STIG H. CHRISTENSEN

stig@lomedia.no

CHRISTINE SKÅRBERG DAHL

csd@lomedia.no

Det er mange skjær i sjøen når Sjømannsforbundet krever norske lønns- og arbeidsforhold på norsk sokkel. Skip i det såkalte NOR-registeret har 29 prosent av farten langs norske-kysten. På disse båtene er norsk lønn gjeldende, men problemet er at båter utenfor dette registeret opererer på samme marked med langt lavere lønninger.

Gal vei

Og utviklingen går gal vei. Andelen skip innen NOR-registeret er halvert på ti år. Forbundsleder Jacqueline Smith bekrefter overfor LO-Aktuelt og Maritim Logg at allmenngjøring på sokkelen har vært et krav fra forbundet, men at heller ikke dette er uproblematisk. En fare er at man da flytter transport fra sjø til land. Mange utenlandske trailersjåfører som kjører i Norge går på lønninger vi gjerne forbinder med sosial dumping. I NOR-området skal allmenngjøring være mulig, men ikke på andre områder.

Krav om norsk lønn

Fafo-forsker Sol Skinnarland forteller at EU-forordninger setter en stopper for allmenngjøring, og forskeren stilte spørsmål om det kan være aktuell politikk å jobbe for å endre disse reglene.

Et sentralt poeng i denne sammenheng er at det er knyttet krav om norske lønns- og arbeidsforhold til oppdrag på over 1 million fra det offentlige.

– Men sånn fungerer det ikke, mente Hans Sande, direktør i Norsk Sjøoffisersforbund.

Liberale regler

Lønns- og arbeidsforhold på fartøyer under 650 brt og øykabotasje reguleres av kyststaten. Men i andre tilfeller er det fritt fram for båter i norske farvann å tilby lokale lønninger. Norge fører en åpen politikk når det gjelder frakt langs norskekysten. Konsekvensen av dette er at 57 prosent av skip i dette området opererer under utenlandsk flagg, og i forhold til slike skip er ikke allmenngjøring mulig, ifølge Fafo-forsker Sol Skinnarland.

NIS har ikke slått til

Hans Sande, ville ikke at NIS-registeret skulle gå på bekostning av NOR.

– Flere skip i NIS-registeret utenfor norskekysten vil bety betydelig tap av norske arbeidsplasser, sa han, og la til at det er et brudd på samfunnskontrakten. Hovedformålet med NIS, da det ble innført i 1987, var å opprettholde sysselsettingen av norske sjøfolk, men det har ikke slått til.

Sande var også bekymret for kompetansen til norske sjøfolk. I dag går sjøfolkene på land etter ti år i snitt, og tar da gjerne jobb i maritime klynger. De representerer en viktig kompetanse i disse jobbene, men det er stor usikkerhet om den videre rekrutteringen.

– Hele bredden av skipsbesetningen er viktig for den maritime klynge, sa Sande, som mente at NIS ikke har tilført noe på kompetanseområdet.

8. oktober viktig

Etter et fyldig innlegg av Hans Sande, hvor fartsområdeutvalgets innstiling ble presentert, og etter at endringene i det faglig-politiske handlingsprogrammet var blitt lagt frem for landsmøtet, avrundet Jacqueline Smith seansen. Hun mener at det viktigste for den nye ledelsen og for alle i Sjømannsforbundet vil bli statsbudsjettet, som legges fram 8. oktober. Da kommer svaret på om NIS-utvalgets innstilling virkelig blir et politisk verktøy som næringsministeren har sagt dette skal være, eller ikke.