Colourbox.com
Bedriftsforsamlingen – et organ uten betydning?
Det er grunn til å reise spørsmål om bedriftsforsamlingen er blitt en kompliserende ordning uten betydning. Styret står i sentrum, og behandlingen i bedriftsforsamlingen blir sandpåstrøing i etterkant. Bør ordningen legges ned eller endres?
frifagbevegelse@lomedia.no
Ansattes rett til å velge medlemmer til styrer og bedriftsforsamling er en viktig del av det norske medbestemmelsessystemet. Ordningene ble innført i 1972, og skulle sikre de ansatte mulighet til å påvirke beslutninger som ble fattet i eiernes organer. I dag vet vi en del om betydningen av representasjon i styret, men hva med bedriftsforsamlingen? Bidrar den til økt bedriftsdemokrati?
I et nylig avsluttet prosjekt fra Fafo har vi forsøkt å se på om bedriftsforsamlingen er et organ der eierne fatter viktige beslutninger. Bedriftsforsamlingen er plassert mellom generalforsamlingen og styret. I løpet av 1970-tallet ble regler som sikret de ansattes rett til å velge styrerepresentanter, innført i flere europeiske land. Men det var bare i Norge det også ble etablert bedriftsforsamlinger. Alle selskap med mer enn 200 ansatte har plikt til å opprette en slik forsamling. ⅔ av medlemmene velges av generalforsamlingen og ⅓ velges — som ved styrevalg — av og blant de ansatte. Bedriftsforsamlingen velger styret, og skal ellers føre tilsyn med styret og administrasjonen, samt fatte beslutninger i særlig store saker.
Bedriftsforsamlingen har altså en god del formell makt. Hvis den finnes. I 1988 ble det gjort endringer i aksjeloven som åpnet opp for at selskapet kunne inngå en avtale med de ansatte (eller fagforeninger som omfatter ⅔ av de ansatte) om å avvikle bedriftsforsamlingen. Til gjengjeld fikk de ansatte rett til å velge et ekstra styremedlem (eller to observatører). Men ingen vet hvor mange som har inngått en slik avtale, eller om de ansatte har fått den ekstra representasjonen de har krav på.
Målt etter offentlig oppmerksomhet og en mengde gjennomførte nettsøk synes det som om bedriftsforsamlingen er i ferd med å bli en sjeldenhet. Og der de finnes ser det ut som om forsamlingen har liten betydning som redskap for eierstyring. Bedriftsforsamlingen betegnes som en litt kompliserende ordning, men i det store bildet uten betydning. Valg av styret blir litt mer omstendelig, men eierne, og særlig de store eierne, får det uansett som de vil. Dette gjelder også for bedriftsforsamlingen som et redskap for makt eller innflytelse: Store eiere, så vel som administrasjonen, kan bruke bedriftsforsamlingen i sin strategi, men det er ikke bedriftsforsamlingen i seg selv som er viktig.
Eiersammensetning er et viktig stikkord. I selskap med mange og aktive eiere, kan forsamlingen ha en funksjon som et møtepunkt eller en talerstol for enkelte. På den andre siden understrekes det at eierne fortrekker direkte kontakt med styret eller administrasjonen. Mulighetene for å påvirke de viktige beslutningene blir derfor små. Flere har også påpekt at bedriftsforsamlingen kan føre til et uheldig forhold mellom ansvar og innflytelse. Det er styret og styremedlemmene som sitter med ansvaret, selv om bedriftsforsamlingen er gitt innflytelse. Bedriftsforsamlingen kan stoppe viktige vedtak, men det gjøres svært sjelden eller aldri.
På spørsmål om bedriftsforsamlingens betydning som en del av det bedriftsdemokratiske regelverket, er det et samstemt bilde som trer frem fra eierne: Ansattes representasjon i styret er en viktig ordning med positiv effekt for selskapene, men bedriftsforsamlingen har ingen betydning.
Noen av aktørene er sterke motstandere, mens andre har et mer avslappet forhold til ordningen: Den har liten nytte, men gjør heller ingen skade. Andre peker på at dersom bedriftsforsamlingene skal opprettholdes, må de gjøres mer viktige.
Tillitsvalgte må foreta strategiske vurderinger og sørge for å være utnytte alle muligheter for å være tilstede i de fora som fatter de viktige beslutningene. Som utgangspunkt for en analyse av bedriftsforsamlingens betydning gir sitatet «vi må være der makta er», grunnlag for å stille to spørsmål: 1) Har bedriftsforsamlingen makt — fattes det beslutninger med betydning for de ansatte arbeidsforhold og hverdag? Og 2) Er de ansatte representert i bedriftsforsamlingen, og hvilken innflytelse har de der?
De ansatte er representert i bedriftsforsamlingene der slike er etablert, men hvorvidt de har innflytelse er et spørsmål om hva som foregår i organet. Bedriftsforsamlingen var en del av en større bedriftsdemokratisk reform, men etableringen var også koblet til mer generelle idealer om demokrati og forholdet mellom selskap og samfunn. Gjennom å trekke flere aktører inn i styringen av selskapet kan beslutningene forankres bedre, og samfunnets interesser kan spille en viktigere rolle. Bedriftsforsamlingen ble innført i en annen tid, med andre idealer for hvordan — og hvem — som skulle styre selskapene. Og ikke minst — i en tid hvor både selskapsstruktur og eierskap så annerledes ut.
I dag er flertallet av ansatte i privat sektor ansatt i et selskap som inngår i et konsern. Ansatte har også rett til å kreve representasjon i morselskapets styre og eventuelle bedriftsforsamling. Muligheten til å påvirke fra posisjoner lenger ned i konsernene har blitt vanskeligere, og avstanden til eierne større. Dette tilsier økt oppmerksomhet om de ordninger og posisjoner som gir rett deltakelse i eiernes organer.
Endringer til tross, hensikten med ordningen er tidløs: De ansatte har en demokratisk rett til å påvirke beslutningene med betydning for deres arbeid og liv. Fafo er nå i ferd med å starte et nytt prosjekt som skal gå dypere inn i bedriftsforsamlingens plass i bedriftsdemokratiet. Kort sagt: Er bedriftsforsamlingen gått ut på dato som redskap for ansattes innflytelse, eller er det bruken av ordningen som må oppdateres?
Notatet ‘Bedriftsforsamling – pleie eller plikt?’ finnes på Fafos hjemmeside (http://www.fafo.no/pub/rapp/10190/index.html). Prosjektet var finansiert av KLP.
De ansatte har en demokratisk rett til å påvirke beslutningene med betydning for deres arbeid og liv.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo
Nå skal norsk laks erobre India: – En «game changer»
Kathrine Geard