TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

«Hovedlinjene i norsk arbeidsliv skal fortsette», het det. «Det kommer ikke til å bli store endringer i arbeidsmiljøloven», var løftene fra Høyre og Fremskrittspartiet før valget i fjor høst. Nå kommer sannheten fram, de varsler krig mot fagbevegelsen.

I går lanserte arbeidsminister Robert Eriksson, en rekke tiltak som svekker arbeidsmiljøloven.

Eriksson foreslår:

• å heve grensene for overtid,

• fjerne den kollektive søksmålsretten,

• undergrave likebehandlingsprinsippet i vikarbyrådirektivet

• fjerne hovedorganisasjonens veto når det gjelder arbeidstidsordninger.

Hvert og et av disse forslagene kunne fortjent en kommentar for å illustrere hvordan dette er et angrep på fagbevegelsen, mot det organiserte arbeidslivet og for sosial dumping.

Ett av forslagene føyer seg inn i en større sammenheng. Det er forslaget om å gi ubegrenset rett til midlertidig ansettelse i opptil ett år.

Fra nyttår endret regjeringa permitteringsreglene. Arbeidsgiverperioden ble forlenget fra 10 til 20 dager. Både LO, NHO og en rekke bransjeorganisasjoner i NHO har protestert på endringene. Men partileder Siv Jensen avfeide protestene og vil ikke endre reglene.

I forbindelse med stortingsbehandlingen sa Stein Lier-Hansen i Norsk Industri at permitteringene vil gjøre at norske bedrifter mister viktig kompetanse.

De som opplever virkningene av regelverket daglig er fagbevegelsens organisasjonsarbeider. Organisasjonsarbeider Åge Blummenfelt i Elektroarbeidernes Fagforening i Hordaland, Sogn og Fjordane har daglig kontakt med elektrikere på Vestlandet og kjenner hva som skjer.

Han oppsummerer permitteringsreglene slik i foreningens blad, «Montørforum»: «Det nye regelverket er som skapt for bemanningsbyråene, fordi det er like billig for bedriftene å si opp som å permittere. Ja, egentlig billigere, for under oppsigelsestid kan bedriften forlange at du skal arbeide, det kan bedriften ikke forlange i karantenetiden før permittering».

Da vikarbyrådirektivet kom, førte likebehandlingsprinsippet til at vikarer enten de var direkte ansatte eller innleide fra et bemanningsbyrå fikk krav på samme betaling som de fast ansatte. Det gjorde at det ikke lenger var så lønnsomt for bedriftene å leie inn som tidligere.

Nå endres dette. I tillegg vil regjeringa fjerne det eneste verktøyet som finnes for å få bukt med ulovlig innleie, den kollektive søksmålretten. Nå blir det fritt fram for bemanningsbyråer og arbeidsgiverne. De eneste som nå kan gå rettens vei, er vikaren uten fast jobb, som er utsatt for ulovligheter.

På toppen av dette kommer forslaget om fritt fram for midlertidige ansettelser i ett år. I beste fall vil dette føre til at standard prøvetid blir forlenget fra tre måneder, sannsynligvis vil dette endre normen i arbeidslivet på hva slags ansettelser folk skal ha.

I regjeringserklæringen og partiprogrammene til Høyre og Fremskrittspartiet står det at de ønsker å beholde faste ansettelser som hovedregel i arbeidslivet. Samtidig sier partiene at de vil utvide adgangen til bruk av midlertidige ansettelser.

Den systematiske undergravingen av faste ansettelser som regjeringen har satt i gang, viser at regjeringen ønsker en deling av ansatte i dette landet i et A-lag og et B-lag.