JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Fra utstillingen på Norsk Oljemuseum i Stavanger.

Fra utstillingen på Norsk Oljemuseum i Stavanger.

Håvard Sæbø

Vår korte oljehistorie

I 1977 glemte en amerikaner igjen rørtanga etter et oppdrag i Norge. Ingen stor historisk begivenhet kanskje, men for Norsk Oljemuseum i Stavanger er dette en ikonisk gjenstand.
2019042413520020190424143713

has@lomedia.no

Den røde gnistfrie messingrørtanga som den legendariske brønndreperen Paul «Red» Adair brukte for å stanse Bravo-utblåsingen i 1977, er utgangspunktet for en ny utstilling som har fått navnet 20 ting og en tang.

EN OMDREINING TIL: Rørtanga «Red» Adair glemte igjen etter at han stanset Bravo-utblåsningen i 1977. Etter at ventilen hadde oppnådd sitt makimale trykk, beordret Adair en siste omdreining. Det var en sjanse å ta, men det var denne omdreiningen som skulle til for å stanse utblåsningen.

EN OMDREINING TIL: Rørtanga «Red» Adair glemte igjen etter at han stanset Bravo-utblåsningen i 1977. Etter at ventilen hadde oppnådd sitt makimale trykk, beordret Adair en siste omdreining. Det var en sjanse å ta, men det var denne omdreiningen som skulle til for å stanse utblåsningen.

Håvard Sæbø

De 20 tingene som ikke er en tang, har fått hver sin pidestall i en krok av lokalet. Tingene er alle en del av vår korte oljehistorie. Her er den første og svære logoen fra Statoil-bygget i Stavanger, sammen med det som visstnok skal være borekrona som fant den første olja på Ekofisk lille julaften 1969.

Uten det hullet i Nordsjøen, kunne alt sett annerledes ut. Philips var i ferd med å gi opp letingen etter måneder og år uten å ha funnet en eneste oljeskvett. De tenkte nok at geologene hadde rett likevel. Geologene som noen år tidligere hadde ment at det var samme type berg og mineraler i havet som på land. Noe som ville bety minimale utsikter for hydrokarboner i form av olje eller gass der nede på bunnen. Vi fant olje lille julaften i 1969, og resten er oljehistorie.

Oljemuseet ble etablert i 1981, men da bare som et lager for gjenstander, film, foto og annet materiale fra norsk olje- og gassvirksomhet. Museet fikk ikke ordentlige og publikumsvennlige lokaler før i 1999.

Samlingsforvalter Svein Terje Pisani Førland har lang fartstid bak seg som oljearbeider og LO-tillitsvalgt. Nå har han ansvaret for at ting og tang blir tatt godt vare på og registrert. Han sier de hele tiden er på jakt etter nye oljerelaterte gjenstander, foto og arkivmateriell til museet. Det trenger ikke være så gammelt heller, bare det har en historie.

- Hvis det ikke er gammelt i dag, blir det jo det en gang, sier han.

Uansett er det et nokså spesielt historisk museum, hvor den eldste gjenstanden bare er rundt 50 år gammel.

REALISTISK: Samlingsforvalter Svein Terje Pisani Førland inne i kontrollrommet på oljemuseets boredekk.

REALISTISK: Samlingsforvalter Svein Terje Pisani Førland inne i kontrollrommet på oljemuseets boredekk.

Håvard Sæbø

I museet er det mange modeller av ulike rigger og båter. Små klaustrofobiske dykkerklokker fra pionertiden, sammen med undervannsroboter og livbåter som neppe ville blitt typegodkjent i dag. Utenfor kaikanten har arkitekten konstruert tre søyler som skal gi folk en følelse av å være offshore. På veien ut går man gjennom en simulert helikopterterminal og en slags gående «flytur» ut på sokkelen. Her ute er det en blanding av både nytt og gammelt. En avdeling er også viet dilemmaet mellom oljeutvinning og miljø.

DILEMMA: Museet er ikke  en unison hyllest til oljeindustrien. I en avdeling blir miljøaspektet ved industrien belyst. Denne globen viser dagens folketall og CO2 utslipp så langt i år.

DILEMMA: Museet er ikke en unison hyllest til oljeindustrien. I en avdeling blir miljøaspektet ved industrien belyst. Denne globen viser dagens folketall og CO2 utslipp så langt i år.

Håvard Sæbø

Svein Terje Pisani Førland har vært med nesten hele veien. Han var med på starten på Statfjord A, og har mange utrolige historier fra oppstarten. Norwegian Contractors hyret inn skoleungdom i Stavanger i skoleferien for å støpe betongunderstellet. De fikk hver sin trillebår, og jobben var å trille betong ut til forskalingen til Statfjord A.

PLATTFORMENS LILLEBROR: Modellen er en nøyaktig kopi av Statfjord B-plattformen fra 1978. Hensikten var å sjekke at funksjoner, nivåer, kabeltrekk og rørganger ikke kom i konflikt med hverandre. Nå brukes det elektroniske tegneverktøy til dette.

PLATTFORMENS LILLEBROR: Modellen er en nøyaktig kopi av Statfjord B-plattformen fra 1978. Hensikten var å sjekke at funksjoner, nivåer, kabeltrekk og rørganger ikke kom i konflikt med hverandre. Nå brukes det elektroniske tegneverktøy til dette.

Håvard Sæbø

– Det tok tre år å få den klar for Nordsjøen. Da var den ikke ferdigbygd, for man tenkte at resten kunne gjøres ute på sokkelen. Etter 10 år med flikking, var den ennå ikke ferdig. Det var en prototype, med mange byggetabber. På en måte bygde vi den plattformen minst to ganger, sier Pisani Frøland.

RED ADAIR: Amerikaneren var en ekspert på å stoppe utblåsninger. I 1977 glemte han igjen rørtanga etter å ha stanset Bravo-utblåsningen. Etter at ventilen hadde oppnådd sitt makimale trykk, beordret Adair en siste omdreining. Det var en sjanse å ta, men det var denne omdreiningen som skulle til for å stanse utblåsningen. Tanga er nå en del av utstillingen på oljemuseet.

RED ADAIR: Amerikaneren var en ekspert på å stoppe utblåsninger. I 1977 glemte han igjen rørtanga etter å ha stanset Bravo-utblåsningen. Etter at ventilen hadde oppnådd sitt makimale trykk, beordret Adair en siste omdreining. Det var en sjanse å ta, men det var denne omdreiningen som skulle til for å stanse utblåsningen. Tanga er nå en del av utstillingen på oljemuseet.

ConocoPhillips/Norsk Oljemuseum

Han forteller også om amerikanerne som var med på starten av oljeeventyret.

– Det var en gjeng blandet drops. Den ene riggformannen var fra Texas. Han var analfabet, så jeg hjalp han med å skrive timelister. Timene ble også mange, for i byggeperioden jobbet det 3.000 mann i to skift med å få ferdig Statfjord A, samtidig som den skulle produsere olje.

UNDERVANNSHELIKOPTER: Check Mate fra slutten av 70-tallet. Den kan «fly» gjennom vannet i alle retninger helt ned til 325 meters dyp. Fram til 1986 gjennomførte den omtrent 400 dykk.

UNDERVANNSHELIKOPTER: Check Mate fra slutten av 70-tallet. Den kan «fly» gjennom vannet i alle retninger helt ned til 325 meters dyp. Fram til 1986 gjennomførte den omtrent 400 dykk.

Håvard Sæbø

I gamle dager bygde man også svære modeller av plattformene. En designmodell og en detaljert ingeniørmodell til bruk ved modifikasjoner og lignende. Flere av disse står nå på oljemuseet, men etter at tegneprogrammene på data ble tredimensjonale, har behovet for fysiske modeller forsvunnet.

LITT OFFSHORE: Litt av oljemuseet er lagt ut på tre søyler som skal illustrere ojeplattformens bein.

LITT OFFSHORE: Litt av oljemuseet er lagt ut på tre søyler som skal illustrere ojeplattformens bein.

Håvard Sæbø

Det er en gjenstand Pisani Frøland skulle ønske han hadde i utstillingen, men ikke får tak i. Det er en sigarboks. Ved etableringen av Statoil i 1972, installerte den første direktøren Arve Johnsen seg på et lite kontor i Stavanger. Det var enkle forhold, og hele kassabeholdningen ble oppbevart i en sigarboks.

– I forbindelse med utstillingen 20 Ting og en Tang som åpnet 31.januar, spurte vi Statoil om de hadde denne boksen fortsatt. Etter febrilsk leting, fant de boksen. Men de ville ikke gi den bort til museet. Boksens historie er så spesiell at de ville stille den ut hos seg selv i hovedkvarteret på Forus, sier Pisani Frøland.

