Glassverket har levert rekordår etter rekordår – likevel får ansatte ned til 169 kroner i timen

Tonje Paulsen Solem

tonje@lomedia.no

– Vi har ikke noe vi skulle sagt, virker det som. Det er ikke så lett å få gjennom ting her, sier hovedtillitsvalgt Inge Johansen i Industri Energi-klubben på glassverket.

Han startet ved bedriften i 1985. Da hadde de ni ovner, og Johansen anslår at de var rundt 80 ansatte, men at de nå er om lag halvparten.

– Da jeg startet var vi best betalt i Eidskog kommune, forteller han.

Lokale forhandlinger

Overenskomsten for glass- og keramisk industri er en minstelønnsavtale, som innebærer at det skal være lokale forhandlinger mellom tillitsvalgte og ledelsen på bedriften etter de sentrale forhandlingene.

– Det var nesten kroken på døren her for omtrent ti år siden. Men så kom Finn Schjølls vase «Boblen» og siden har vi levert rekordår på rekordår. Vi var veldig snille med bedriften da det gikk dårlig. Det er en lei trend å få snudd, mener Johansen.

Ifølge tall fra Brønnøysundregistrene har Magnor Glassverk AS økt driftsresultatet fra 1.338.000 i 2015 til 3.796.000 i 2019.

– Jeg har ingen kommentar annet enn at vi følger de avtaler som gjelder, skriver daglig leder Bjørn Otto Waage ved Magnor Glassverk i en sms til Magasinet Industri Energi.

Selv om alle er organiserte ved glassverket, har de blitt liggende i lavlønnsgruppen som får lavlønnstillegg når det forhandles fram sentralt.

– Jeg satt i styret i klubben selv, men det er helt dødfødt. Du mister gnisten, forteller Rita Wadman.

SANDBLÅSER: Rita Wadman setter ulike merker på pokaler og vaser. Hun trives med jobben, men ønsker seg bedre betalt.

Jan-Erik Østlie

Hun er sandblåser og har ansvar for å sette logoer og bilder på glass, vaser og pokaler. Timelønnen på 172 kroner, inkludert full ansiennitet, matcher verken oppussingsbehovet på småbruket hennes eller ønsket om å kose seg mer.

Wadman har en beregnet årslønn på 326.940 kroner, ifølge oversikten fra fjorårets forhandlinger.

Koronaoverskudd

Magnor Glassverk ligger på svenskegrensa. Vanligvis kan besøkende blåse sitt eget glass i glasshytta, men det tillater ikke dagens koronarestriksjoner.

– Butikkene på glassverket har økt overskuddet med 40 prosent i sommer sammenlignet med i fjor, sa sjefen. Spørsmålet er når vi skal få noe av denne kaka. Det hadde jeg likt å vite. Vi får alltid høre at neste år skal vi få, sier Johansen.

I mellomoppgjøret 2019 skreiv Industri Energi og Norsk Industri under på 4,50 kroner mer i timen, som innerbærer en minstelønnssats på 161,30 kroner i timen.

Johansens oversikt fra fjorårets forhandlinger viser at de fikk det sentrale tillegget, og at timelønnen er på 168,65 kroner for ansatte uten ansiennitet og fagbrev.

Samtidig er det mange som blir i jobben. Det er mulighet til å ta fagbrev som glassblåser i bedriften. Flere av glassblåserne har ei årslønn på 367.000 kroner.

FAGBREV: Glassblåserne Bjørn Olav Rønhovde (t.h) og Jarle Seterlien har begge fagbrev, som gir dem et tillegg på ti kroner per time.

Jan-Erik Østlie

De ansatte bor gjerne nært arbeidsplassen, og det er ikke mange jobber tilgjengelig hvis du ikke er åpen for å pendle.

– Vi har nesten bare et styre for å ha forening. Men det er jo veldig fritt her, sier Magne Bentengen.

Han kunne ønsket seg bedre timelønn, men er fornøyd med at han har mulighet til å jobbe på sommeren og jakte rype på høsten.

Ikke et uvanlig problem

Asle Reime i Industri Energis valgte ledelse er ansvarlig for årets tariffoppgjør og har forhandlingsansvar på den aktuelle overenskomsten i år.

– Det er trist om de tillitsvalgte har gitt opp. Det er dessverre ikke uvanlig at bedrifter på minstelønnsavtaler blir liggende og slenge nede ved minstelønnen, sier han.

Det er enighet mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden om at lokale lønnsforhandlinger skal legge til grunn fire kriterier. Det er bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne.

– Vi legger gulvet i de sentrale forhandlingene. Så må det være reelle lokale forhandlinger, ut ifra kriteriene, som løfter lønnen. Vi må bygge sterke tillitsvalgte, og jeg forventer at Norsk Industri også er med og pusher på for å få reelle lokale forhandlinger, sier Reime.

Kommunikasjonssjef Cathrine W. Eidal i Norsk Industri sier at de ikke ønsker å kommentere saken.

VASER: Glassblåserne på Magnor Glassverk lager det meste av de store vasene selv. Service og drikkeglass produseres stort sett i utlandet.

Jan-Erik Østlie