Christine Skårberg Dahl

csd@lomedia.no

Det er riktig som datteren til Jacqueline Smith sier, at hun er et stykke historie. For åtte år siden ble Smith valgt som den første kvinnelige forbundsleder i Norsk Sjømannsforbund. Og ikke nok med det, hun var også tidenes yngste forbundsleder. Til sammen har hun vært en del av forbundets valgte ledelse i 12 år.

– Det er lenge. Nå synes jeg det er tid for et skifte. I en slik rolle som jeg har hatt de siste årene blir en fort satt. Jeg også. Derfor er tiden moden for å slippe nye krefter til i ledelsen i forbundet. Nye folk med nye ideer som vil bringe arbeidet vårt videre på en god måte, sier Smith, eller Jacqui som mange kaller henne.

Muligheter til sjøs

Jacqui er født i Wyoming i USA. Hun kom til Norge som niåring. Familien bodde først i Stavanger. Da Jacqui var i tenårene flyttet familien til Asker. Veien til Norsk Sjømannsforbund, og forbundets ledelse, kom egentlig ved tilfeldigheter. Etter videregående, og en kort stund på universitetet, var lysten på noe annet større enn forelesninger.

– Jeg var rett og slett skolelei. Sjansen å begynne som croupier på Color Line dukket opp og det fristet, sier Jacqui.

I åtte år jobbet hun som croupier om bord på fergen som opererte mellom Oslo/Kristiansand-Hirtshals og Oslo-Kiel. I denne perioden ble hun også tillitsvalgt for croupierene.

– Da de norske croupierene tok over fra de engelske, hadde vi ingen kollektiv tariffavtale. Alle hadde individuelle avtaler med forskjellig lønns- og arbeidsvilkår. Det eneste som var likt var at vi hadde turnus på to uker på og to uker av, forklarer Jacqui.

Det måtte finnes en mer rettferdig løsning mente hun og kollegene hennes. De tok kontakt med Norsk Sjømannsforbund og ville bli medlem, men Sjømannsforbundet sa nei.

– Dermed gikk vi til LO. LO henvendte seg til Sjømannsforbundet og ved hjelp av dem fikk croupierene en overenskomst i Sjømannsforbundet, sier Jacqui.

Fra Miami til lederstolen

Tillitsvalgtvervet var bare begynnelsen. I 1998 ble Jacqui valgt inn som vara i Sjømannsforbundets landsstyre. Året etter, i 1999, ble hun hyret inn som Sjømannsforbundets representant i Miami, som assistent på forbundets spesialkontor for cruisebransjen. I en periode på tre år pendlet hun frem og tilbake mellom Oslo og Miami. I 2002 ble hun valgt til forbundssekretær under landsmøtet, før hun fire år etter, i 2006 ble valgt ved akklamasjon til forbundets første kvinnelige leder.

– Tiden som forbundssekretær var det som virkelig lærte meg hvordan en fagforening fungerer. Forbundssekretæren er selve limet i forbundet og må ha full oversikt. Vervet lærte meg masse, sier Jacqui.

Da spørsmålet om å overta som leder kom i 2006, gikk hun likevel noen runder. Som mor med eneansvar for den gangen 11-år gamle Monique, betydde det at jobben ville ta mye av tiden.

– Monique har alltid vært veldig selvstendig, så det har gått veldig bra, sier Jacqui.

1. maiengasjement

Etter åtte år som leder har Jacqui utrettet mye. Hun har vært med å omstrukturere forbundet ved å redusere ledelsen fra fem valgte til tre, samt styrke ansattedelen av ledelsen. Hun har sett hvordan arbeidsvilkårene til sjøfolk har endret seg og blitt enda tøffere enn den gangen hun selv seilte, og hun har vært vitne til at konkurransesituasjonen for norske sjøfolk stadig blir tøffere.

– Og det kommer ikke til å bli noe enklere. Kanskje særlig med den regjeringen vi har nå. Mitt råd til dem som skal inn i den nye ledelsen i Sjømannsforbundet er å fortsette å kjempe for den norske sjømann, sier Jacqui.

Det er mye hun er stolt av å ha fått til som leder, men noe er litt mer spesielt.

– Jeg er veldig stolt over at vi har klart å blåse liv i engasjementet rundt 1. mai igjen. Nå legger vi landsstyremøtet til 1.mai, samt ungdomskonferansen, og i år var vi over 80 stykker fra forbundet som deltok. Det er kjempebra, sier hun.

Hun er også veldig stolt av at yngre medlemmer engasjerer seg, og med god støtte fra de med lang fartstid i forbundet.

Til London

Ifølge forbundets vedtekter kan Jacqui som hovedregel sitte som leder i tre perioder, men nå har hun bestemt seg for å «mønstre av» som leder. Det er imidlertid nesten fire år siden hun fikk forespørselen fra ITF (International Transport Fedration) om hun kunne tenke seg å overta som ITF maritim-koordinator med base i London, dersom Stephen Cotton ble valgt til leder av ITF. Gjennom den siste lederperioden hennes, har tilbudet fra ITF blitt nevnt jevnlig. I våres informerte Jacqui forbunds- og landsstyret om sin beslutning, og i juni fikk valgkomiteens leder beskjeden om at hun ikke stiller til gjenvalg som leder på dette landsmøtet. 15. august ble Cotton valgt som ny leder under ITF-kongressen i Sofia, og jobben i ITF er hennes.

– Jeg gleder meg. Det blir spennende. Jeg er overbevist om at jeg kommer med nye innspill og ideer, og ser frem til å komme i gang og bli kjent med dem jeg skal samarbeide med, sier Jacqui.

Hun er ikke i tvil. Valget hennes er helt rett. 25. september takker Jacqui av og 1. oktober tar hun fatt på oppgaven som ITF maritim-koordinator. Men for en travel forbundsleder som ofte reiser jorda rundt i løpet av en arbeidsuke, har ikke flytteplanene helt gått på den mest organisatoriske måten.

– Jeg flytter til London, men har ikke noe sted å bo ennå. Det viktigste blir å komme i gang som ITF maritim-koordinator, så får bopel komme senere, ler hun.