Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

De ti transportarbeiderne som deltok på sitt første representantskapsmøte i Fellesforbundet etter sammenslåingen 1. juni, kunne nemlig ikke stemme selv. De har kun tale- og forslagsrett fram til landsmøtet i Fellesforbundet 11.-16. oktober i år. Som en del av sammenslåingsavtalen med Fellesforbundet har de nå 16 transportarbeiderforeningene hatt mulighet til å sende inn forslag til det kommende landsmøtet, og den ordningen som flest NTF-foreninger kom med forslag på, var Fellesforbundets bransjerådsmodell.

Vedtektsfestet i NTF

En bransjerådsmodell går i korte trekk ut på at det er tillitsvalgte ute i organisasjonen fra de ulike bransjene som sitter i de ulike bransjerådene. Disse rådene er både forbundets kompetanse på de ulike bransjeområdene og behandler både bransjespørsmål, tariffkrav og er med på tarifforhandlingene.

I store trekk er modellen som Transportarbeiderforbundet hadde lik Fellesforbundet sin, med unntak av at i NTF var den vedtektsfestet. I tillegg var lederen for de ulike bransjerådene valgt av deltagerne på forbundets bransjekonferanse, mens i Fellesforbundet er det de som sitter på ansvaret for tariffavtalene i forbundet sentralt som leder bransjerådene.

På kort sikt, det vil si til og med tariffoppgjøret i 2020, vil bransjerådene fra NTF fortsette nøyaktig som før i henhold til NTF sine gamle vedtekter.

Annen praksis

Det er det som skal skje fra 1. juni 2020 og framover Nina Risinggård, leder i Transportarbeiderforeningen Vestfold-Telemark, er bekymret for.

– Vi må nok se hvordan det fungerer i Fellesforbundet før vi er bastante og konkluderer, men jeg er redd for at bransjerådene kan bli mer styrt av forbundsledelsen når det ikke er en rettighet som ligger i vedtektene, sier hun.

Risinggård er heller ingen blodfan av hvordan utvelgelsen av de som skal delta på bransjerådskonferanser og i bransjeråd foregår i Fellesforbundet.

– Hos oss har tillitsvalgte meldt seg på til foreningene for å være med på bransjerådskonferansen. Så har foreningene gjort en prioritering, og noen tilfeller har forbundsstyret overstyrt for å få en best mulig spredning av deltagere. Jeg blir derfor litt usikker når jeg hører hvordan dette er blitt gjort i Fellesforbundet. Her har avdelingene selv gått ut og plukket de tillitsvalgte de vil ha med på bransjekonferansen, og så har forbundsstyret oppnevnt de som skal delta. Det er jo ikke slik vi har gjort det, men vi kan trolig fortsette å be om påmeldinger fra våre tillitsvalgte likevel, slik vi gjør i dag. Så får vi tar prioriteringen etter at folk er påmeldt. Ikke før, påpeker hun.

Kan bli endret senere

På den måten trenger ikke forskjellen fra NTFs modell til Fellesforbundes bli så stor. Hun mener likevel at det vil ligge en ekstra trygghet i å ha bransjerådsmodellen vedtektsfestet.

– Det er jo veldig bra at Fellesforbundet har bransjeråd, og jeg synes det er en styrke at de har bransjerådskonferansen i etterkant av tariffoppgjøret, slik at de kan evaluere det oppgjøret de har vært gjennom. Men jeg er jo litt skuffet over at vi ikke fikk støtte for å få den gode ordningen vedtektsfestet, og vi som skal på landsmøtet fra transportforeningene må ta en diskusjon på om vi skal ta en omkamp på landsmøtet. Så får vi ta en vurdering på hva som er absolutt viktigst for oss å kjempe for, sier Nina Risinggård.

Til tross for at forslagene fra transportarbeiderforeningene ikke fikk umiddelbar støtte, betyr ikke det at det kan komme endringer som gjør at bransjerådsmodellen vil nærme seg den ordningen transportarbeiderforeningene ønsker. Vedtaket som ble gjort på representantskapet sier nemlig at alle transportforslagene skal oversendes til forbundsledelsen til evaluering av bransjeråd i forbindelse med valg av nye bransjeråd for perioden 1. juni 2020 til 1. juni 2022.

- Det er bedre å ha retningslinjer enn vedtektsfestning av tariff- og bransjerådsmodellen, mener leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Roy Ervin Solstad

Trenger skreddersøm

Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, understerker overfor Magasinet for fagorganiserte at tariff- og bransjeområdene er viktige for Fellesforbundet, og at de gir medlemmene som jobber innenfor det enkelte området direkte innflytelse på egne overenskomster.

– Fellesforbundet har over 65 overenskomster. De er ulike, både i forhold til størrelse og utfordringer. Derfor har vi kommet fram til at det er bedre med retningslinjer som lett kan tilpasses dette mangfoldet. Vedtektsfesting gir ikke mye rom for skreddersøm, sier Eggum, og legger til at innstillingen fra representantskapet er at landsmøtet skal vedta retningslinjene for tariff- og bransjerådene.

Fra to til tolv medlemmer

Vedtaket som ble gjort inkluderte også en økning i medlemmer i bransjerådet for bil fra fem til seks medlemmer (inkludert leder). Dermed blir bransjerådene slik, i hvert fall til og med neste års tariffoppgjør.

• Industri: Leder og tolv medlemmer

• Buss*: Leder og åtte medlemmer

• Byggfag: Leder og åtte medlemmer

• Grossist*: Leder og seks medlemmer

• Spedisjon*: Leder og seks medlemmer

• Bil: Leder og fem medlemmer

• Havn*: Leder og fem medlemmer

• Byggeindustri: Leder og fem medlemmer

• Avisbud*: Leder og fem medlemmer

• Gods*: Leder og fire medlemmer

• Treforedling: Leder og fire medlemmer

• AMB/VTA: Leder og fire medlemmer

• Fly: Leder og fire medlemmer

• Avis: Leder og fire medlemmer

• Forsvarets verksteder: Leder og fire medlemmer

• Havbruk: Leder og fire medlemmer

• Grafisk: Leder og fire medlemmer

• Grønn sektor: Leder og fire medlemmer

• Miljø og gjenvinning*: Leder og tre medlemmer

• Olje*: Leder og tre medlemmer

• Drosje*: Leder og to medlemmer

Rådene ledes av forbundssekretærer eller sekretærer som har ansvaret for de ulike overenskomstområdene.

* Bransjerådene fra Transportarbeiderforbundet ledes av dem som ble valgt i henhold til NTFs tidligere vedtekter.