Sjømann: – Et skritt i riktig retning
Statsbudsjettet for 2015 er helt klart på riktig vei når det gjelder nettolønnsordningen og refusjonstaket. Men Norsk Sjømannsforbund ser fremdeles skjær i sjøen.
Hovedtillitsvalgt i Color Line, Ronny Øksnes (t.v), forbundssekretær, Jahn Cato Bakken, og nestleder, Kurt Inge Angell, mener statsbudsjettet er et steg i riktig retning når det gjelder nettolønnsordningen og refusjonstaket, men vil følge nøye med i regjeringens arbeid med ny maritim strategi.
Omar Jørgensen
csd@lomedia.no
I dag klokka 10 la finansminister Siv Jensen, frem sitt første statsbudsjett fra Solberg-regjeringen. Statsbudsjettet inneholder god lesing for norske sjøfolk, som er omfattet av nettolønnsordningen. I statsbudsjettet står det følgende:
«Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er et av de viktigste virkemidlene for å opprettholde operativ maritim kompetanse. Regjeringen foreslår at grensen for maksimal refusjonsutbetaling per sjømann i nettolønnsordningen økes i tråd med forventet prisvekst for 2015».
Tilskuddet for sysselsettingen av sjøfolk økes fra 1.700.000 kroner til 1.802.000 kroner i 2015. Det er en økning på 6 prosent.
Nestleder i Norsk Sjømannsforbund, Kurt Inge Angell, var sammen med hovedtillitsvalgt i Color Line, Ronny Øksnes, og forbundssekretær, Jahn Cato Bakken, under fremleggingen av statsbudsjettet i Stortinget i dag. Han er med på at det er langt hyggeligere lesing enn forbundet hadde fryktet.
– På bakgrunn av tidligere signaler fra partiet Høyre så hadde vi fryktet det verste. Vi er i dag glade for at FrP har fått gjennomslag i regjeringen for å prisjustere nettolønnsordningen, sier Angell.
Lovfeste
I 2015 vil regjeringen vurdere å justere nettolønnsordningen. Dette basert på forslag fra utvalget som vurderer fartsområdebegrensingen. Videre vil departementet arbeide med å følge opp regjeringsplattformens intensjon om lovfesting av nettolønnsordningen.
Taket i nettolønnsordningen har stått på stedet hvil siden 2008, og vært på 198.000 kroner. Ulempen med dette er at det har blitt mindre lønnsomt å bruke norske sjøfolk. Regjeringen ønsker å øke dette taket i takt med prisindeksen til 202.000 per sysselsatt per år.
– Dette er også bra med tanke på at det ikke har vært justeringer her på mange år, så dette er vi veldig glade for, sier Angell.
Skjær i sjøen
Dette til tross, Angell er klar på at det fremdeles er skjær i sjøen. Selv om taket i nettolønnsordningen blir er prisjustert, mener Sjømannsforbundet at det ikke nok i seg selv til å skape ny optimisme i næringen, slik at det blir flere norske sjøfolk i fremtiden. Maritim næring på land trenger flere folk med sjøbasert erfaringskompetanse i fremtiden for å opprettholde og videreutvikle konkurransekraften til hele den maritime næringen i årene som kommer.
– Vi har derfor store forventninger knyttet til arbeidet med regjeringens maritime strategi som skal legges fremt neste år. Norske sjøfolk er en nøkkelfaktor bak suksessen til maritim næring. På den bakgrunn kommer vi i Sjømannsforbundet til å jobbe målbevisst opp mot politikerne. Dette for å sikre norske sjøfolk konkurransedyktige betingelser og i fremtiden, sier Angell.
Riktig retning
Hovedtillitsvalgt Ronny Øksnes i Color Line mener budsjettet er et steg i riktig retning, men leverer ikke i forhold til hva ansatte i Color Line har bedt om.
– Det er helt tydelig at FrP har fått gjennomslag for sin maritime politikk, men jeg hadde håpet at taket ble fjernet helt, og ordningen gjaldt for alle og ikke begrenset seg til sikkerhetsbemanningen. Det er mange hundre arbeidsplasser som står i fare, slår Øksnes fast.
Dette er nettolønnsordningen
Dagens refusjonsordninger for sjøfolk består av to ulike tilskuddsordninger, avhengig av hvilke skip som blir omfattet.
