Tri Nguyen Dinh

tri@lomedia.no

Rederiet krevde over fem millioner i erstatning for tapt inntekt pluss saksomkostninger av Norsk Sjømannsforbund, Norsk Sjøoffisersforbund og Det Norske Maskinistforbund. De vant saken i Tingretten, men tapte på alle punkter da saken ble anket til Lagmannsretten.

Johnny Hansen, forbundsleder i Norsk Sjømannsforbund, er svært tilfreds med avgjørelsen.

– Den Internasjonale Transportføderasjonen (ITF) og de maritime forbund har i flere tiår kjempet for at alle virksomheter skal ha tariffavtaler. Boikott av skip som ikke har det har vært, og er et helt sentralt og viktig virkemiddel. Dommen fastslår at denne praksisen kan fortsette og er derfor prinsipielt svært viktig, sier Hansen.

Bakgrunn

Konflikten startet da tørrlast-skipet «MV Elina B» ankom havnen på Herøya 15. mai 2018. Om bord var et mannskap bestående av 20 filippinere og én ukrainer, ingen hadde tariffavtale. Dagen etter sendte representanten for fagforeningen boikottvarsel til rederiet, med krav om tariffavtale uten at dette ble tatt hensyn til. 18. mai ble det maltaregistrerte skipet boikottet av havnearbeidere på grunn av dette.

Boikotten ble gjennomført i regi av Norsk Sjømannsforbund, Norsk Sjøoffisersforbund og Det Norske Maskinistforbund.

Vant først

Rederiet gikk til sak mot de tre forbundene og vant da Tingretten kom fram til at varslingsfristen på to dager før boikott var for kort.

Forbundene ble idømt erstatning på over fem millioner pluss saksomkostninger på over en million.

Forbundene anket og har nå vunnet saken fullt ut i Borgarting Lagmannsrett i en enstemmig dom. De er også tilkjent saksomkostninger på nesten 900 000 kroner.

Lagmannsretten kom til at varslingsfristen var rimelig og uttaler blant annet at det ikke kan kreves så lang frist at boikott mister sin effektivitet som kampmiddel.

Lovlig boikott

Lagmannsretten fastslår at etter norsk internrett vil en boikott fra en arbeidstakerorganisasjon overfor en bedrift med det formål å oppnå tariffavtale, i utgangspunktet ha et lovlig formål og at det ikke er avgjørende at ingen av arbeidstakerne var organiserte eller hadde fremmet ønske om tariffavtale.

Retten kom også frem til at det var forholdsmessighet mellom forbedringene som tariffavtalen innebar for mannskapet og tapet boikotten påførte rederiet. Dette er et vilkår i boikottloven.

(Saken fortsetter under bildet)

VIKTIG DOM: Dersom denne boikotten hadde vært rettsstridig, så kunne boikott som kampmiddel i Norge langt på vei vært avviklet, mener advokat Terje Hernes Pettersen.

Norsk Sjømannsforbund

Stort økonomisk tap

For rederiet medførte boikotten en lengre forsinkelse i gjennomføringen av kontrakten og et tap på over fem millioner. Dette mente retten var skadevirkninger rederiet «må finne seg i».

Rederiet anførte også at boikotten var i strid med EØS-avtalen. Rederiet var eid av en gresk statsborger, og selskapet registrert på Marshall-øyene. Lagmannsretten var ikke enig i dette og fastslo at EØS-avtalen ikke gjaldt og at rederiet dermed ikke kunne påberope seg de fire friheter.

Viktig dom

Advokat Terje Hernes Pettersen førte saken på vegne av Norsk Sjømannsforbund, og advokat Sigmund Berg førte saken for de to andre forbundene.

– Dette var en klassisk boikott hvor man krever tariffavtale i en virksomhet uten tariffavtale. Jeg påpekte i lagmannsretten at man ser det samme i luftfart med Wizz Air og at det er bred aksept for at man ikke ønsker å ha et slikt arbeidsliv i Norge. Dersom denne boikotten hadde vært rettsstridig, så kunne boikott som kampmiddel i Norge langt på vei vært avviklet. Det er det heldigvis ikke, sier advokat Hernes Pettersen.

Han påpeker også at det innen skipsfart er strengere vilkår enn hva mange tror for å kunne påberope seg EØS-avtalen.

– Rederier organiserer ofte virksomheten slik som i denne saken, med et skipseiende selskap i et skatteparadis utenfor EØS, og skipet registrert under bekvemmelighetsflagg. Dommen viser at selv om man da registrerer skipet i EØS, så kan ikke rederiet påberope seg EØS-avtalen og de fire friheter. Jeg mener uansett ikke at boikotten var i strid med EØS-avtalen også om den hadde kommet til anvendelse, sier Hernes Pettersen.

(Saken fortsetter under bildet)

ADVOKAT 2: Sigmund Berg førte saken for NSOF og DNMF.

Omar Jørgensen

God grunnlag for videre anke

Rederiet er skuffet over resultatet i Lagmannsretten og mener Tingrettens avgjørelse, som anså boikotten som ulovlig, var riktig.

– Vi noterer oss at lagmannsretten har vært i tvil, og ser at lagmannsretten er klar på at de har fraveket uttalelser både i lovforarbeidene og tidligere Høyesterettspraksis hva gjelder varslingsfristens lengde. Det skal normalt gi et godt grunnlag for videre anke til Høyesterett, som er noe rederiet fortsatt vurderer, sier advokat Oddbjørn Slinning som representerer Megisti Shipping Ltd som eier fartøyet.

Rederiet mener at boikott ikke bør være lov når de faktiske lønns- og arbeidsvilkårene om bord i skipet var bedre enn det som er ITFs minimumsstandard, og for øvrig i full overenstemmelse med internasjonale konvensjoner og regler (Maritime Labour Convention og ILO).

Det er således rart at Norge ser ut til å fortsatt tillate boikott i slike situasjoner, mens resten av Europa ikke gjør det, skriver rederiet i en epost til Maritim Logg.

– Tariffavtaler er til for å gi de ansatte bedre betingelser enn det som følger av internasjonale minstestandarder, og lagmannsretten fastslår at de ansatte fikk langt bedre rettigheter med den. Det er en lang tradisjon i Norge på at fagforeninger kan boikotte virksomheter uten tariffavtale. Disse spillereglene må også utlendinger som opererer i Norge forholde seg til. Selskapet som saksøkte forbundene, som var registrert på et skatteparadis i Stillehavet, står selvsagt fritt til å drive lobby for en endring av norsk lov, men jeg tror ikke de finner særlig sympati for synet sitt i det politiske landskapet, svarer Hernes Pettersen på dette.

– Rederiet er også skuffet over at lagmannsretten ikke har vurdert om den forholdsmessighetsvurderingen som skal foretas etter boikottloven skal følge de prinsippene som er trukket opp i EØS-retten. Isteden nøyer lagmannsretten seg med å konkludere med at EØS-retten ikke får direkte anvendelse, for så å foreta en kortbeint vurdering løsrevet fra EØS-retten basert på rettspraksis fra 80- og 90-tallet, avslutter rederiets advokat.

(Saken fortsetter under bildet)

REDERIETS ADVOKAT: Oddbjørn Slinning melder at rederiet vurderer å anke til Høyesterett.

SANDS Advokatfirma