«Belgia lammes av streik»

Da har de tre landsorganisasjonene varslet streik, generalstreik som det heter (som ikke bare er for generaler) og som kan ramme hele landet. Brussel Airlines har avlyst de fleste av sine flygninger, skoler lukker, tog og busser stopper og også deler av politiet er omfattet.

Først var det bare de røde (FGTB-sosialister) og de blå (CGSLB-liberale) som ville streike. Nå har også de grønne (CSC-kristne) sluttet seg til etter et brudd med arbeidsgiverne i forhandlingene om en ny toårig «interprofesjonell» avtale, det vil si et samlet oppgjør. Striden står blant annet om den frie lønnsramma utover indeksreguleringen av lønn.

Et slags teknisk beregningsutvalg mener at det kun er 0,8 prosent fordelt over to år som står til partenes rådighet. Det kan brukes på lønn eller andre forbedringer i tariffavtalene, men utover det vil ikke arbeidsgiverne bevege seg. Men dette kommer på toppen av en lovbestemt indeksering som sikrer kjøpekraften. Inflasjonen er ventet å ligge på to prosent årlig.

Men 0.8 prosent over to år er ikke tilstrekkelig, mener fagforeningene som hevder det er plass til 1,4-1,8 prosent over to år. Dermed blir det streik 13. februar som vil merkes av folk flest, særlig innenfor transportsektoren siden både tog, busser og flygeledere er tatt ut.

• Her kan du melde deg på nyhetsbrevet til LO-kontoret i Brussel.

Årets hovedoppgjør om lønn har pågått en tid i Belgia. Som i Norge er det en ny toårig avtale som skal på plass, og som i hovedsak dreier seg om hvilken lønnsutvikling partene kan bli enige om. Belgia har en egen konkurranselov som sier at lønnsutviklingen ikke skal overstige den som finner sted i naboland som Tyskland, Frankrike og Nederland. Nå foreligger det tall for dette som sier at den i snitt blir 5,6 prosent, 6,0 prosent i Tyskland, 6,9 prosent i Nederland og 4,6 prosent i Frankrike i de kommende to årene.

Belgia har en automatisk indeksregulering hvor man mener at inflasjonen i snitt vil bli 3,8 prosent. Arbeidsgiverne synes rammen er stor nok, fordi den innebærer en liten reallønnsvekst. Belgia er for tiden «uten» regjering, siden det største partiet forlot den i protest mot FNs avtale om immigrasjon. N-VA heter partiet og er landets største med fotfeste i delstaten Flandern. Det er ganske så fremmedfiendtlig, og ser for seg et fritt Flandern uten kongehus en gang i framtiden .

Men til tross for det, tok regjeringen initiativ sist uke for å få partene tilbake på sporet. En streik, selv om den kun varer én dag, vil koste landet dyrt. Men møtet hadde ingen effekt, og landets fungerende arbeidsminister ber partene om å treffes igjen etter streiken. Han advarer mot at Belgia blir splittet i delstater dersom man ikke blir enige. Utover det avviser han alle krav om endringer i konkurranseloven som ble strammet inn av regjeringen i 2017.

Den konservative regjeringen står ikke høyt i kurs hos lønnsmottakerne siden den har foreslått en hevet pensjonsalder, gjort det vanskeligere å gå ut på førtidspensjon og strammet inn ledighetstrygden. Blant kravene som det streikes for er:

• Betydelig lønnsøkning.

• Endring av konkurranseloven som setter rammer for lønnsoppgjøret.

• Økt minstelønn til 14 euro per time eller 2.300 euro per måned (ca 140/23.000 norske kroner).

• En ungdomslønn som er stor nok til å «starte» livet.

• Et arbeidsliv med mindre press og som kan utføres, færre midlertidige kontrakter og en bedre balanse mellom arbeids- og privatliv.

Det streikes også for pensjonistene som bør få en netto pensjon på 1.500 euro (15.000 kroner), at pensjonen utgjør 75 prosent av en gjennomsnittslønn, en mulighet for førtidspensjon fra 55 år, lik lønn for likt arbeid, en styrket offentlig sektor og mer fornuftig prising av vann, gass og strøm. Til slutt kreves en skattereform som legger byrden på de rikeste samt de store selskapene.

Belgierne skal velge den 26. mai, både nasjonalt og europeisk. Da kan det bli en ny regjering å forholde seg til. Sist tok det 541 dager å danne en ny regjering. Det kan bli vanskelig denne gangen også.