EVA LER NILSEN

eva.ler.nilsen@lomedia.no

Helt siden Solberg-regjeringen la fram sin politiske plattform, har vi visst det: Regjeringen vil åpne for en generell adgang til å ansette folk midlertidig. Det er en viktig del av deres arbeidslivspolitikk. Men at arbeidsminister Robert Eriksson helt i innspurten av høringsrunden skulle kringkaste sine konklusjoner, kom overraskende på mange. Og det provoserte nok enda flere.

Før sommeren sendte arbeidsministeren sitt forslag til ny arbeidsmiljølov ut på høring. Fristen for å svare er i morgen. Men allerede i begynnelsen av denne uka kunne arbeidsministeren love at det, uavhengig av høringssvarene, vil bli flere midlertidig ansatte. Trolig var dette statsrådens «svar» til fagbevegelsen. Eriksson har nemlig ikke vært særlig imponert over at de ansattes organisasjoner skulle arrangere en landsomfattende politisk streik mot ny arbeidsmiljølov i går, altså to dager før høringsfristen går ut.

Regjeringen og fagbevegelsen står steilt mot hverandre og er svært uenige om virkningen av midlertidighet. Robert Eriksson hevder det er et viktig virkemiddel for å få folk inn i arbeidslivet. Han kaller det et springbrett, blant annet for grupper som av ulike årsaker har problemer med å komme seg i jobb. Dette belegger ministeren med undersøkelser som viser at to av tre midlertidig ansatte ender opp med fast jobb. Fagbevegelsen trekker fram andre undersøkelser. Fra LO-hold hevdes det at det ikke finnes dokumentasjon på at midlertidige stillinger bidrar til flere arbeidsplasser. Derimot viser de til internasjonal forskning og rapporter fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, som påpeker sannsynligheten for at faste ansettelser vil erstattes av midlertidige dersom lovverket åpner for det.

Med midlertidige stillinger kan det riktignok være lettere for noen å komme raskt inn i arbeidslivet, men det er også lettere å rase fort ut igjen. Et frislipp av midlertidige ansettelser er spesielt betenkelig når man ser at den useriøse delen av arbeidslivet brer seg til stadig nye bransjer. Det har vi nylig fått illustrert med Lime-skandalen. Som midlertidig har du få rettigheter, dårlig vern mot usaklig oppsigelse, økonomisk utrygghet, du er uten mulighet til å få lån og det er vanskelig å planlegge livet.

Å forsvare faste ansettelser er av fagbevegelsens viktigste oppgaver. For å komme regjeringen i møte, har LO svelget en kamel og foreslått å heller øke perioden for prøvetid. I dag er den på seks måneder. LO skriver i sitt høringssvar til regjeringens lovendringsforslag at de ser for seg en forlengelse på inntil tre måneder. De hevder at dette vil være et godt alternativ til å tillate mer midlertidighet. LO hevder at lenger prøvetid vil lette adgangen til arbeidslivet for ungdom og utsatte grupper, at det vil gi arbeidsgivere mindre risiko når de skal ansette, men at det samtidig ikke svekker hovedregelen om at fast ansettelse er det som gjelder.

Robert Eriksson har allerede avvist LOs forsøk på et kompromiss. Han mener det blir som å sammenligne epler og pærer, siden det vil være helt andre vilkår for å si opp folk i prøvetiden sammenlignet med å ha folk tidsbergrenset ansatt. Med det avslører han jo at det ikke er ønsket om å få folk fast ansatt som er statsrådens motivasjon for å endre loven.

Jeg er spent på fortsettelsen. I pressemeldingen sin denne uka skriver Robert Eriksson at han vil spille på lag med fagbevegelsen. Det ser ut til å være tomme ord.