Tonje Paulsen Solem

tonje@lomedia.no

– Vi ønsker å kunne sluttføre forhandlingene om en overenskomst for yrkesdykkere, sier nestleder Ommund Stokka i Industri Energi. 

Han har vært sentral i arbeidet for å på plass tariffavtalen, samt i forbundets arbeid for å bedre sikkerheten for yrkesdykkerne i Norge.

Yrkesdykkere fra nord til sør har organisert seg i Industri Energi og krevd tariffavtale.

Siden det ble dykking i offshoreindustrien har forbundet organisert nordsjødykkerne. I denne saken er det snakk om dykkere innaskjærs, hovedsakelig innenfor oppdrettsnæringen.

Bakgrunn: Dykkerne kjemper for ordna forhold på havbunnen

Skulle få ny tariffavtale

19. april 2018 ble intensjonsavtalen signert av Industri Energis Ommund Stokka og Geir Ove Ystmark fra Sjømat Norge.

Her står det at partene ser for seg å jobbe fram en ny overenskomst for dykkere og dykkeselskaper med utgangspunkt i havbruksnæringen. Målet var å få overenskomsten på plass i løpet av 2019. 

– Vi gjennomførte ni forhandlingsmøter før det sa stopp fra arbeidsgiversiden, sier Stokka.

Ommund Stokka i Industri Energi

Atle Espen Helgesen

I møtene stilte en delegasjon fra Industri Energi, inkludert tillitsvalgte dykkere, og en delegasjon fra Sjømat Norge og dykkebedriftene. 

– Yrkesdykkerne ønsker å forhandle sin egen lønn og egne arbeidsvilkår. Vi synes det er synd at ikke Sjømat Norge ønsker å forholde seg til en intensjonsavtale mellom partene, men heller vil at denne saken skal avgjøres av domstolene, sier Stokka.

Sjømat Norges prosessfullmektig i denne saken ønsker ikke å uttale seg i forkant av behandlingen i Arbeidsretten, ifølge presseavdelingen deres.

Les mer om yrkesdykkere: Dette er et av Norges farligste yrker. En liten feil kan bety forskjell på liv og død

Til domstolene i juni

I intensjonsavtalen står det at «området er tarifftomt i dag», men det understrekes at en viktig del av arbeidet blir å avgrense den nye overenskomsten opp mot allerede etablerte overenskomster på havbruksområdet. 

Saken i Arbeidsretten skal etter planen starte den 27. juni og ta for seg en uenighet om tariffavtalens omfang. 

Industri Energi og Sjømat Norge er ikke enige om det er snakk om såkalt «tarifftomt rom» eller om Sjømannsoverenskomsten skal gjelde for ansatte.

Stokka viser til at tariffavtalen som Sjømat Norge har med Sjømannsforbundet, ble inngått samme dag som intensjonsavtalen ble inngått med Industri Energi. 

– Det er ingen uenighet innad i LO om hvem som har organisasjonsretten til yrkesdykkere. Det er avklart gjennom en rekke møter og i LOs organisasjonskomité. Vi har også en avtale med Sjømannsforbundet som sier at vi skal jobbe sammen for å øke organisasjonsgraden i denne delen av bransjen, sier Stokka.

Forklaring: Hva er en tariffavtale?

Dykker eller sjømann

Sjømannsforbundet oppgir at de i dag organiserer ansatte som har dykking som en del av sin maritime stilling, og det synes de at er naturlig at videreføres.

Disse arbeidstakerne omtales ofte som kombidykkere eller dykkermatroser.

– Vi har et godt samarbeid med Industri Energi, og vi er opptatt av at man ikke tar alle dykkere under en kam. Det bør være åpning for å ha maritime kombistillinger, hvor man kan gjøre noen dykk ved akutte behov, framfor å leie inn rene dykkere, sier rådgiver Geir Offerdal i Sjømannsforbundet.

Han understreker at dette også er ønsket fra rederiene, som opplever en fleksibilitet i å ha ansatte som kan gjøre dykk når det er behov.

– Bør være åpning for maritime kombistillinger, hvor man kan gjøre noen dykk ved akutte behov, mener Sjømat Norge. – Konstruert problemstilling, svarer Industri Energi.

Arkivfoto: Sissel M. Rasmussen

Stokka i Industri Energi mener dette er en problemstilling konstruert av Sjømat Norge.

– I prosessen med å få på plass tariffavtale fikk våre medlemmer plutselig nye arbeidskontrakter der deres yrkestittel ble byttet ut med nye kreative stillingsbeskrivelser, som dykkermatros eller matrosdykker, forteller han.

Stokka viser til at de har medlemmer i landets største dykkebedrift, og at dykkerne selv anslår at de gjennomførte rundt 200 dykk i fjor.

– Det er samtidig viktig å huske på at et dykk må planlegges og forberedes. Det samme gjelder utstyret som skal brukes. Likeså skal kompetansen holdes ved like gjennom trening. Å regne antall dykk eller faktisk tid under vann blir også derfor misvisende, mener han.

Les også: – Viktig at flere kan bli vernet av loven i et så farlig yrke

Opptatt av sikkerhet

Stortinget vedtok i 2021 at yrkesdykkerne som jobber innaskjærs, skal omfattes av arbeidsmiljøloven istedenfor skipsarbeidsloven, uavhengig om det dykkes fra kai eller skip.

Loven har ennå ikke trådt i kraft. Det er også klart at Arbeidstilsynet skal føre tilsyn.

– Det blir problematisk for kombidykkere å gå under arbeidsmiljøloven, da selskapene må ha ulike arbeidstider på sine ansatte fordi arbeidsmiljøloven ikke åpner for å jobbe like lenge sammenhengende som skipsarbeiderloven tillater, sier Offerdal. 

Industri Energis nestleder poengterer at dykking er et spesielt yrke med stor risiko for ulykker og svært høye krav til sikkerhet.

– Derfor trenger de en egen tariffavtale som også regulerer de spesielle forholdene rundt yrkesdykking, sier Stokka. 

Flere dykkere fryktet for livet på jobb: – Han fikk fram «Luftkutt! Luftkutt!» med den siste pusten han hadde