Kristin Margrethe Johansen
Arbeiderlitteraturen og velferdsstaten
Den svenske arbetarlitteraturen prises fordi den har endret Sverige. Kan det samme skje i Norge?
jan.erik@lomedia.no
Svenskene har noe vi ikke har – de har en landsdekkende litteraturpris for arbeiderlitteratur. Ja, de er til og med stolte over både arbeiderlitteraturtradisjonen. Mens hjemme i furet værbitt døde arbeiderlitteraturen med ml-forfatterne på 1970-tallet. Da Dag Solstad konverterte, gjorde resten av det litterære parnasset, inkludert ml-forfatterne, det også. Dessverre.
Lenge leve Karin Sveen, Kjartan Fløgstad og Lars Ove Seljestad, men tre svaler gjør dessverre ingen hel sommer – men for all del: noen enkelte solrike dager er bedre enn vedvarende regnvær.
I går var det 113 år og en dag siden den svenske forfatteren Ivar Lo-Johansson ble født. Og på denne dagen, hvert år siden 1986, blir det i hans by Stockholm delt ut to litterære priser i hans navn. Den ene er det svenske fackets pris – Ivar Lo var høyt skattet i Lantarbetarforbundet og svensk LO – den andre er hans personlige pris.
Førstnevnte pris, som for øvrig vår egen Roy Jacobsen fikk i 1994, ble i går delt ut av LO-lederen Karl-Petter Thorwaldsson, en pris han i etterkant fortalte meg at han var svært stolt over å få dele ut. Sjøl om utdelingen skjedde midt under ishockeyfinalen i OL da nesten hele Sverige sto stille, kom det om lag 150 godt voksne mennesker for å være med på begivenheten.
Ivar Lo-Johansson-prisene for 2014 gikk til litteraturprofessoren og spaltist i Klassekampen Ebba Witt-Brattström, som har et sterkt feministisk perspektiv og fackets Ivar Lo-pris til Susanna Alakoski, den finsk-svenske forfatteren og spaltisten i det svenske fagforeningsbladet Arbete. Hun debuterte med romanen «Svinalängorna» i 2006.
Hva de to prisvinnerne mener om begrepet arbeiderlitteratur, denne litteraturens betydning og Ivar Lo-Johansson som forfatter kan du lese om i en større artikkel i LO-Aktuelt omkring 21. mars. Og veit du ikke en gang hvem de er, er du foreløpig tilgitt – leselysten er på sterk retur, både i Sverige og Norge. Dessverre.
Men veit du ikke hvem Ivar Lo-Johansson er, da er jeg mer usikker på om jeg skal tilgi deg. For Ivar Lo er Sveriges kanskje største arbeiderforfatter, eller proletarforfatter som han sjøl likte å kalle seg. Han ofret både ekteskap og barn for sitt yrke og skrev over 50 bøker i flere sjangre før han døde i 1990. Og om han ikke flyttet fjell, er det relativt samstemt enighet om at han bidro til å endre det svenske samfunnet.
Fram til 1945 levde Sverige med statare, et føydallignende system der svenske landarbeider (statare) var en slags leilendinger, levde under nærmest slavelignende tilstander og fikk lønna utbetalt i naturalier. Arbeidskontrakter eller andre arbeidsregulerende avtaler eksisterte ikke. Leser du bare en to-tre av bøkene til Ivar Lo, skjønner du hvilket jævlig system dette var. I 1945 ble systemet avskaffet. Ivar Lo gis mye av æren for at nettopp dette skjedde.
Et glimrende eksempel på at litteraturen, også den skjønnlitterære, har samfunnsmessig betydning. Og et glimrende eksempel på at arbeiderlitteraturen kan gjøre en forskjell.
Men kanskje er arbeiderlitteraturen mest betydningsfull som politisk stimulans. Hvem kan lese den danske forfatteren Martin Andersen Nexøs roman «Pelle Erobreren» eller samme forfatters «Ditte et menneskebarn» uten en gang for alle å forstå at samfunnet er klassedelt, at dette ikke er en naturlov – men menneskeskapt – og framfor alt når det gjelder all Nexøs litteratur: det er mulig å gjøre noe med klasseforskjellene.
Men det krever politisk mot, det krever engasjement, det krever at du står opp om morran, viser en solidarisk holdning og ikke et sekund tviler på at de fattige er like verdifulle mennesker som de rike, at kvinner fortest mulig må likestilles med menn – på alle felter av samfunnet, også det økonomiske.
Arbeiderlitteratur er noe annet i dag enn i forrige århundre. Likevel skylder svensk, dansk og norsk arbeiderbevegelse forfattere som Ivar Lo-Johansson (Moa Martinson, Eivind Johnson, Sara Lidman med flere), Martin Andersen Nexø og Rudolf Nilsen (Nordahl Grieg, Kristoffer Updal med flere) en stor takk for deres bøker.
Den nordiske velferdsstaten ville neppe vært det den er uten arbeiderlitteraturen.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer