffnemda stilling til 27.11, etter flere utsettelser.

VERFT: Skal uorganiserte, gjerne utenlandske, arbeidere på norske verft fortsatt være beskyttet av en allmenngjort tariffavtale? Det tar Tariffnemda stilling til 27.11, etter flere utsettelser.

Håvard Sæbø

eline@lomedia.no

Da tariffnemda var samlet til møte 22. oktober var det ventet at dagens allmenngjøring av deler av tariffavtalen for skips- og verftsindustrien ville bli videreført. Siden 2008 har viktige bestemmelser i tariffavtalen vært gjort til lov, for å sikre at samtlige i denne delen av industrien får et minstenivå av lønn og andre ytelser. Allmenngjøring regnes som et av de viktigste bolverkene mot sosial dumping fordi det gjør det ulovlig å betale under tarifflønn - også til uorganiserte arbeidstakere.

– Burde være avklart

Men denne gangen ville ikke nemda, som er et statlig organ der partene er representert, videreføre allmenngjøringa. Saken ble først utsatt en gang, og er nå utsatt igjen til 27. november. Da er partene kalt inn til møte, for å forklare mer om en del av tariffavtalen som nå er allmenngjort: det såkalte utenbystillegget. Utenbystillegget er et ubekvemstillegg på 20 prosent av lønna, og utbetales til arbeidere som må sove borte fra hjemmet for å utføre arbeidet.

– Jeg er overrasket over at dette kommer opp nå, sier forbundssekretær Jørn Eggum. Han undrer seg over at Tariffnemda mener det er grunn til å utrede mer om utenbystillegget, som var en viktig del av den såkalte verftssaken som gikk helt til Høyesterett. Arbeidsgiversiden forsøkte gjennom tre rettsinstanser å bli kvitt allmenngjøringa, men tapte til slutt etter at Høyesterett enstemmig slo fast at allmenngjøringa er i tråd med EØS-retten, og svært viktig for å holde oppe seriøsiteten i norsk arbeidsliv.

Les mer om Høyesterettsdommen og verftssaken her.

– Dette burde være veldig klart etter årevis med rettsrunder om dette, under to år etter at dommen i Høyesterett falt, sier Eggum.

Tre spørsmål

Sammen med LO-advokat Håkon Angell og direktøren i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, skal Eggum forklare seg for Tariffnemda 27. november. Det nemda ønsker svar på er tre spørsmål:

* Hvorfor har tariffavtalen en bestemmelse om et slikt utenbystillegg?

* Hvem får tillegget, og når?

* Hva er konsekvensene av å ha en slik bestemmelse i tariffavtalen.

– Fellesforbundets holdning er at vi møter og gir nemda våre synspunkter. Vi regner med at det er godt nok til at nemda fatter vedtak om å videreføre allmenngjøringa på verftene, sier Eggum. Han understreker hvor viktig utenbystillegget er for arbeidstakerne i bransjen.

– Uten dette tillegget flyttes lønnsgulvet nedover. Den langsiktige konsekvensen hvis det tas ut, er at det ikke vil være mulig for norske, tarifferte bedrifter å konkurrerere i markedet på jobber som innebærer reising, slår Eggum fast.

Allmenngjøring:

Innebærer at hele eller deler av tariffavtalen får status som lov og gjelder også i bedrifter uten tariffavtale.

En forutsetning for å kreve allmenngjøring er at det kan dokumenteres at utenlandske arbeidstakere arbeider på vilkår som ikke er likeverdige med norske.

Vedtak om dette må fattes av ei nemnd med en regjeringsoppnevnt leder og representanter for partene.

Tariffnemnda avgjør både hvilke bestemmelser i tariffavtalen som skal allmenngjøres og hvilke deler av landet allmenngjøringen skal gjelde for.

Lov om allmenngjøring av tariffavtaler trådte i kraft samtidig med EØS-avtalen i 1994. Den gir partene i arbeidslivet rett til å kreve allmenngjøring.

Les mer i vårt tariffleksikon.

Status om allmenngjøring:

Vedtatt videreført 2014 - 2016:

Overenskomsten for byggfag, hele landet (vedtatt første gang i 2006).

Jordbruks- og gartnerinæringen, hele landet (vedtatt første gang i 2009)

Renhold, hele landet (vedtatt første gang i 2011)

Mulig videreføring:

Industrioverenskomsten i skips- og verftsindustrien. Vedtatt første gang i 2008. Vedtak om videreføring for perioden 2014 - 2016 er utsatt flere ganger. Skal etter planen behandles av Tariffnemnda 27. november.

Nye krav, som skal behandles i høst:

LO og EL & IT Forbundet har krevd at Landsoverenskomsten for elektrofag blir allmenngjort. Saken skal avgjøres av Tariffnemnda 27. november Les mer hos Nettverk1.no

LO og Nærings- og Nytelsemiddelarbeiderforbundet har krevd at overenskomsten for fiskeindustrien allmenngjøres. Saken skal avgjøres av Tariffnemnda 27. november. Her kan du lese alle høringsuttalelsene om kravet.

Nye krav, som ikke har vært på høring:

Yrkestrafikkforbundet (YS) har krevd allmenngjøring av Godsbilavtalen med Norsk Lastebileier-forbund som motpart.

Yrkestrafikkforbundet (YS) har krevd allmenngjøring av turbil-delen i bussbransjeavtalen med NHO som motpart.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Allmenngjøring:

Innebærer at hele eller deler av tariffavtalen får status som lov og gjelder også i bedrifter uten tariffavtale.

En forutsetning for å kreve allmenngjøring er at det kan dokumenteres at utenlandske arbeidstakere arbeider på vilkår som ikke er likeverdige med norske.

Vedtak om dette må fattes av ei nemnd med en regjeringsoppnevnt leder og representanter for partene.

Tariffnemnda avgjør både hvilke bestemmelser i tariffavtalen som skal allmenngjøres og hvilke deler av landet allmenngjøringen skal gjelde for.

Lov om allmenngjøring av tariffavtaler trådte i kraft samtidig med EØS-avtalen i 1994. Den gir partene i arbeidslivet rett til å kreve allmenngjøring.

Les mer i vårt tariffleksikon.

Status om allmenngjøring:

Vedtatt videreført 2014 - 2016:

Overenskomsten for byggfag, hele landet (vedtatt første gang i 2006).

Jordbruks- og gartnerinæringen, hele landet (vedtatt første gang i 2009)

Renhold, hele landet (vedtatt første gang i 2011)

Mulig videreføring:

Industrioverenskomsten i skips- og verftsindustrien. Vedtatt første gang i 2008. Vedtak om videreføring for perioden 2014 - 2016 er utsatt flere ganger. Skal etter planen behandles av Tariffnemnda 27. november.

Nye krav, som skal behandles i høst:

LO og EL & IT Forbundet har krevd at Landsoverenskomsten for elektrofag blir allmenngjort. Saken skal avgjøres av Tariffnemnda 27. november Les mer hos Nettverk1.no

LO og Nærings- og Nytelsemiddelarbeiderforbundet har krevd at overenskomsten for fiskeindustrien allmenngjøres. Saken skal avgjøres av Tariffnemnda 27. november. Her kan du lese alle høringsuttalelsene om kravet.

Nye krav, som ikke har vært på høring:

Yrkestrafikkforbundet (YS) har krevd allmenngjøring av Godsbilavtalen med Norsk Lastebileier-forbund som motpart.

Yrkestrafikkforbundet (YS) har krevd allmenngjøring av turbil-delen i bussbransjeavtalen med NHO som motpart.