Petter Pettersen (tekst)

petter@lomedia.no

Dagfinn Kolberg (foto)

– Digitaliseringen er bra, for man får lagret på data i stedet for papirform. Det vil kanskje gjøre det lettere med rapporteringen og å oppdage avvik, sier Frida Angelica Nilsen, lærling som prosessoperatør ved Yara Glomfjord.

I likhet med de andre ansatte som jobber i bedriftens syrefabrikker, har hun testet om nettbrett kan erstatte papirarkene de normalt bruker når de går kontrollrunder.

– Jeg er jo inne i den digitale verden, så for meg har det ikke vært veldig vanskelig å sette meg inn i. Jeg har sett at det kanskje har vært litt mer utfordrende for andre som er litt eldre. Men de skal nok få lært seg det etter hvert, det er jo veldig enkelt, forklarer Nilsen.

PAPIRSKJEMA: Lærling Frida Angelica Nilsen med nettbrett og Helge Hamnevoll med det tradisjonelle papirskjemaet når de sjekker tilstanden på vannrenseanlegget i Syrefabrikk B.

Dagfinn Kolberg

Vil sikre arbeidsplasser

Bruken av nettbrett er en del av pilotprosjektet bedriften er med på som én av fire Yara-fabrikker i verden. Det er en del av det de kaller «Digitale kontrollrunder» og er kun en liten bit av digitaliseringen.

– Det er en naturlig bit å starte med, for det er så nært det vi til daglig holder på med, og det er relativt enkelt å omsette det vi gjør manuelt i dag inn i en digital verden. Men det et ikke «copy-paste», det er litt omstilling, forklarer leder for kontinuerlig forbedring i Glomfjord, Helge Hamnevoll.

Yaras mål for de digitale pilotprosjektene er å digitalisere seg slik at de både får økt forutsigbarhet med tanke på sikkerheten, og at alle ansatte sitter med samme informasjon når de skal utføre jobben sin.

– Hvis vi lykkes med det, så vil det bidra kontinuerlig til en bedre økonomisk bunnlinje også, sier Hamnevoll.

For som verdens nordligste gjødselfabrikk, ved foten av Svartisen i Nordland, vil fornyelse være et mål for å kunne opprettholde produksjon og arbeid i framtida.

– Det er klart at for vår del er det en sikring av arbeidsplasser også, at man er med på sånne prosjekter og viser at man er flink til å omstille seg, forteller hovedtillitsvalgt Eva Safrine Aspvik i Industri Energi.

– Vi vil at alt skal bli mer forutsigbart og sikkert, samt produsere mer gjødsel til slutt selvfølgelig. Vi ønsker jo å tjene mest mulig penger, så vi kan fortsette å produsere kvalitetsgjødsel her i Glomfjord, supplerer prosessoperatør Ranveig Bakken, som de siste to årene har jobbet med forbedringsarbeid i bedriften.

KONTROLLROMMET: Operatør Charlotte S. Limstrand holder kontroll på utslippet av lystgass fra syrefabrikkene. Yara Glomfjord har et relativt lavt utslipp, men de jobber nå med å få det ytterligere ned.

Dagfinn Kolberg

En enklere arbeidshverdag

Utprøvingen av nettbrettene startet i slutten av august i fjor, og først ut var syrefabrikkene. Der går de normalt kontrollrunder for å sjekke blant annet temperatur og trykk ved forbrenningsovnene.

– Jeg tror det blir mye lettere, og at det blir mer tilgjengelig ved at det ligger inne digitalt og ikke er på papir som blir borte, forteller operatør Charlotte S. Limstrand.

Hun har tidligere tatt fagbrev innen kjemiprosess i syrefabrikken og jobbet ved bedriften siden april i fjor. Limstrand tror nettbrettene vil gjøre produksjonen mer effektiv og gi de ansatte mer kontroll når de raskt kan sjekke historikk og trender.

– Samtidig så tror jeg det hindrer at man gjør feil, fordi man får beskjed på nettbrettet hvis temperaturen er for lav eller høy. Det blir en ekstra sikring, og det blir mindre rom for menneskelig feil, sier hun.

– Er det noe vi er veldig opptatt med i prosesshverdagen, så er det forutsigbarhet og det at vi kan sikre og ivareta produksjonsutstyret på en forsvarlig måte. Vi vil oppdage avvik tidligere og kan raskere gjøre tiltak, forklarer Ranveig Bakken.

Lærling Frida Angelica Nilsen ser også andre fordeler ved at de kvitter seg med papirskjemaene.

– Vi har stort sett stabile og jevne tall, men av og til kan det være temperaturer eller trykk som har forandret seg. Det vil da være veldig positivt å ha verdiene lagret digitalt hvor vi kan hente opp en graf over tidligere registrerte verdier, for å eventuelt kunne kartlegge et mønster. Kontrollrundene med et nettbrett vil gjøre det mer effektivt og lettere for oss som jobber med det, samtidig som det også vil være bedre for miljøet med mindre papiravfall, mener hun.

