JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Reagerer på skyhøye havneavgifter

Hurtigruten mener de i en årrekke har betalt overpris. Nå blir havnenes regnskaper gått etter i sømmene.
Hurtigruten har betalt mye for å legge til kai oppover langs norskekysten. I vinter stanset rederiet utbetalingene til havnene fordi mente at de ble overfakturert. Rederiet krever nå skriftlige avtaler med havnene før de betaler havneavgiften for 2014, kan Direktør for Maritim Operasjoner i Hurtigruten ASA, Tor Geir Engebretsen, opplyse.

Hurtigruten har betalt mye for å legge til kai oppover langs norskekysten. I vinter stanset rederiet utbetalingene til havnene fordi mente at de ble overfakturert. Rederiet krever nå skriftlige avtaler med havnene før de betaler havneavgiften for 2014, kan Direktør for Maritim Operasjoner i Hurtigruten ASA, Tor Geir Engebretsen, opplyse.

Roy Ervin Solstad

christine.skarberg@lomedia.no

I 2009 kom det en ny havnelov som skulle gjelde for hele landet fra 1. januar 2012. Siden den tid har avgiftsbeløpet til flere rederier økt kraftig. De siste månedene er det Hurtigruten ASA som har frontet dette. Etter utregninger kom rederiet frem til at de i fjor betalte hele 92 millioner kroner i havneavgift. Et beløp som er svimlende med tanke på at enkelte av havnene skipene er innom to ganger i døgnet har de kun et stopp på 15 minutter. Direktør for Maritime Operasjoner i Hurtigruten ASA, Tor Geir Engebretsen, har hatt denne saken under lupen en god stund. Han har måttet tåle masse kritikk fra sinte havneeiere som har dratt det så langt at de har truet i media med å nekte Hurtigruten å legge til kai, siden rederiet inntil videre har innstilt betaling av regningen.

– Nå derimot, har vi fått til en konstruktiv dialog med havnenes interesseorganisasjoner (KS Bedrift og Havneforeningen – red.anm.), og vi opplever å få forståelse for det initiativet vi har startet, sier Engebretsen.

Etter i sømmene

I Havneloven § 25 står følgende:

«Anløpsavgiften skal bare dekke kommunens kostnader ved utøvelse av offentlig myndighet med hjemmel i denne loven med forskrifter, samt kostnader til å legge til rette for sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområde, så langt slike kostnader ikke kan dekkes inn ved betaling for tjenester som ytes i havnen.»

Videre står det at kommunenes hovedoppgave er å tilby rimelig og effektiv infrastruktur. Havnene skal i utgangspunktet ikke tjene penger, bare dekke kostnadene til forsvarlig og nøktern drift av havnene, og vise god forvaltningsskikk. Dette er imidlertid ikke Hurtigrutens opplevelse, kan Engebretsen opplyse. Hurtigruten legger til kai ved 34 havner, to ganger i døgnet, og i vinter startet rabalderet.

– Vi begynte å gå regnskapene etter i sømmene for å få bedre forståelse av hva vi faktisk betalte for. Det ga oss god grunn til å aksjonere. Vi mener at vi opptrer i tråd med loven, og mener at havnene krever alt for mye av oss, fordi de ikke opptrer slik den nye havneloven legger opp til. Vi har etterlyst dialog med havnene slik at vi kan få skriftlige avtaler på plass, der beløpet vi skal betale blir fastsatt, forklarer Engebretsen.

Han legger til at dette handler om helt ordinær forretningsdrift, hvor partene avtaler hva som skal leveres av tjenester og hva som skal betales.

Blitt overfakturert

Hurtigruten har betalt regningene som har kommet fra havnene siden den nye havneloven kom.

Da rederiet informerte om at betalingene inntil videre ikke ville fortsette, ble det reaksjoner blant havneeierne.

– Vi har nylig vært i et møte med KS Bedrift og Havneforeningen, og opplever at de begge stiller seg bak de sentrale juridiske prinsippene vi har lagt frem, og dette har nok nådd ut til deres medlemmer ved de ulike havnene også, for ting synes å ha roet seg noe, forklarer Engebretsen.

Et av de tiltakene Hurtigruten har krevd, for å få presentert saken sin grundig og korrekt, er å be de offentlige havnene om innsyn i deres regnskap. Disse begynner nå å komme til rederiet, og mye kan tyde på at Hurtigruten har betalt overpris til flere av de 34 havnene de legger til ved i flere år.

– Det er mange observasjoner vi har gjort oss etter å ha fått innsyn i regnskapene til flere av havnene. Blant annet har vi registrert at anløpsavgiftene som enkelte havner får inn, går til å dekke store deler av lønnsutgifter til ansatte i havnene og andre utgifter som skal dekkes av vederlagene havnene tar inn. Det mener vi er i strid med havneloven, sier Engebretsen.

Han er klar på at før Hurtigruten betaler havne- og anløpsavgift for 2014, skal skriftlige avtaler med de ulike havnene være på plass, i tråd med god forretningsskikk. Dette har de opplyst ovenfor KS Bedrift og Havneforeningen også, og de opplever å ha fått forståelse for dette. Engebretsen mener at rederiet som hovedregel ikke skal belastes for anløpsavgift. Farleden er normalt et statlig ansvar som havnene ikke skal ta seg betalt for, hvis ikke annet er spesifikt er dokumentert.

– Saken er på langt nær ferdig ennå. Etter vårt syn har mange havner overfakturert oss, og da må vi se på løsningene de kan komme opp med, så dette kommer til å ta tid, sier Engebretsen.

Dette er en sak fra

Vi skriver om sjøfolk, havfiskere, maritime ledere og ansatte i maritime yrker.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse