JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret 2022

Brudd i forhandlingene for ansatte ved glass- og porselensfabrikker

Nå går forhandlingene om ny tariffavtale for noen av landets lavtlønte i glass- og keramisk industri videre til Riksmekleren.
Forhandlingene for glass- og keramisk industri startet i dag. Bildet er fra Hadeland Glassverk.

Forhandlingene for glass- og keramisk industri startet i dag. Bildet er fra Hadeland Glassverk.

Arkivfoto: Petter Pettersen

petter@lomedia.no

Industri Energi og Norsk Industri har mandag kveld brutt forhandlingene om ny tariffavtale for glass- og keramisk industri:

– Vi ville få løftet lønna opp til et anstendig nivå, men arbeidsgiverne var ikke imøtekommende til noen av kravene våre, forteller Asle Reime fra ledelsen på forbundets nettsider.

Reime har vært forhandlingsleder når partene i dag forsøkte bli enige om ny lønn og arbeidsvilkår for operatørene hos landets glass- og keramikkprodusenter.

– Vi måtte bare konstaterer at det ikke ble løsning og avbryte forhandlingene, forteller han videre.

– En hån at de nå kommer med skambud

Forhandlingene for glass- og keramisk industri gjelder for 111 Industri Energi-medlemmer, blant annet glassblåsere og dekoratører av porselen.

De jobber i bedriftene Hadeland Glassverk, Figgjo, Magnor Glassverk og Norsk Teknisk Porselen.

Minstelønnen for ansatte i bransjen er 167,55 kroner i timen, som vil si en årslønn på rundt 325.000 kroner før eventuelle tillegg.

Reime legger vekt på innsatsen de ansatte har gjort for bedriftene gjennom en vanskelig periode.

Pandemi-nedstengte restauranter og hoteller skapte store utfordringer for bransjen. For eksempel ble de aller fleste ved porselensfabrikken Figgjo permittert i 2020.

Les også: Tone Anita (59) fikk jobben tilbake etter permittering og oppsigelse

Og at nå som bedriftene igjen går bra, mener han de burde få igjen for innsatsen.

– Etter et svært nøkternt oppgjør i 2020 hvor vi opptrådte ansvarlig på bakgrunn av en bransje i krise er det en hån at de nå kommer med skambud, utdyper Reime.

Mekling og streikerett

Forhandlingsleder Magnus Dybendal Foldvik for Norsk Industri sier følgende i en kommentar etter forhandlingsbruddet:

– Vi tar Industri Energis beslutning om å bryte forhandlingene til etterretning, og vil forberede oss den kommende meklingen.

Forhandlingene går nå videre, hvor Riksmekleren vil innkalle partene til mekling.

Siden det er hovedoppgjør i år, forhandles det om alt i avtalen. Det betyr også at arbeidstakerne har streikerett, dersom man ikke skulle bli enige ved mekling.

– Det som er et paradoks at våre medlemmene kommer til å tjene mer på streikebidrag enn hvis de fortsatte å jobbe, konstatere Reime.

Ved en streik vil det som regel opprettes streikekomiteer, som organiserer og står for gjennomføring av den eventuelle konflikten.

Industri Energi gir streikestøtte til medlemmene sine. Hvis man kommer dit, vil det finnes informasjon på forbundets nettsider.

Hvis partene kommer til enighet under mekling, vil forhandlingene fortsette ute på bedriftene. Fordi denne tariffavtalen er en minstelønnsavtale.

Lavlønn

I dagens lavlønnsmodell har yrker på tariffavtaler som tjener under 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, et eget lavlønnstillegg.

Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er 506.600 kroner, og 90 prosent av den er 455.940 kroner.

Tradisjonelt sett har arbeidere som tjener 85 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn vært definert som lavtlønte.

I Norge har vi stort sammenfall mellom kvinnerike overenskomstområder og lavlønn.

Rundt 80 prosent av alle lavtlønte er kvinner.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i olje-, gass- og landindustri.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Lavlønn

I dagens lavlønnsmodell har yrker på tariffavtaler som tjener under 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, et eget lavlønnstillegg.

Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er 506.600 kroner, og 90 prosent av den er 455.940 kroner.

Tradisjonelt sett har arbeidere som tjener 85 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn vært definert som lavtlønte.

I Norge har vi stort sammenfall mellom kvinnerike overenskomstområder og lavlønn.

Rundt 80 prosent av alle lavtlønte er kvinner.