{"430140":{"type":"m","url":"/image-3.430140.7be49ec5a3","cap":"RED ADAIR: Amerikaneren var en ekspert på å stoppe utblåsninger. I 1977 glemte han igjen rørtanga etter å ha stanset Bravo-utblåsningen. Etter at ventilen hadde oppnådd sitt makimale trykk, beordret Adair en siste omdreining. Det var en sjanse å ta, men det var denne omdreiningen som skulle til for å stanse utblåsningen. Tanga er nå en del av utstillingen på oljemuseet.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"430141":{"type":"m","url":"/image-3.430141.442c7f8298","cap":"PLATTFORMENS LILLEBROR: Modellen er en nøyaktig kopi av Statfjord B-plattformen fra 1978. Hensikten var å sjekke at funksjoner, nivåer, kabeltrekk og rørganger ikke kom i konflikt med hverandre. Nå brukes det elektroniske tegneverktøy til dette.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"430150":{"type":"m","url":"/image-3.430150.144bf77e75","cap":"UNDERVANNSHELIKOPTER: Check Mate fra slutten av 70-tallet. Den kan «fly» gjennom vannet i alle retninger helt ned til 325 meters dyp. Fram til 1986 gjennomførte den omtrent 400 dykk.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"430151":{"type":"l","url":"/image-3.430151.b73c9150dd","cap":"REALISTISK: Samlingsforvalter Svein Terje Pisani Førland inne i kontrollrommet på oljemuseets boredekk.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"430153":{"type":"m","url":"/image-3.430153.30af0b92cd","cap":"DILEMMA: Museet er ikke en unison hyllest til oljeindustrien. I en avdeling blir miljøaspektet ved industrien belyst. Denne globen viser dagens folketall og CO2 utslipp så langt i år.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"430155":{"type":"m","url":"/image-3.430155.6a3d64caa1","cap":"EN OMDREINING TIL: Rørtanga som den legendariske brønndreperen «Red» Adair glemte igjen etter at han stanset Bravo-utblåsningen i 1977. Etter at ventilen hadde oppnådd sitt makimale trykk, beordret Adair en siste omdreining. Det var en sjanse å ta, men det var denne omdreiningen som skulle til for å stanse utblåsningen.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"430159":{"type":"l","url":"/image-3.430159.1bae939f88","cap":"LITT OFFSHORE: Litt av oljemuseet er lagt ut på tre søyler som skal illustrere ojeplattformens bein.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"139","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}

Norsk Oljemuseum i Stavanger

Når: Siden 1999

Besøkende: 132.742 (2018)

Innhold: 5.000 gjenstander og 100.000 fotografier og filmer
Norges første: Borekrona som fant olje i Nordsjøen

Rekord: Verdens største borekrone

Ta med hjem: Modell av Troll-plattformen

{"430140":{"type":"m","url":"/image-3.430140.7be49ec5a3","cap":"RED ADAIR: Amerikaneren var en ekspert på å stoppe utblåsninger. I 1977 glemte han igjen rørtanga etter å ha stanset Bravo-utblåsningen. Etter at ventilen hadde oppnådd sitt makimale trykk, beordret Adair en siste omdreining. Det var en sjanse å ta, men det var denne omdreiningen som skulle til for å stanse utblåsningen. Tanga er nå en del av utstillingen på oljemuseet.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"430141":{"type":"m","url":"/image-3.430141.442c7f8298","cap":"PLATTFORMENS LILLEBROR: Modellen er en nøyaktig kopi av Statfjord B-plattformen fra 1978. Hensikten var å sjekke at funksjoner, nivåer, kabeltrekk og rørganger ikke kom i konflikt med hverandre. Nå brukes det elektroniske tegneverktøy til dette.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"430150":{"type":"m","url":"/image-3.430150.144bf77e75","cap":"UNDERVANNSHELIKOPTER: Check Mate fra slutten av 70-tallet. Den kan «fly» gjennom vannet i alle retninger helt ned til 325 meters dyp. Fram til 1986 gjennomførte den omtrent 400 dykk.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"430151":{"type":"l","url":"/image-3.430151.b73c9150dd","cap":"REALISTISK: Samlingsforvalter Svein Terje Pisani Førland inne i kontrollrommet på oljemuseets boredekk.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"430153":{"type":"m","url":"/image-3.430153.30af0b92cd","cap":"DILEMMA: Museet er ikke en unison hyllest til oljeindustrien. I en avdeling blir miljøaspektet ved industrien belyst. Denne globen viser dagens folketall og CO2 utslipp så langt i år.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"430155":{"type":"m","url":"/image-3.430155.6a3d64caa1","cap":"EN OMDREINING TIL: Rørtanga som den legendariske brønndreperen «Red» Adair glemte igjen etter at han stanset Bravo-utblåsningen i 1977. Etter at ventilen hadde oppnådd sitt makimale trykk, beordret Adair en siste omdreining. Det var en sjanse å ta, men det var denne omdreiningen som skulle til for å stanse utblåsningen.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"430159":{"type":"l","url":"/image-3.430159.1bae939f88","cap":"LITT OFFSHORE: Litt av oljemuseet er lagt ut på tre søyler som skal illustrere ojeplattformens bein.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"139","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}