Frykter uthuling av norsk lønn
Sjømannsforbundets viktigste kamp er å få politikerne til å innføre ordninger som sikrer norske skip med sjøfolk på norske lønnsvilkår langs kysten og på sokkelen.
Maria Jenset Solevåg, Region Midt-Norge, frykter anbudsspøkelset. Det går utover sikkerheten om bord, og setter press på de ansatte.
Ole Palmstrøm
stig.christensen@lomedia.no
csd@lomedia.no
Statssekretær i Næringsdepartementet, Dilek Ayhan (H) innledet på landsmøtet, men reiste videre før spørsmål og debatt. På spørsmål fra LO-Aktuelt og Maritim Logg om hvilke ordninger regjeringen vil kunne gå inn på, kunne hun ikke si noe konkret.
– Vi vil se alle innspill fra utvalget som har arbeidet med disse spørsmål, svarte hun, men kunne ikke si noe om allmenngjøring vil være aktuelt.
Skattelette
Statssekretæren fortalte forsamlingen at regjeringen har senket skattene fordi næringslivet trenger det.
– Vi har fjernet arveavgiften og redusert formuesskatten, sa hun.
Ayhan påpekte videre verdien av den maritime næringens teknologiske framgang. Hun ville forenkle, få til nyskapning og hadde tro på klyngesenterprogrammet.
Næringen har doblet seg i løpet av de siste ti årene. Den skaffer landet inntekter på 160 milliarder i året og har 100 000 ansatte.
Regjeringen vil utvikle den maritime næring i samarbeid med partene, fortalte Dilek Ayhan, og la til at norsk næringsliv må dyrke sin innovasjonsevne.
Hun var også inne på det økte behovet for kompetent personell. Det er behov for 10 000 nye i maritim næring innen 2020, ifølge en Fafo-rapport.
Nettolønn
Statssekretæren ville styrke den maritime utdanningen og «se på innretningen for nettolønnsordningen for sjøfolkene».
– Det er viktig med skip under norsk flagg. Her har utviklingen gått i feil retning, sa hun. Fartsområdeutvalget hadde kommet med flere omforente forslag, som hun sa, noe hun ville se på.
For øvrig mente hun at sjøfolkene hadde fått en helhetlig lov med rettigheter, som gir arbeiderne sterkere stillingsvern, i 2013.
Maritim klynge
Even Aas, styreleder i Maritimt Forum, mente bevaring og trygging av den maritime klynge i Norge er det viktigste arbeidet til politikerne.
– Vi har levd på og av havet i over tusen år. Dette er vår viktigste næring. Vi hadde ikke fått olje- og gasseventyret uten sjøfolk og den maritime kompetansen vi har opparbeidet oss, konstaterte han.
Løse problemet
Men det er ikke bare for oljenasjonen Norge, men også for globale utfordringer, at den maritime kompetansen er viktig.
– Næringen kan være med på å løse klimaproblematikken, fastslo Aas.
Han mente at det må satses på skole, utdanning og lærlingeplasser, samt at nettolønnen må lovfestes og refusjonstaket fjernes.
Også catering
Mange som hadde mye på hjertet i denne saken. Dessverre var samtlige debattinnlegg rettet til statssekretær Dilek Ayhan (H), som da hadde gått. NIS-utvalgets innstilling og farene med å åpne for NIS på kysten, samt frykten for NIS-omflagging i Color Line, skaper stor bekymring. Det skaper også bekymring at statsministeren under Haugesundkonferansen i 2013, fastslo at hun var for å lovfeste nettolønnen, men at den ikke skulle gjelde for ansatte i catering. Fra både tillitsvalgte i Color Line og i Hurtigruten ble det påpekt at nettolønnen må gjelde for alle.
– Cateringfolk om bord er også sjøfolk, fastslo Anton Abrahamsen fra forbundsstyret.
Han fikk støtte fra hovedtillitsvalgt i Color Line, Ronny Øksnes.
Sikkerhet og anbud
Anbud og sikkerhet var de neste sakene delegatene gjerne skulle hatt svar på fra statssekretæren. Anbudsspøkelset skremmer de fleste som er medlemmer innenfor forbundets fartsområder, ikke minst innenriks fergefart.
– Resultatet er at fergene lider under at billigste anbud er det eneste som gjelder. Det går på bekostning av bemanning, drift og vedlikehold, som igjen setter mange passasjerer i fare hver eneste dag. Dette må landsmøtet og forbundet gjøre noe med, og jeg oppfordrer til at de går videre politisk med dette, sa Maria Jenset Solevåg.
Også om bord på fraktefarten er spørsmålet om sikkerhet en het potet.
– Lav bemanning gir økt risiko for ulykker, sa Trond Skjærvik. Dette måtte departementet få klar melding om.
Også hurtigruten
Anbudsspøkelset truer også ærverdige Hurtigruten. I 2019 venter en ny anbudsrunde. Hovedtillitsvalgt i Hurtigruten og leder i Region Nord, Jørn Lorentzen, ser med bekymring på fremtiden.
– Med den innstillingen som ble overlevert forleden, frykter jeg hva utfallet for våre arbeidsplasser vil bli. Jeg håper at landsmøtet kan være med på å skrive en henstilling til departementet om den reelle frykten for fremtiden til sjøfolkene om bord Hurtigruten, sa Lorentzen.
Dette er en sak fra
Vi skriver om sjøfolk, havfiskere, maritime ledere og ansatte i maritime yrker.
