Tonje Paulsen Solem (tekst)" />

Korona knuste ingeniørdrømmen

Deni ble permittert uten dagpenger og så seg nødt til å slutte på studie: – Jeg følte på en skam

Etter å ha blitt permittert flere ganger fra deltidsjobbene sine uten å få dagpenger, klarte ikke prosessoperatør Deni Taramov å fortsette på ingeniørstudiet.
FERDIG: Deni Taramov er ferdig for student for denne gang. Nå søker han jobber.

FERDIG: Deni Taramov er ferdig for student for denne gang. Nå søker han jobber.

Marius Fiskum

tonje@lomedia.no

Før jul fant Taramov ut at han ikke klarte å få økonomien til å gå rundt. Jaget etter penger lot seg ikke kombinere med lesingen.

– Jeg skjønte at det her kom ikke til å gå. Jeg kommer til å bli sittende uten jobb eller utdanning. Presset ble for mye, og jeg følte på en skam. Jeg var veldig flau for at jeg ikke fikk det til. Det var en psykisk påkjenning og veldig tungt, forteller han.

Flytter hjem

Taramov sa opp hybelleiligheten i kollektivet i Tromsø før jul, vel vitende om at han måtte betale for to måneders leie etter at han hadde flyttet hjem til foreldrene i Stavanger.

Han startet på prosessingeniør-studiet i 2019 og fikk ikke tilslag på hybel via studentsamskipnaden. Han måtte som mange andre studenter, leie på det private markedet. Det kan være dyrt i en studentby.

– Jeg forventer ikke at alt skal være gratis heller, men studenttilværelsen promoteres jo som om det ikke skal være noe problem, sier han.

Med fullt lån og stipend fra Lånekassen fikk han rundt 8300 kroner inn på konto på en vanlig måned, men bare husleia var på 6000 kroner måneden.

– Du kan ikke leve på stipend og lån. Hvis du ikke har en jobb ved siden av eller økonomisk sterke foreldre, så sliter du litt, forteller han.

FLYTTER: Deni Taramov har sagt opp leiligheten i kollektivet i Tromsø før jul, men har oppsigelsestid. Han betalte 6 000 kroner i måneden i husleie.

FLYTTER: Deni Taramov har sagt opp leiligheten i kollektivet i Tromsø før jul, men har oppsigelsestid. Han betalte 6 000 kroner i måneden i husleie.

Marius Fiskum

Får ikke dagpenger

Taramov fikk det til å gå rundt med deltidsjobb som ordensvakt på to forskjellige utesteder. Så kom koronaen til Tromsø. Siden mars har han blitt permittert flere ganger fra deltidsjobbene. Han tok seg også en sesongjobb på et dekkverksted i Stavanger for å spe på inntekta, men han har siden slitt med å finne jobb.

– Jeg har jo prøvd. Jeg liker jo ikke å være arbeidsledig akkurat, sier Taramov.

I motsetning til andre arbeidstakere får ikke studenter som er permittert fra jobbene sine, dagpenger. Det er noen unntak, men de gjelder ikke for Taramov, som fikk støtte fra Lånekassen.

– Mange studenter har som meg, hatt deltidsjobber i utelivs- og servicebransjen, og det er mange som sliter. Vi betaler jo skatt av inntekten som alle andre, så jeg forstår ikke hvorfor vi ikke får dagpenger når vi er permittert. Med en gang du får studentstatusen så har du plutselig ingen rettigheter hos Nav. Det er et så rart konsept, sier han.

PERMITTERT: Deni Taramov står utenfor «Fun pub» i Tromsø, hvor han jobbet som ordensvakt. Utelivsbransjen er kraftig rammet av koronarestriksjonene, og Taramov er en av mange som ble permittert.

PERMITTERT: Deni Taramov står utenfor «Fun pub» i Tromsø, hvor han jobbet som ordensvakt. Utelivsbransjen er kraftig rammet av koronarestriksjonene, og Taramov er en av mange som ble permittert.

Marius Fiskum

Trist å slutte

Taramov har fagbrev i kjemi- og prosessfag fra tidligere og hadde læretiden sin ved Equinors anlegg på Kårstø. Det var her drømmen om å bli prosessingeniør oppsto. Han var imponert over ingeniørene som kom ut i feltet og hjalp til. De var kunnskapsrike og kunne jobben sin. Det endte med at Taramov flyttet til Tromsø, hvor han kunne starte utdanningen via den såkalte y-veien. Det innebærer at han kunne studere ved universitetet og bli prosessingeniør uten og ta et ekstra år på videregående for å få studiespesialisering først. Planen var at han skulle studere i tre år og få ingeniørutdannelse.

– Jeg storkoste meg på studiet. Så det er litt kjipt nå egentlig, sier han.

Taramov er glad for at han har hatt støtte fra venner og familie under koronapandemien og forteller at det har vært en tøff periode for ham.

