JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Illustrasjonsbilde.

Illustrasjonsbilde.

Vidar Eriksen

Tipsens historie: Fra slaver til tipsslaver

Det startet med adelige som etterlot seg småmynt der de overnattet. Etter hvert har tips blitt en metode der sjefene unngår å betale lønn til sine ansatte.
2018100910112820181009101343

eline@lomedia.no

vidar@fagbladet.no

Gidder du ikke å tipse personalet når du er ute og spiser kan du like gjerne ta deg en øl i sofaen hjemme.

Det var Jan Vardøen, en profilert utelivsgründer i Oslo, som i sommer gikk ut med karakteristikkene «usympatisk» og «gjerrig» på folk som konsekvent ikke tipser.

Dermed var debatten i gang. For hvem er egentlig gjerrig og usympatisk: Er det den ikke tipsende gjesten? Eller er det sjefen som ikke betaler en lønn de ansatte kan leve av? Hvor kommer denne skikken/uskikken med tipsing fra? Og hvorfor tipser vi en servitør, men ikke for eksempel en massør?

Servitør Zsolt Kurta er glad for at sjefene må ta ansvar for tipsen. Men arbeidsgiverne fortviler

Rikfolks almisser

Begynner man å grave seg bakover i historien er tips veien til å forstå en hel del om hvordan arbeidsgivere på ulike vis til alle tider har forsøkt å skaffe seg tilgang til billigst mulig arbeidskraft. Aller helst gratis.

En teori er at det hele startet i England på 1600-tallet, med at aristokrater og andre overklassegjester som overnattet i private hjem begynte å legge igjen mynter til vertskapets tjenere, nærmest som en form for veldedighet – og kanskje for å understreke hvem som var underordnet og hvem som var overordnet. Senere spredte dette seg til kaffehus og puber – og gjennom britenes imperium til resten av verden.

Gratis arbeidskraft

Å gi noen slanter til serveringspersonale eller tjenere ble mer og mer utbredt i Europa utover 1800-tallet. Så tok rike amerikanere med seg praksisen til USA, der den etter hvert ble institusjonalisert. Å kunne ansette folk uten å betale lønn var «a dream come true» for sjefer og businessfolk etter den amerikanske borgerkrigen. Slavene var blitt fri, og dermed forsvant en enorm, gratis arbeidskraftreserve. Selv om det bygget seg opp en kraftig, organisert anti-tips-bevegelse med utspring i fagbevegelsen, vant arbeidsgiverne i restaurantbransjen og jernbanen fram og fikk lov til å ansette arbeidere som kun skulle leve av kundenes velvilje i form av tips – uten noen grunnlønn.

Nye skatteregler på tips vil gi ansatte mer feriepenger og pensjon

Egen minstelønn

I 1938 fikk USA sin første minstelønnslov. Fra da av var det slått fast at det er to typer lønn, en for vanlige jobber og en for jobber i bransjer med tips. I 2018 er den føderale minstelønnssatsen for bransjer med tips 2,13 dollar. Altså omlag 16 kroner. Denne lønna har ikke rikket seg oppover på over 20 år.

Hvem er det så som jobber på slike betingelser? Ifølge Arbeidsinstituttet på universitetet Berkeley tilhører 53 prosent av alle som jobber i yrker med tips-minstelønn minoriteter. 70 prosent av dem som lever av tips er kvinner, over halvparten av disse er mødre. Restaurant- og matbransjen er totalt sett notorisk lavtlønt – i USA som i Norge. Ikke overraskende, en av fem som er avhengig av tips i USA, lever under fattigdomsgrensa. Eller sagt på en annen måte, de som setter maten på bordet på restauranten, har ikke nok til å fø seg selv og sin familie.

Hvem som får mest tips er ikke tilfeldig, skal vi tro undersøkelser gjort i USA. Som vanlig er det mest lønnsomt å være mann og hvit. På mer fancy restauranter er lønningene til servitørene opp mot fem ganger så høye som de som står i oppvasken og gjør grovarbeidet på kjøkkenet. Organisasjonen Restaurant Opportunities Centers United anslår at en afroamerikansk kvinnelig servitør tjener rundt 60 prosent av det en mannlig kollega gjør.

Fellesforbundet har fått mer enn 1000 flere medlemmer hittil i år

– Irrasjonelt og utdatert?

Kan tips være på vei ut? Som man leter på internett får man svar.

I selveste New York Times har restaurantkritikeren tatt til orde for å avvikle tips, fordi det er et «irrasjonelt, utdatert, forvirrende system som er lett å misbruke og som ofte fungerer diskriminerende». Vi fortjener bedre, mener denne guruen. Og det gjør de som serverer også. Topprestauranter har derfor mange steder sluttet med tips, og har i stedet et fast «servicegebyr» som legges på regningen.

– Organisert tigging!

Også i Norge er tips i stedet for lønn omstridt. Mange tillitsvalgte er negative til tips, fordi det blir brukt som et argument fra ledelsen for å holde lønna nede – selv om allmenngjøringa av tariffavtalen setter endel grenser for disse ønskene. Samtidig, mange ansatte setter pris på de ekstra kronene tipsen gir dem. Det er ikke mange som tør å stikke neven ned i vepsebolet denne debatten fort blir. Tidligere leder i Oslo Servitørforening Tore Skjelstadaune er imidlertid ikke skuddredd.

– Jeg er ikke prinsipielt imot tips, men det skal være når jeg får en ekstra service. Jeg tipser ikke folk for å gjøre jobben sin. Det blir som å tipse kassadama på Rema.

Glass med merkelappen «tips» på kaffebardisken kaller han organisert tigging. Og hvor står den ansatte med lav timelønn som er avhengig av en heftig tipsutbetaling den dagen hun brekker armen og blir langtidssykemeldt?

– Tips er ment å presse lønnsnivået ned. Det eneste som kan snu dette er at det over tid blir utbetalt stadig mindre tips, slik at lønningene blir presset opp.

{"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"84","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"Kilder","closed":true,"place":""},{"type":"f1","title":"Hvor kommer ordet tips fra?","closed":true,"place":"Gratis arbeidskraft"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}

Kilder

Kilder: UC Berkeley Labor Center

National Public Radio

Berlingske Tidende

Wikipedia

Hvor kommer ordet tips fra?

Trolig egentlig en forkortelse av det tyske ordet Trinkgeld, drikkepenger.

Også svenskene har påvirket oss, ordet dricks-penningar er også ofte forkortet til driks.

Det hevdes også at ordet kan komme av den engelske setningen «To Insure Promptitude» – tip – altså å sikre seg en hurtig betjening.

{"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"84","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"Kilder","closed":true,"place":""},{"type":"f1","title":"Hvor kommer ordet tips fra?","closed":true,"place":"Gratis arbeidskraft"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}