MINDRE UTSLIPP: Lærling Frida Angelica Nilsen foran det 45 meter høye absorpsjonstårnet i Syrefabrikk B, der salpetersyre blir produsert. Bedriften er med i et prosjekt for å senke utslippet under salpetersyreproduksjonen.

Dagfinn Kolberg

Noen forsinkelser

Men selv om optimismen og forventningene er store til hva det kan bety for arbeidshverdagen, har ikke alt gått på skinner fra dag én. Operatørene fikk ikke muligheten til å gjennomføre fullverdige kontrollrunder og måtte gå med både nettbrett og papir.

– Nå har vi hatt en liten kunstpause for å gjøre noen forbedringer, og nå etterspør operatørene om vi skal komme i gang igjen. Så lenge de vet at dette er forutsigbart, og at det gir samme trygghet, om ikke mer, på at vi kan være i forkant av problemer, så tror jeg det vil gå veldig bra, sier Bakken.

Begge syrefabrikkene skulle egentlig ha full utrulling innen 2020, men på grunn av de etterspurte forbedringene har det blitt noe forsinkelser.

– Vi forhaster oss ikke, så vi har kontroll på kvaliteten på det vi går videre med. Vi tillater oss derfor å ta oss litt ekstra tid, men det gjør vi med god magefølelse. Det vil avhenge av at vi ikke går på mange skjær videre, men jeg kan se for meg at i løpet første kvartal i 2021 bør vi være i mål med piloten vår, forteller Hamnevoll.

Både operatør Limstrand og operatørlærling Nilsen synes det var ganske greit å bruke nettbrettene på kontrollrundene sine, men forstår at det kan være en større utfordring for den eldre garde.

– Men det har jo gått fint. Når de har måtte gjøre det, så får de det til ganske raskt. Også hjelper vi til om det er noen problemer, forteller Limstrand, og legger til:

– Jeg tror de er redd for at de ikke skal mestre det, men mange har blitt tvunget til å bruke data på kontrollrommet. Og det er også mye data og trykking.

Nilsen tror også at alle vil få det til etter noen runder med nettbrettet, spesielt når alt er på plass.

– Så lenge de får ordnet programvaren som gjør at vi kan se hvilke resultater og verdier som ble registrert tidligere, så tror jeg det blir veldig bra, sier hun.

FORBRENNINGSOVN: Prosessoperatør Martin Røberg (t.v.) og prosessoperatør Ranveig Bakken fordeler katalysatormasse i forbrenningsovn i syrefabrikk A. Dette er en av forbedringene de har gjort å senke utslippet fra produksjonen av salpetersyre.

Dagfinn Kolberg

Forskning på utslipp

Selv om det er en av de to eldste syrefabrikkene til Yara, tar fabrikken i Glomfjord stadig skritt mot en grønnere og mer digitalisert verden. I tillegg til nettbrett-prosjektet, er fabrikken med i et forskningsprosjekt for å få utslippene fra produksjonen ytterligere ned.

– Nå har vi nettopp gjennomført fase 3 av forbedringsprosjektet. Det har vært forskning og justeringer på ovnene, ovnskurvene og på massen som er i kurvene. Det har vært en markant redusering av lystgassutslipp til friluft gjennom de forbedringsprosjektene som har vært gjort til nå. Men vi vil fortsatt ha full fokus på forbedringsarbeid videre, forklarer Bakken.

Prosjektet er startet av forskningssenteret i Yara, og Yara-fabrikken i Porsgrunn er den andre fabrikken som er med. De hjelper hverandre og spiller på lag med erfaringene sine for å få ned utslippet.

Under produksjonen av salpetersyre dannes det lystgass som et biprodukt. En gass som er en av verstingene når det kommer til klimagass, og Yara har i mange år jobbet med å rense utslippene.

– Det er veldig viktig for Yara å vise at vi er i stand til å redusere det avtrykket som vi har satt hos oss, gjennom å redusere utslippene våre. Vi ønsker å være den reneste gjødselprodusenten i verden. Det er vi, og det skal vi fortsette å være, sier Hamnevoll.

I løpet av fjorårets høst ble de siste ovnene i syrefabrikkene bygd om for å bedre renseanleggene. Investeringen var i 15 millionersklassen, og reduksjonen av CO₂-utslipp tilsvarer omtrent 130 000 personbiler.

– Vi har klare mål vi må forholde oss til når det kommer til utslipp. Siden vi startet så tidlig med å redusere utslipp, så har vi aldri hatt problemer med å holde oss under de kravene som har blitt stilt. Men vi har ikke ville gitt oss med det. Man skal være stolt av å jobbe her i Glomfjord, mener Bakken.

Med vannkraft fra kraftverket i Glomfjord, er hele produksjonen basert på ren energi. Attraktiviteten en grønn produksjon bringer med seg kan gi flere kroner i kassa, i tillegg til at kunnskapen og teknologien kan bli attraktivt for andre.

– Også tjener vi på det ved at vi ikke trenger å kjøpe så mange CO₂-kvoter lenger. Det her gir pådrag både på miljøet, og det gir pådrag på bunnlinja vår, forklarer Hamnevoll.