– Mamma har vært en pådriver for at jeg skal ta høyere utdanning, men så har hun også skjønt at det er ikke vits at jeg skal drive å ødelegge nervene mine på å finne penger samtidig som jeg må bruke dagen på å lese. Det blir for mye, forteller han.

– Vi har fryktet dette

I fjor vår fikk studentene en krisepakke fra staten. De som hadde mistet inntekt på grunn av koronakrisen, kunne få 26 000 kroner i ekstra lån, der 8 000 ble gjort om til stipend. Taramov mener at økt lån ikke kunne hjelpe ham i lengden.

LO-sekretær Kristin Sæther sier at LO tidlig i krisa advarte om at studenter kunne bli tvunget til å droppe ut av studiene fordi de ikke har fått koronastøtte.

– Vi har fryktet at studenter blir presset ut. Ikke alle studenter har foreldre som kan hjelpe dem med økonomien. Her kommer dessverre Forskjells-Norge godt til syne, sier Sæther.

Hun er også bekymret for den psykiske helsen til studentene som står i en økonomisk skvis samtidig som de skal studere og har mindre sosial kontakt og støtte enn vanlig.

– Det beste tiltaket for psykisk helse er å opprettholde et mest mulig normalt liv og gi studentene tryggheten om at de skal komme seg gjennom kneika økonomisk, sier LO-sekretæren, som mener regjeringen har glemt studentene.

ETTERLYSER HJELP: LO-sektretær Kristin Sæther mener studenter som sliter, må få økonomisk støtte.

ETTERLYSER HJELP: LO-sektretær Kristin Sæther mener studenter som sliter, må få økonomisk støtte.

Bjørn A. Grimstad

Ny krisepakke

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim ber alle som har økonomiske utfordringer, også studenter, snu seg til sosialhjelpen framfor forbrukslån, kredittkort eller valget om å avslutte studiene.

– Det er leit å høre at noen velger å avslutte studiene, både for han selv og for samfunnet vårt, som har behov for kompetanse. Det hjelper lite for denne studenten at det kommer økonomiske tiltak nå snart, men jeg håper at andre studenter som vurderer å slutte, kan finne håp i det, skriver statsråden i en epost til Magasinet Industri Energi den 11. januar.

andag 18. januar ble det kjent at Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV var enige om flere krisetiltak. Sammen har de flertall på Stortinget, og et av tiltakene deres var ytterligere krisestøtte til studentene.

I vedtaket heter det at «Stortinget ber regjeringen raskest mulig opprette en krisestøtteordning for studenter som har opplevd inntektstap grunnet koronapandemien i vårsemesteret 2021. Ordningen skal være mer tilgjengelig og ha en høyere stipendandel enn ordningen våren 2020 og ta utgangspunkt fra en ramme hvor stipendene utgjør 1 mrd. kroner.»

Spent på nye tall

Prorektor for utdanning, Wenche Jakobsen, ved Universitetet i Tromsø har ennå ikke oversikt over hvor mange studenter som har droppet og ikke er med på vårsemesteret.

– Vi vet hvor mange som har avlagt eksamen og hva strykprosenten var. Her ser vi ikke grunn til bekymring, og det er vi glade for på studentenes vegne, forteller hun.

Prorektoren understreker at studentene ennå ikke har betalt semesteravgift for våren 2021, og at studieinstitusjonene ikke har oversikt over hvor mange studenter som har falt fra før den 15. februar.

– Jeg er klar over at mange studenter har større og mindre deltidsjobber ved siden av studiene, og jeg føler med dem som sliter, sier Jakobsen.

Starter Plan B

Taramov planlegger nå å bo hjemme hos foreldrene og har startet jobbjakten. I motsetning til mange andre permitterte studenter har han et fagbrev og en del jobberfaring. Planen er å søke jobb som prosessoperatør eller kanskje prøve seg som fisker.

– Man må jo bare gjøre det beste ut av det man har og finne løsninger. Jeg tror det er lett å miste motet i en slik prosess, så det er viktig å være positiv, sier han.

Han har nå virkelig sett behovet av å spare i tilfelle det oppstår krisesituasjoner og mener pandemien også har vist viktigheten av å ta vare på hverandre. Tiden før han sa opp studieplassen gikk undervisningen på nett. Det sosiale fellesskapet er ikke hva det var.

– Veldig mange venner av meg sliter, selv om de kanskje ikke viser det. Samtidig som det er presset med arbeidsledighet og skole, så mister man kontakten med sine nærmeste, de som hjelper deg gjennom dagen, sier han.

IKKE GITT OPP: Deni Taramov vil savne ingeniørstudiet og er åpen for å sette seg på skolebenken igjen hvis han om noen år har klart å spare opp penger og fortsatt har like lyst

IKKE GITT OPP: Deni Taramov vil savne ingeniørstudiet og er åpen for å sette seg på skolebenken igjen hvis han om noen år har klart å spare opp penger og fortsatt har like lyst

Marius Fiskum

Åpner for å ta opp fag

Det ble for tøft å stå i utdanningsløpet samtidig som han ikke fikk betalt regningene sine, men Taramov utelukker ikke at han kommer til å ta opp studiet.

