Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Dette begravelsesritualet kunne vært skrevet om stipendordningene forfattere her til lands nyter godt av fordi vi holder opphavsrettsordningen høyt. Men mer om det senere.

I påsken døde Gabriel García Márquez, en av vår tids betydeligste forfattere. Få forfattere har gjort mer for å bidra til en leveligere hverdag og et håp om en bedre verden for fattigfolk i Sør-Amerika enn nettopp han. Colombia, hans hjemland, svarte med tre dagers landesorg.

Miguel de Cervantes (forfatteren av Don Quijote); William Shakespeare og Garcilaso de la Vega (peruansk forfatter og historiker – ekspert på amerikansk urfolkshistorie) døde samme dag i 1616 – nemlig 23. april, altså i dag for 398 år siden. Visste du det?

Well, never mind, som havet – og vår egen poet Jan Erik Vold – sier.

Men storyen er sånn at blant annet av ovennevnte grunn markerer i dag mer enn hundre land på kloden verdens bok- og opphavsrettsdag, også kalt verdens bokdag. Det er ikke en pussighet boknerder har funnet opp, men ble vedtatt av UNESCOs generalforsamling i 1995. Bokas dag har altså FN-mandat, noe for eksempel flere internasjonale kriger totalt har manglet. God Bless America!

I Norge er bokdagen feiret siden 1997 og markeres på bibliotek, skoler og i bokhandlere. Målet er å markere bokas rolle i samfunnet, intet mindre.

I Norge er vi snille med boka. Skiftende regjeringer stiller seg bak at millioner av kroner på ett eller annet vis går til årlige forfatterstipender. Gjennom opphavsrettsordninger som kopi- og bibliotekvederlaget, penger som forfatterforeningene forvalter på vegne av medlemmene fordi bøkene deres blir kopiert på skoler og i det øvrige offentlige rom og utlånt gratis i landets biblioteker, får hundrevis av norske forfattere penger til å skrive nye bøker.

Dette kretsløpet – forfatterstipendene – som er tuftet på prinsipiell opphavsrettspolitikk og kulturpolitisk kunnskap, bidrar til at det stadig fødes ny litteratur her til lands. Til glede for store og små, til glede for Kong Salomon og Jørgen Hattemaker. Det er snart bare Jo Nesbø og en håndfull andre som klarer seg uten.

Bokas verdi utover den kommersielle er ubestridt. Derfor er det all grunn til å gratulere med dagen. Og vente med nekrologene.

Har du lest «Kimen» av Tarjei Vesaas eller en annen skjellsettende bok i din ungdom, veit du hva jeg snakker om. Da trenger du strengt tatt heller ingen bokas dag. For oss er hver dag en bokas dag, og en dag uten ei bok en meningsløs dag.

Hver bok rommer en hel verden, et unikt univers. Reisen i bøkenes verden kan også være en klassereise, men er oftere rikere enn en flytur til Japan eller Australia.

Márquez er dessverre død – men ikke boka. Dør boka, dør verden! Lenge leve boka!