Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

Mange mistet strømmen i lange perioder. Mandag morgen var det i Nord Trøndelag Elektrisitetsverks (NTE) område alene fortsatt 5000 strømkunder som var uten strøm. NTE sendte ut en pressemelding der de kunne fortelle at 150 medarbeidere og tre helikoptre var sett inn i feilretting. Det var fortsatt strømløst i Røyrvik kommune og Lierne og Namsskogan.

NTE har mottatt mange bekymringsmeldinger fra blant annet strømløse gårdbrukere.

Takket være trofaste linjemontører som trosset vær og vind, og tålmodige kunder som også hjalp til med å lokalisere feil, ble konsekvensene langt mindre enn de kunne ha vært. Mandag morgen hadde 95 prosent av kundene til NTE strøm og 12000 kunder fikk tilbake strømmen i løpet av søndag/natt til mandag.

Sårbarheten i strømnettet, når været rammer slik det gjorde i helgen, åpner også for spørsmål rundt beredskapen. NTE innkalte tidligere i høst tillitsvalgte i selskapet til drøftingsmøte i forbindelse med at de ønsker å si opp dagens vaktordning og erstatte denne med en annen beredskapsordning. Dette på toppen av blant annet nedbemanninger, omorganiseringer og fjerning av tjenestepensjonen. Kort sagt, NTE ønsker å spare penger. Blant annet for å kunne gi eieren, Nord Trøndelag fylkeskommune, høyere utbytte.

I energisektoren har de to største tariffavtalene, også den NTE følger, bestemmelser om vakt/beredskap. Partene er enige om at det skal være en vaktordning i selskapet hvor arbeidstakere har plikt til å delta, en såkalt hjemmevaktsordning.

Når NTE vil bytte ut denne ordningen med en annen beredskapsordning vil den, ifølge EL & IT Forbundet, være basert på frivillig deltagelse. Bedriften kan derfor ikke forvente at noen responderer, eller reagere med eventuelle negative sanksjoner eller reaksjoner på de av de ansatte som eventuelt ikke responderer.

I forslaget til den nye vaktordningen hevder selskapet at de ønsker å styrke beredskapen, i forhold til dagens ordning. EL & IT Forbundet er av en annen oppfatning.

EL & IT Forbundet betrakter forslagene til ny beredskapsordning som først og fremst en spareordning der bedriften kvitter seg med avspaseringsdager, opphever plikten, men gjeninnfører den i den nye ordningen. I forslaget til den nye frivillige ordningen mer enn antydes det at man ønsker garantier for at de ansatte møter opp.

God beredskap må nødvendigvis koste penger for at samfunnet til enhver tid skal være forberedt når vær, ulykker og andre uforutsette hendelser truer livsviktig infrastruktur, liv og helse. Frivillighet er vel og bra, men kan ikke erstatte vaktordninger, som innebærer plikt, men som samtidig er regulert av tariffavtaler der ansatte får en avtalt kompensasjon for å være tilgjengelige i vaktperioden.

Forpliktende ordninger er en garanti for at det alltid vil være noen der ute som stiller opp når ulykken inntreffer. Å tro at en beredskap basert på frivillighet og «gratis» innsats er like bra, er i beste fall naivt.

Ledelsen i NTE bør nå benytte anledningen til å skrote forslaget om ny beredskapsordning.