Petter Pettersen

petter@lomedia.no

Mandag ble 142 av hans medlemmer tatt ut i streik ved smelteverket.

– I vår bransje er streik uvanlig; du skal 50 år tilbake i tid for å finne forrige streik her. Men nå er det dessverre en realitet, forteller Andersen.

Vil ha lokal aksjonsrett

Meklingen mellom Industri Energi og Norsk Industri om ny tariffavtale for elektrokjemisk industri endte i brudd.

Dermed ble 1422 ansatte i prosessindustrien tatt ut i streik fra mandag morgen.

Tirsdag varslet Industri Energi at ytterligere 1.115 medlemmer tas ut i streik i prosessindustrien fra 22. august.

Hovedkravet til forbundet er å få på plass lokal aksjonsrett ved bedriftene.

– Vi har krevd en måte å få fart i de lokale forhandlingene på, sier forbundsleder Frode Alfheim på forbundets nettsider.

STREIKEVAKT: Ved porten inn til smelteverket i Sauda ordner første pulje med streikevakter bord og stoler til streikevaktene den kommende tiden. F.v.: Klubbnestleder Mats Nordhagen, Martin Sjo Jonas Ringstrand og hovedtillitvalgt Joachim Andersen (ryggen til).

Petter Pettersen

Siden tariffavtalen for elektrokjemisk industri er en minstelønnsavtale, skjer det meste av oppgjøret lokalt i bedriftene.

De siste årene har klubbene i bransjen følt at det ikke er ført reelle lokale forhandlinger, og at de ansatte ikke har fått så stor del av kaka som de fortjener.

Forhandlingene skal forholde seg til fire kriterier: Bedriftens økonomi, konkurranseevne, produktivitet og fremtidsutsikter.

– Når du føler de fire kriteriene for reelle lokale forhandlinger ikke blir fulgt, er det klart at det er viktig å få inn et verktøy for å sørge for at de blir det, sier Andersen i Sauda.

Han forstår frustrasjonen, og er enig i at de ansatte burde fått mer når bedriftene i bransjen har gått såpass bra de siste årene.

«Gå sakte»-aksjon er én mulighet

Det finnes flere eksempler på lokal aksjonsrett. I juli iverksatte blant annet klubben ved forsyningsbasen CCB på Ågotnes en «gå-sakte»-aksjon etter brudd i de lokale forhandlingene.

Også i en bedrift innenfor elektrokjemisk industri har man lokal aksjonsrett; Eramets smelteverk i Kvinesdal har mulighet til såkalt dagsing eller «gå sakte»-aksjon.

Forbundet går ikke mer konkret inn på hvilke type lokal aksjonsrett det er snakk om.

Sauda-hovedtillitsvalgt Andersen forholder seg til det de uttaler sentralt og vil ikke utdype noe mer:

– Så kan man spekulere i hvilke lokale verktøy det er snakk om, men det er klart at dagsing er et verktøy i for eksempel verkstedoverenskomsten.

MARKERE: Enkelte ansatte og medlemmer må være på jobb de første dagene av streiken for å sikre stenging av ovnene, ifølge nedkjøringsavtalen. Nestleder Mats Nordhagen merker medlemslistene i rødt og gult - etter hvem som skal jobbe og ikke.

Petter Pettersen

Stor prosess å stenge ned

Smelteverket i Sauda har to ovner og et raffineringsanlegg, og produserer årlig rundt 200.000 tonn manganlegeringer.

Når det blir streik ved store smelteverk som til vanlig har skiftordninger og produksjon døgnet rundt, kan man ikke stenge ned verket på dagen.

Derfor finnes det såkalte nedkjøringsavtaler mellom klubben og ledelsen ved hvert verk.

Det betyr også at ikke alle organiserte kan gå ut i streik fra første stund; i Sauda jobber de i skiftordningen i to døgn etter streiken startet. I tillegg må noen også jobbe en tid med ren drift av anlegget:

– Det er for at nedkjøringa og stenging av verket skal være sikkert, at man ikke skader ovnene og at man enkelt kan starte opp igjen, forklarer Andersen.

Hektiske dager

Forrige streik ved smelteverket var Saudastreiken i 1970, som både er blitt til bok og film.

Industrien i Sauda: Arbeiderne i Sauda ble landskjent for sin streikevilje

Da jobbet verken Andersen eller noen av de andre i produksjonen ved verket.

Siden det er så lenge siden, finnes det også hull i nedkjøringsplanen ved smelteverket. Disse må tettes av Andersen og ledelsen.

Streikens start er derfor preget av mange spørsmål, drodlinger, fortolkninger og telefonsamtaler med medlemmer, ledelse og forbund.

– Jeg tror ikke jeg lyver om jeg sier dette en noen av de mest hektiske dagene jeg har opplevd, erkjenner hovedtillitsvalgte under en av telefonsamtalene han må svare på under intervjuet vårt av ham.

Andersen legger vekt på at det lokale partssamarbeidet fungerer veldig bra.

SAUDA: Første pulje med streikevakter klare til dyst utenfor Eramets smelteverk i Sauda. F.v.: Jonas Ringstrand, Martin Sjo (ryggen til) og nestleder Mats Nordhagen i den lokale klubben.

Petter Pettersen

Respekt for partene i meklinga

Det franske konsernet Eramet har tre smelteverk i Norge; Sauda, Kvinesdal og Porsgrunn. Det er kun i Sauda det er streik nå.

Strategi- og kommunikasjonsdirektør Kåre Bjarte Bjelland i Eramet Norway synes det er leit med streik, og at det blir stopp i produksjonen.

Samtidig er han opptatt av å få til en sikker nedkjøring, og at man skal ha respekt for partene i konflikten:

– Vi vil ikke mene så mye om prosessen videre. Vi må ha respekt for trepartssamarbeidet, og at de som har dette store ansvaret skal få ro og tillit til å løse konflikten, sier han, og legger til at han håper de finner en løsning og at ikke streiken blir veldig langvarig.

Norsk Industri og administrerende direktør Stein Lier-Hansen er naturlig ikke enig i at det er problemer med utførelsen av de lokale lønnsoppgjørene i bransjen.

Lier-Hansen har tidligere uttalt at de ikke kan gå med på kravet om lokal aksjonsrett.

I tillegg til hovedkravet om aksjonsrett, er partene uenige om lønnsøkning i bransjen.

Dersom det blir aktuelt med opptrapping av streiken, har Industri Energi varslet at ytterligere 2801 medlemmer kan tas ut i streik. De jobber i aluminiumsindustrien.

Arbeiderhistorie: Folkets Hus i Sauda