– Hvis jeg om fem år har spart meg opp penger og fortsatt har lyst til å studere for bli ingeniør, så starter jeg kanskje på igjen, sier han.

Utfordringen i så tilfelle er at Taramov vil ligge mer enn 60 studiepoeng bak studieløpet sitt, og dermed ikke ha krav på støtte fra Lånekassen.

– Selv om jeg betaler ned studiegjelden, så har jeg ikke rett på studielån når jeg eventuelt begynner igjen. Det er kjedelig, sier han.

Hjemme i Stavanger har de ikke det samme studiet som Taramov gikk på i Tromsø, men det er mulig å gå en litt annen retning.

Kamp for heltidsstudenten

Studentleder Alida Domaas i Industri Energi har ikke gitt opp kampen om heltidsstudenten.

– Det burde ikke være nødvendig å ha jobb ved siden av studiene, for det er jo en fulltidsjobb å være student. Koronasituasjonen har ikke gjort det lettere for dem, mener Domaas.

Hun peker på at mange studenter ikke får tilslag på studentbolig og må leie i det private markedet, som kan være svært dyrt.

– Studenter som er permittert fra deltidsjobbene sine, burde få dagpenger. Mange står uten deltidsjobb, som for mange er helt avgjørende for å få hverdagen til å gå rundt økonomisk. Derfor må vi være der for studenter som sliter i arbeidsmarkedet, sier hun.

En annen sak Domaas trekker fram, er at mange studenter føler seg ensomme. Når restriksjonene lettes, vil hun gjøre noe med dette ved å skape flere arenaer der studenter kan møtes. Hun tror mange savner å møte folk og synes at det er viktig at fagforeningene stiller opp som en møteplass.

– Studenthverdagen har vært preget av mye hjemmesitting og begrenset sosial kontakt, noe som kan være tøft for de fleste, sier hun.

Foreslår aldersgrense for dagpenger

16. desember sendte regjeringen et nytt dagpenge-forslag ut på høring. De vil blant annet gi permitterte og ledige studenter som tar høyere utdanning, muligheten til å få dagpenger selv om de får støtte fra Lånekassen. Blant kravene er at de er over 30 år, og at studieprogresjonen begrenses til 10 eller 15 studiepoeng per semester. Et «fullt semester» er 30 studiepoeng. Ordningen er ment å være permanent, men gjelder altså ikke for heltidsstudenter eller studenter under 30 år.

De som går grunnskole, videregående opplæring eller fagskoleutdanning må blant annet være over 25 år for å ha rett på dagpenger dersom de blir permittert eller blir arbeidsledig, ifølge forslaget.

Bakgrunnen for forslaget er et anmodningsvedtak fra Stortinget fra 2017, hvor regjeringen ble bedt om å utrede adgang til i større grad å åpne opp for å ta utdanning, også utdanning som gir studiepoeng, mens man mottar dagpenger.

I fjor vår fikk studentene som hadde mistet inntekt, mulighet til å få et tilleggslån fra Lånekassen på 26 000 kroner, hvorav 8 000 ble omgjort til stipend.

15. januar delte regjeringen ut 10 millioner kroner for å motvirke ensomhet blant studentene. Pengene var en del av regjeringens siste krisepakke i høst og skal brukes til konkrete, sosiale aktiviteter eller til å koordinere arbeidet med å nå ut til studentene.

Under koronapandemien har det vært gjort unntak i regelverket slik at dagpenge-mottakere kan ta alle former for utdanning såframt de ikke mottar støtte i Lånekassen. Magasinet for fagorganiserte ba i november Asheim forklare hvorfor studenter som mottok støtte fra Lånekassen, ikke fikk dagpenger. Da svarte Asheim følgende per epost;

– Det kan virke lite rettferdig dersom noen får finansiert utdanningen sin med dagpenger når de fleste må egenfinansiere studieløpet.

LOs krav til regjeringen

1 Opprette et koronastipend gjennom Lånekassen for dem som sliter med faste kostnader (husleie og strøm) på grunn av permittering.

2 Studenter inkluderes som en del av en lønnskompensasjonsordning.

3 Styrke velferdstilbudet til studenter i en krevende studiehverdag.

4 Sikre studenter med deltidsjobb rett på dagpenger.↔Kilde: LO

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i olje-, gass- og landindustri.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

LOs krav til regjeringen

1 Opprette et koronastipend gjennom Lånekassen for dem som sliter med faste kostnader (husleie og strøm) på grunn av permittering.

2 Studenter inkluderes som en del av en lønnskompensasjonsordning.

3 Styrke velferdstilbudet til studenter i en krevende studiehverdag.

4 Sikre studenter med deltidsjobb rett på dagpenger.↔Kilde: LO