Nettolønnsordningene for NOR-skip
Den såkalte «nettolønnsordningen» gjelder dersom skipet er registrert i NOR og oppfyller kravene til full sikkerhetsbemanning og kravene til opplæringstillinger.
For å kunne kreve refusjon, må rederiene dokumentere at de har et visst antall lærlinger/kadetter på hvert av skipene det søkes refusjon for.
Rederiene søker om å få tilbakebetalt det de trekker i skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for en del av mannskapet.
Tilbakebetalingen er begrenset til kr 198 000 per sjømann per år («taket»).
Omfatter lasteskip, brønnbåter, passasjerskip, slepebåter og skip i petroleumsvirksomhet. I tillegg gjelder ordningen for passasjerskip i utenriksfart i NOR (Color Line) og passasjerskip som betjener strekningen Bergen – Kirkenes (Hurtigruta).
Ordinær/særskilt refusjonsordning for skip i NOR og NIS
Det kan søkes om 12 % refusjon av lønnsutgifter for refusjonsberettiget mannskap lasteskip, passasjerskip og slepebåter som ikke driver i petroleumsvirksomhet.
For brønnbåter og skip i petroleumsvirksomhet gis det 9,3 % refusjon.
Sjøfolkene må oppfylle en del kriterier for skatte- og trygdeplikt til Norge, innbetaling til pensjonstrygden etc.
Er skipet registrert i NOR anses kravet til drift også oppfylt når noen sjøfolk i sikkerhetsbemanningen ikke er refusjonsberettiget.
Er skipet registrert i NIS, må alle i sikkerhetsbemanningen være berettiget refusjon:
NIS-skip som det søkes refusjon for skal ha åtte stillinger om bord dekket av sjøfolk som er skattepliktig til Norge. Stillingene skal minst være skipsfører, overstyrmann, maskinsjef, 1. maskinist, to voksne underordnede og to opplæringsstillinger.
Omfang
Ordningene omfatter til sammen ca 10 000 sjøfolk og pengene, ca 1,6 milliarder, må bevilges hvert år over statsbudsjettet.
Dette er en sak fra
Vi skriver om sjøfolk, havfiskere, maritime ledere og ansatte i maritime yrker.
Flere saker
Dette er nettolønnsordningen
Dagens refusjonsordninger for sjøfolk består av to ulike tilskuddsordninger, avhengig av hvilke skip som blir omfattet.
Nettolønnsordningene for NOR-skip
Den såkalte «nettolønnsordningen» gjelder dersom skipet er registrert i NOR og oppfyller kravene til full sikkerhetsbemanning og kravene til opplæringstillinger.
For å kunne kreve refusjon, må rederiene dokumentere at de har et visst antall lærlinger/kadetter på hvert av skipene det søkes refusjon for.
Rederiene søker om å få tilbakebetalt det de trekker i skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for en del av mannskapet.
Tilbakebetalingen er begrenset til kr 198 000 per sjømann per år («taket»).
Omfatter lasteskip, brønnbåter, passasjerskip, slepebåter og skip i petroleumsvirksomhet. I tillegg gjelder ordningen for passasjerskip i utenriksfart i NOR (Color Line) og passasjerskip som betjener strekningen Bergen – Kirkenes (Hurtigruta).
Ordinær/særskilt refusjonsordning for skip i NOR og NIS
Det kan søkes om 12 % refusjon av lønnsutgifter for refusjonsberettiget mannskap lasteskip, passasjerskip og slepebåter som ikke driver i petroleumsvirksomhet.
For brønnbåter og skip i petroleumsvirksomhet gis det 9,3 % refusjon.
Sjøfolkene må oppfylle en del kriterier for skatte- og trygdeplikt til Norge, innbetaling til pensjonstrygden etc.
Er skipet registrert i NOR anses kravet til drift også oppfylt når noen sjøfolk i sikkerhetsbemanningen ikke er refusjonsberettiget.
Er skipet registrert i NIS, må alle i sikkerhetsbemanningen være berettiget refusjon:
NIS-skip som det søkes refusjon for skal ha åtte stillinger om bord dekket av sjøfolk som er skattepliktig til Norge. Stillingene skal minst være skipsfører, overstyrmann, maskinsjef, 1. maskinist, to voksne underordnede og to opplæringsstillinger.
Omfang
Ordningene omfatter til sammen ca 10 000 sjøfolk og pengene, ca 1,6 milliarder, må bevilges hvert år over statsbudsjettet.
