Petter Pettersen

petter@lomedia.no

Første pulje med kursdeltakere gikk i mai i gang med det helt ferske etterutdanningskurset om batteriteknologi på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Der får de en innføring i batterier og batteriproduksjon, men på et nivå som gjør det nødvendig å ha en bachelorgrad innenfor ingeniørfaget fra før:

– Det kan være for folk som føler de trenger en oppgradering, eller som ønsker å komme over i en annen type industri. For eksempel noen som jobber innen olje og gass, forklarer professor Odne Stokke Burheim, som leder NTNUs batterilab.

Behov for batterikunnskap

Burheim er én av tre forelesere på kurset. De siste ti årene har han jobbet mye med energilagring og batteriteknologi gjennom både sin og studenters forskning.

Det er først i nyere tid han har merket at trykket rundt batteri har økt. I 2017 laget han og en kollega en mulighetsstudie, som ble grunnlaget for batteribedriften Freyr.

En kartlegging gjort av Norsk Industri viser at batteriindustrien trenger minst 4 500 ansatte ved de tre planlagte fabrikkene Freyr, Beyonder og Morrow, samt Vianodes fabrikk for batterimateriale på Herøya.

– De trenger 2 000 ingeniører innen 2025. Det er ikke så mange ingeniører som har kompetanse på batterier og batteriproduksjon i dag, forklarer Burheim.

Siden de allerede har batterikunnskap i flere ulike emner og kurs, ville universitetet prøve å lage et tilbud for å omskolere og videreutdanne ingeniører fra andre fagfelt i veldig stor skala. Dette kurset er oppstarten på den drømmen.

Les også: Oljearbeidere mistet jobben. Nå har de også tapt i retten

To kurs i året

I første kursrunde er det totalt 11 stykker – noe lavere enn de hadde sett for seg. Bransje og yrke varierer fra elmontør, oljearbeider, fagskolelærer til ansatte innenfor skipsfarten.

– Jeg tror ikke det er så uvanlig at det er litt færre påmeldte når man kjører et sånt kurs for første gang. Men det gjør at vi kjører en ny runde i desember, sier Burheim.

Målet er å avholde kurs to ganger i året på NTNU, i tillegg til mulige kurs ute i bedriftene.

Til den fysiske samlingen Magasinet Industri Energi var med på ved NTNUs Gløshaugen i Trondheim, hadde sju av elleve tatt turen til campus.

På spørsmål om hvorfor de hadde meldt seg på svarte de fleste at det handlet om å øke kompetansen i nåværende stilling eller at de hadde et ønske om å jobbe innenfor batteriproduksjon i framtida. Ved bestått hjemmeeksamen får deltakerne 2,5 studiepoeng i batteriteknikk.

ARBEIDSPLASSER: Batteriprofessoren forklarer at de muliggjør arbeidsplasser, ved å videreutdanne eksisterende ingeniører fra andre fagdisipliner.

Petter Pettersen

Nye arbeidsplasser

Partene i arbeidslivet skriker etter arbeidskraft og hender til både eksisterende og kommende industri. Når kapital, lisenser, produksjonsutstyr og -sted er klart, er det ifølge Burheim én ting som gjenstår for å skape arbeidsplassene: ingeniører.

Derfor er en av motivasjonsfaktorene for den nye etterutdanninga å tilgjengeliggjøre flere ingeniører til batteriindustrien. Og dermed åpner opp for de andre jobbene som operatører og fagarbeidere.

– Vi bidrar til å muliggjøre arbeidsplasser. Det er ikke vi som skaper arbeidsplassene, men vi muliggjør dem gjennom å videreutdanne eksisterende ingeniører fra andre fagdisipliner, forteller professoren.

I tillegg utvikler de flere videregående kurs innenfor batteriteknologi – blant annet batteriproduksjon og gjenvinning av batterier. De vil rulles ut etter hvert som nok ingeniører har tatt innføringskurset. Flere universitet og fagskoler har varslet at de er i gang med å utvikle studier rettet mot batteriindustrien.

Les også: Kamran går på jobb to ganger samme dag: – Jeg liker ikke å jobbe slik